Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Rektor Cathe Frankrig ved Kirkebygda skole i Enebakk lyste ut to stillinger. Etter to utlysninger fikk hun ansatt én person med formell kompetanse på plass. Fjerdeklassingene i bakgrunnen heter (fra venstre): Andreas Larsen Olafsen, Ester Aninwaa, Leander Aspedahl Skjørsether og William Dørmænen Frankrig. Foto: Ida von Hanno Bast
Rektor Cathe Frankrig ved Kirkebygda skole i Enebakk lyste ut to stillinger. Etter to utlysninger fikk hun ansatt én person med formell kompetanse på plass. Fjerdeklassingene i bakgrunnen heter (fra venstre): Andreas Larsen Olafsen, Ester Aninwaa, Leander Aspedahl Skjørsether og William Dørmænen Frankrig. Foto: Ida von Hanno Bast les mer

Utdannelse

Mer undervisning uten godkjent utdannelse

Andelen undervisningstimer gitt av lærere uten godkjent utdannelse har økt i flere år på rad. – Jeg er ikke fornøyd, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Ifølge Utdanningsdirektoratets statistikk sto lærere uten den formelle kompetansen i orden for 4,5 prosent av undervisningstimene i grunnskolen i skoleåret 2016/2017. Andelen året før var fire prosent.

Det har vært en mindre økning alle årene fra skoleåret 2013/2014.

Forrige skoleår var det 3958 av i alt 67.393 ansatte i grunnskolen som hadde kompetansemangler. Det tilsvarer 5,9 prosent av de ansatte og er opp fra 5,3 prosent i 2015/2016.

Det er Finnmark og Nordland som har flest i lærerjobb med mangler i den formelle utdannelsen. Hordaland og Vest-Agder er i motsatt ende. 

Vanskelig

Skoler innenfor pendlersirkelen rundt Oslo har også problemer.

– Det er bra her, sier fjerdeklassingen Andreas Larsen Olafsen. 

Hans rødmalte Kirkebygden skole ligger idyllisk til i Enebakk i Akershus, 45 minutter fra Oslo. Utearealene er rause.

Men rektor Cathe Frankrig har hatt vansker med å rekruttere lærere med papirene på plass.

– I vår lyste vi ut to stillinger. Etter annen gangs utlysning fikk vi ansatt én med kompetansen i orden. Flere søkte, men de valgte til slutt andre skoler, sier hun.

– Hva tror du er grunnen – Enebakk er tross alt ganske nær landets største arbeidsmarked?

– Det lurer vi også på. Kanskje skyldes det kommunikasjonene. Vi har ikke jernbane, det går én buss i timen til Oslo. Men når lærere først begynner, blir de her, sier hun.

Frankrig har styrt skolen med 180 elever og 19 lærere i ti år. Gjennom årene har hun måttet ty til flere ulike grep for å sikre staben:

– Vi har flere ganger tilbudt folk fast jobb under forutsetning at de fullfører nødvendig utdannelse i løpet av en viss tid fremover. Det har de gjort. Av hensyn til både foreldre og elever vil vi jo helst ha ansatte med den rette kompetansen, sier Cathe Frankrig.

Uro

Nå er rektoren litt urolig for lærersaker og -utspill fra begge sider av den politiske midtstreken. Frankrig tviler på om regjeringens vedtatte mål om at alle lærere skal ha femårig mastergradsutdannelse vil hjelpe på rekrutteringen til yrket.

Ap-leder Jonas Gahr Støres løfte om at hans side skal skaffe skolen 3000 nye lærere er like problematisk.

– Hvor skal han ta dem fra, spør Frankrig.

– Har du forresten hatt lærere som har sluttet i skolen og gått over i andre jobber?

– Ja, én. Han gikk til bilbransjen og tjener nok bedre der, sier rektoren ved Kirkebygden skole.

– Ikke fornøyd

– Jeg er ikke fornøyd. «Gullstandarden» i norsk skole må være lærere med kompetansen i orden og som selv har fått undervisning i fagene de skal lære bort. Vi har varslet tiltak for å få kommunene til å arbeide aktivt med rekruttering. Både lovregulering og annet er aktuelt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). 

Ifølge statsråden er det likevel usannsynlig at man noensinne kommer helt bort fra at det benyttes vikarer her og der som ikke har formell kompetanse på plass.

– Men hvorfor øker andelen i grunnskolen som mangler den formelle kompetansen?

– Det vet vi ikke. Men det er lett å tenke seg at noe kan skyldes de 6000 lærerne i videreutdannelse, sier Røe Isaksen. 

Feil ende

– Det lyder veldig hult når regjeringen stadig sier den satser på økt kompetanse samtidig som det blir flere uten den rette utdannelsen i skolen, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Han mener regjeringen begynner i feil ende når den samtidig gjør det vanskeligere å bli lærer.

Kravene til karakterer i norsk og matematikk fra videregående skole for å komme inn på lærerutdannelse er skjerpet, og etter hvert skal alle lærere ha mastergrad. Samtidig er det stilt sterkere krav til videreutdannelse til dem som allerede er i yrket.

– Hva mener fagforbundet trengs for å bedre situasjonen?

– Vi har etterlyst større frihet til å bruke lønn som rekrutteringsvirkemiddel. Et annet problem er at mange utdannede slutter. Det er nå 40.000 utdannede lærere som ikke arbeider i yrket. Flest slutter etter få år. De oppgir de får for lite tid til å følge den enkelte elev, og til egen faglig utvikling. De er også opptatt av at det nå er for mange elever per lærer, sier Steffen Handal.

Andre krav

Det er nå spesifikke ekstrakrav til lærere som skal undervise i sentrale fag som norsk, matematikk og engelsk. 

Disse lærerne skal i tillegg til å oppfylle det generelle kompetansekravet ha 30 studiepoeng i det aktuelle faget på barnetrinnet, og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. 30 studiepoeng tilsvarer et fullt semester.

Ifølge Utdanningsdirektoratet siste tall mangler 8800 av lærere som underviser i norsk, 11.400 som underviser i matematikk og 11.000 av lærerne som underviser i engelsk studiepoeng etter disse kravene. 

Videregående

Ifølge SSB og Utdanningsdirektoratet er det nå i alt rundt 81 prosent av lærerne i videregående skole (vgs.) som har universitets- eller høyskoleutdannelse og dessuten fyller tilleggskravene til pedagogisk opplæring.

Av de 19 prosent med mangler i formell utdannelse har 7,3 prosent kun videregående skole eller lavere.

Utdanningsdirektoratet viser til separate undersøkelser som peker mot at yrkesfag i videregående skole har klart flest lærere som ikke fyller kravene til kompetanse. Det er blant halvdelen av vgs-elevene som velger yrkesfag at frafallet underveis er størst. 

– Jeg mener vi har varslet skarpere lut. Med yrkesfaglærerløftet er det stipender for å få flere til å ta pedagogisk utdannelse. Så vil vi ha lærere her som også har praksis fra yrkene, sier statsråd Røe Isaksen.  

 (Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Skole Lærere Stortingsvalget 2017 Utdanningsdirektoratet Torbjørn Røe Isaksen Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer