Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Julie Ane Ødegaard Borge jobber i Raftostiftelsen og har skrevet doktorgrad om skolevalg. Foto: Eivind Senneset
Julie Ane Ødegaard Borge jobber i Raftostiftelsen og har skrevet doktorgrad om skolevalg. Foto: Eivind Senneset les mer

Utdannelse

– Mye av skolevalget er rettet mot å sosialisere ungdom inn i en norm som sier at det er viktig å delta i valg, men som ikke sier hvorfor

Skolene må motivere ungdom til å stemme av andre grunner enn plikt, mener Julie Ane Ødegaard Borge som har skrevet doktorgrad om skolevalget.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Det er rekordstor påmelding til årets skolevalg som avholdes mandag og tirsdag 4. og 5. september. Arrangør Norsk senter for forskningsdata melder om mer enn 192.000 elever og 385 skoler på deltagerlisten i det 16. skolevalget i rekken.

Undervisningsrådgiver Julie Ane Ødegaard Borge i Raftostiftelsen disputerte i fjor med doktorgrad om skolevalg ved Universitetet i Bergen.

Julie Ane Ødegaard Borge

Navn: Julie Ane Ødegaard Borge

Alder: 34

Stilling: Undervisningsrådgiver i Raftostiftelsen

Aktuell: Har skrevet doktorgrad om skolevalg, som avholdes over hele landet mandag og tirsdag.

Vis mer

1. Hva slags rolle spiller skolevalget?

– Én ting er selve stemmegivningen og resultatet, der man får innblikk i de politiske preferansene til unge på videregående skole. Det er også en viktig del av demokratiopplæringen i skolen, og en arena der elevene får møte politikere. 

2. Hva slags effekt har det?

– I forskningen min har jeg sett på hvilken rolle skolevalget spiller i å motivere unge til å delta i valg og i politikken. Å stemme i skolevalget har en signifikant positiv effekt: Førstegangsvelgere i andre og tredje klasse på videregående som stemte ved skolevalget i 2013 hadde økt stemmevilje ved stortingsvalget en uke senere. Skolevalget har høy oppslutning, med rundt 80 prosent deltagelse, og det er ikke så rart når elevene blir fulgt av lærerne dit de skal stemme. Men skolene har en jobb å gjøre når det kommer til å motivere ungdom til å delta av andre grunner enn at det er noe alle gjør.

3. Er det noe i demokratiopplæringen i skolen som kan bedres?

– Hvor mye tid har du? Mye av demokratiundervisningen i dag er knyttet til teori om demokratiet: Elevene lærer om antall representanter på Stortinget, antall politiske partier og hva som skiller dem. Men kanskje er det ikke det som motiverer de unge til å delta i demokratiet. Mye av skolevalget er rettet mot å sosialisere ungdom inn i en norm som sier at det er viktig å delta i valg, men som ikke sier hvorfor. Opplæringen kan med fordel være erfaringsbasert, der unge blir inkludert i politiske prosesser med for eksempel kampanjer i sosiale medier som lar dem påvirke og bli hørt som medborgere.

4. Bør 16-åringer få stemmerett?

– Flere argumenterer for at det hadde vært enklere å få 16-åringer til å delta i valg enn dagens førstegangsvelgere, som er mellom 18 og 21 år. Forskning på forsøksprosjekter med 16-årige velgere har vist at deltagelsen har vært vel så høy i denne aldersgruppen som andre. Mange over 18 år har gjerne akkurat flyttet hjemmefra og har en rekke ting å finne ut av. Da kommer valg et stykke ned på listen.

5. Hva slags rolle spiller resultatet i skolevalget?

– Skolevalgresultatene kommer en uke før stortingsvalget og predikerer tradisjonelt godt noen hovedtendenser i befolkningen for øvrig. De unge klumper seg også sammen i to bolker, rødt mot blått. Men ungdomsstemmene ligger tradisjonelt litt lengre til høyre eller til venstre. Piratpartiet har dessuten hatt god oppslutning i skolevalgene og MDG har hatt økende oppslutning. (Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Stortingsvalget 2017 Valg Politikk Skole Julie Ane Ødegaard Borge Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer