Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Norge ber EU om mer fleksible regler for indre grensekontroll i Schengen.
Norge ber EU om mer fleksible regler for indre grensekontroll i Schengen. les mer

Norge krever nye grenseregler i Schengen

Norge ber EU om å endre reglene slik at det blir lettere å beholde den midlertidige grensekontrollen internt i Schengen-området.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Norge, Danmark, Tyskland, Østerrike og Frankrike har nå sendt et felles forslag til Europakommisjonen.

Der ber de fem landene om mer fleksible regler for indre grensekontroll i Schengen.

– Dette er en tilpasning til den virkeligheten vi lever i. Det er ikke en juridisk virkelighet, men den virkelige verden, sier Danmarks innvandringsminister Inger Støjberg.

Hun mener hvert enkelt land må kunne innføre grensekontroll når det er behov for det og beholde den så lenge det er behov for det.

Viser til terrorfare

Saken ble tatt opp til diskusjon på sidelinjene av EUs justis- og innvandringsministermøte i Brussel torsdag.

Norge var invitert til møtet og deltok med to statssekretærer.

– Etter vårt syn er dette et forslag som balanserer nødvendigheten av å opprettholde Schengen-regelverket med behovet for å gi medlemsstatene de nødvendige verktøy for å opprettholde sin egen indre sikkerhet, sier justisminister Per-Willy Amundsen (Frp).

I dag åpner regelverket for at det kan innføres midlertidig grensekontroll hvis det oppstår alvorlige sikkerhetstrusler mot et land. Frankrike innførte slik grensekontroll etter terroren høsten 2015.

Denne tidsgrensen er ikke tilpasset dagens situasjon, hvor det eksisterer en varig terrortrussel, skriver de fem Schengen-landene i forslaget som nå er oversendt til Europakommisjonen. NTB har fått tilgang til forslagsteksten.

De fem krever at hvert enkelt land må få anledning til å innføre mer langvarig grensekontroll når trusselbildet tilsier det.

Stopper asylsøkere

Det er også innført midlertidig grensekontroll i Norge, Danmark, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Denne kom på plass i kjølvannet av flyktningkrisen. Den offisielle begrunnelsen var ikke terrorfare, men at Hellas ikke hadde full kontroll på yttergrensene.

– Det er ingen tvil om at grensekontrollen har hatt stor effekt i arbeidet for å få ned antall asylsøkere til Danmark. Det er avvist vel 4300 på den dansk-tyske grensen siden vi innførte grensekontrollen, sier Støjberg.

I dag er situasjonen likevel mindre prekær. Europakommisjonen har derfor gjort det klart at det ikke vil bli åpnet for flere forlengelser. Kontrollen må dermed avsluttes innen 11. november i år.

Det er ventet at flere land vil protestere mot dette og insistere på å beholde kontrollen, men nå med terrorfare som begrunnelse.

Politisk betent

EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos mener det ikke lenger finnes noen god grunn til å fortsette.

– Vi skal diskutere det med ministrene. Men jeg mener tiden er inne for å gå tilbake til normalen i Schengen, sier han.

EU har gjentatte ganger påpekt at grensekontroll på interne Schengen-grenser kun må gjennomføres som «en siste utvei», og at kontrollen da må være målrettet og så begrenset som mulig.

Les også: EU i revers

Kontrollen er politisk betent fordi den hindrer den frie flyten over grensene internt i Schengen-området.

Fergekontroll

Den norske kontrollen gjelder ferger som ankommer fra Danmark, Sverige og Tyskland.

Kontrollen utføres på stikkprøvebasis, og svært få personer nektes innreise.

Sverige har kontroller på Øresundsbroen og på havner i sør og øst. Svenskene er ikke med på initiativet fra Norge og de fire andre Schengen-landene, men er positive til at Europakommisjonen vurderer regelverket på nytt.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Anbefalte videoer