Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Den tropiske stormen Irma herjer her Cuba og er ventet å nå Florida søndag. Så langt er minst 24 mennesker omkommet og det er ødeleggelser for flere titall milliarder kroner. Foto: Alexandre Meneghini/Reuters/NTB Scanpix
Den tropiske stormen Irma herjer her Cuba og er ventet å nå Florida søndag. Så langt er minst 24 mennesker omkommet og det er ødeleggelser for flere titall milliarder kroner. Foto: Alexandre Meneghini/Reuters/NTB Scanpix les mer

Utenriks

«Enorme områder blir ubeboelige»

Stormene Irma, José og Katia herjer. Klimaforsker Erik Kolstad sier store deler av Karibien vil bli helt ubeboelig på sikt.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Det er vanskelig å tenke seg at det blir mulig å bo fast i deler av Mexico-gulfen og Karibien. Enorme områder blir ubeboelige, sier klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Slik ser det ut flere steder på det karibiske ferieparadiset St. Martin, en øy som er delt i en fransk og nederlandsk del, etter stormen Irma. Her fra Orient Bay på den franske siden. Foto: Lionel Chamoiseau/AFP Photo/NTB Scanpix

Irma bare begynnelsen

Orkanen Irma har jevnet flere karibiske øyer med jorden denne uken, og minst 24 mennesker er omkommet. Bare i de franske områdene St. Martin og St. Barts er skadene ifølge myndighetene på minst 11 milliarder kroner.

Erik Kolstad, klimaforsker ved Bjerknessenteret i Bergen. Foto: uni.no

Irma herjer nå Cuba, og det foreligger ennå ikke noen oversikt over skadene her. Irma er ventet å slå til med full styrke over Florida søndag. Deretter følger stormen José like bak, men det er fortsatt noe usikkert hvor José vil ramme hardest på veien nordvestover.

I Mexico er stormen Katia på vei inn. Selv om denne stormen er svakere enn Irma og José, vil den ramme områder som allerede er herjet av det kraftigste jorskjelvet som har rammet Mexico på minst hundre år.

Jordskjelvet i Mexico har gjort store skader, som her i byen Matias Romero i delstaten Oaxaca sør i landet. Nå er den tropiske stormen Katia også på vei. Foto: Victoria Razo/AFP Photo/NTB Scanpix

I Florida er hundretusener er evakuert, og 5,6 millioner mennesker, over en fjerdedel av befolkningen i Florida, er oppfordret til å flykte fra sine hjem. Myndighetene sier det nå ikke er et spørsmål om det blir store skader, men om hvor ille det blir.

– Dette er et gigantproblem for Florida. Stormene vil særlig ramme bygninger helt nede ved vannflaten, men også lavereliggende områder lenger inn i landet. Skadene kan bli enorme, sier Kolstad.

Han sier alle lavtliggende områder i og rundt Mexico-gulfen er særlig utsatt. Noe man nylig så i Houston, og tidligere i New Orleans der store deler av byen ligger lavere enn havoverflaten.

– Høyere havnivåer og hyppigere og sterkere stormer gjør enorme områder her stadig mer utsatt for tropiske stormer. Bare noen centimeter høyere havnivå får enorme konsekvenser. Dette er et gigantproblem blant annet for Florida, sier Kolstad.

Mer energi i spill

Hovedårsaken til at stormene blir hyppigere og sterkere er at temperaturen på kloden stiger. Dette fører til issmelting, noe som gjør at havnivåene også stiger. En varmere klode gjør også at havtemperaturen stiger, og da er omtrent alle forutsetninger til en tropisk storm til stede.

– Havnivåene har steget under en halvmeter de siste hundre til to hundre årene. Det er ventet at de vil stige til over en halvmeter i dette århundret, sier Kolstad.

Kolstad forklarer at stormene oftest starter med at luft- og vindmasser på vei vestover fra Afrika passerer øygruppen Kapp Verde utenfor Vest-Afrika. Når vindmassene passerer fjellene på øygruppen oppstår virvler eller rotasjoner som når de riktige forutsetningene er til stede markerer starter på en tropisk orkan.

På høsten, etter en varm sommer, er havtemperaturene i Karibien på sitt høyeste. Luften varmes da opp av det varme vannet og stiger til værs. Når denne luften møter rotasjonene i luften som kommer østfra, forsterkes rotasjonene og det dannes en tropisk storm.

– Når både luft og vann er varmere er det mer energi i systemet som skal utløses. Det skal derfor mindre til å skape flere og kraftigere stormer. Vi vet også at havoverflaten er høyere, og da blir konsekvensene store, særlig i form av springflo, som skaper de største ødeleggelsene, sier Kolstad.

Folk i Florida stålsetter seg for stormen Irma. Her skalker Filomeno Romero vinduene i huset i Apopka i Florida. Foto: Dan Trotta/Reuters/NTB Scanpix

Norge er skjermet

Men mens Karibien stadig oftere herjes av uvær, sier Kolstad at Norge er relativt skjermet.

– Vi vil aldri få de skadene vi ser i Mexico-gulfen i Norge, sier Kolstad.

Han sier Vestlandet er mest utsatt for springflo og mer nedbør, nedbør som også kan føre til leirras og lignende. Han sier spesielt lavtliggende områder i byer som Bergen og Stavanger vil bli mer utsatt.

– Men det blir ikke noe ragnarok i Norge, heller ikke på Vestlandet. Men det som er sikkert er at vi vil få mer springflo og regn. Når det gjelder vind er det mer usikkert, sier Kolstad.

Østlandet og indre områder i Norge og Skandinavia er mer skjermet. Høyere havnivåer kompenseres i stor grad av at landmassene på fastlandet stiger. Dette var områder som ble presset ned av ismassene under istiden, og som nå sakte stiger. Men også Østlandet kan få mer regn.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Irma Jose Cuba Florida Erik Kolstad Utenriks
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.