Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Norske husholdninger hadde i 2007 14 milliarder amerikanske dollar gjemt i skatteparadiser, og en stor del av det er i Sveits, sier professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen NMBU. Foto: Aleksander Nordahl
– Norske husholdninger hadde i 2007 14 milliarder amerikanske dollar gjemt i skatteparadiser, og en stor del av det er i Sveits, sier professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen NMBU. Foto: Aleksander Nordahl les mer

Makroøkonomi

76 milliarder gjemt i skatteparadiser

Private formuer tilsvarende en tiendedel av bnp var plassert i skatteparadiser i 2007, ifølge en ny forskningsrapport. Nordmenn hadde 76 milliarder kroner gjemt, men ligger godt under gjennomsnittet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Private formuer verdt en tiendedel av verdens bnp er plassert i skatteparadiser, men andelen varierer mellom 15 prosent i Fastlandseuropa og opp til 60 prosent for noen land i Gulfen og Latin-Amerika, ifølge en ny forskningsrapport fra september med tittelen «Hvem eier rikdommen i skatteparadiser?»

– Hovedfunnene er at det er store summer gjemt i skatteparadiser og at det stadig blir nye skatteparadiser. Norske husholdninger hadde i 2007 14 milliarder amerikanske dollar og 3,5 prosent av bnp gjemt i skatteparadiser, og en stor del av det er i Sveits, sier professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen NMBU.

Basert på dollarkursen ved utgangen av 2007, utgjorde 14,5 milliarder rundt 76 milliarder kroner.

Tall fra 2007 er brukt fordi bruken av skallselskaper har økt kraftig siden midten av 2000-tallet, og dette gjør det vanskeligere å finne ut av hvem som eier pengene i skatteparadiser. Dermed gir tallene fra 2007 et klarest bilde på hvem som har pengene der.

Fordelingen på land er basert på tidligere beregninger fra 2013 fra Berkeley-professor Gabruel Zucman, som har samarbeidet med Alstadsæter og Niels Johannesen fra Københavns Universitet. Tall fra Bank of International Settlements som ble tilgjengelig i 2016 gjør det mulig å bruke Zucmans tidligere beregninger for å se hvilke land som har penger i skatteparadiser.

Rapporten er publisert ved National Bureau of Economic Research i Boston.

Lav eller ingen skatt

Skatteparadis vil si et land med lav eller ingen skatt, og er også kjennetegnet med stor grad av hemmelighold og mindre reguleringer. Skattekonkurranse mellom land er allment akseptert, men lavt skattenivå blir primært et problem når landets finansinstitusjoner får få eller ingen opplysninger om kundene.

Det er ikke ulovlig å plassere penger i skatteparadiser. Ulovligheten oppstår når opplysningene om utenlandsformuen holdes hemmelig for hjemlige skattemyndigheter.

– Forutsetningen for å skjule penger er hemmelighold, og at bankene ikke rapporterer faktisk eier av kontoene til skattemyndighetene, sier Alstadsæter.

Fra Swiss leaks-lekkasjen om banken HSBC vet man at 90 til 95 prosent av nordmenn og dansker ikke rapporterte om kontoene i banken til myndighetene, opplyser Alstadsæter. Hun har fått tallet fra myndighetene.

Skatteamnesti er ikke tatt med i beregningen av utenlandsformuer i 2007.

Over 70 prosent

Landene som i 2007 ifølge rapporten har størst andel av bnp i skatteparadiser er De forente arabiske emirater, Venezuela, Saudi-Arabia, Russland og Argentina.

I De forente arabiske emirater er over 70 prosent av bnp plassert i skatteparadiser. Venezuela er det eneste andre landet som kommer over 60 prosent. Dette er av landene som hadde bnp på over 200 milliarder dollar i 2007.

Italia, Spania, Frankrike og Tyskland, Hellas og Portugal ligger alle over gjennomsnittet i verden på 9,8 prosent. Norge, Sverige og Danmark er alle godt under snittet, men det er fortsatt snakk om betydelige summer.

Nye paradiser

Mange lands skattemyndigheter har forsøkt å gjøre det vanskeligere for dem som har pengene sine i skatteparadiser – blant annet ved å ha mer informasjonsutveksling og rapportering om hvem som eier kontoer. Det har imidlertid ikke gjort at det på verdensbasis er mindre penger i skatteparadisene, sier Alstadsæter.

– Dette er en stor industri, og man har prøvd å gjøre noe med det, sier hun.

– Det vi har funnet, viser at tiltakene ikke ser ut til å ha noen effekt på totale finansielle formuer som er skjult som en andel av bnp. Det er jevnt, men det som har endret seg er hvor den er gjemt.

Det har nemlig dukket opp nye skatteparadiser, som i større grad tar over for de etablerte. Blant annet har Sveits – det vanligste og mest kjente skatteparadiset – tapt noe av sin posisjon. I 2005 hadde Sveits halvparten av de finansielle formuene Alstadsæter og kollegene måler, men i 2015 var det bare litt over en fjerdedel.

Tallene som viser hvilke skatteparadiser som nå er populære er nyere enn de som viser hvilke land som har mest penger i skatteparadiser. Grunnen til at eldre tall blir brukt for å finne landene, er økningen av skallselskaper som gjør det vanskeligere å finne eierne.

– Mye har gått til Asia. Hong Kong er blitt veldig stort, og 16,5 prosent av formuene i skatteparadiser var der i 2015.

Større ulikhet

Tidligere forskning Alstadsæter og kollegene har gjort, viser at det i Skandinavia er 0,01 prosent av de rikeste i befolkningen som i størst grad skjulte utenlandsformuer. Det har mye å si for ulikheten i landene.

– Det ene er at det er en større forskjell mellom de rikeste og vanlige folk når vi ser på skattedata. Siden de aller rikeste også har store peger plassert i skjulte formuer i utlandet, sier hun .

Skjulte utenlandsformuer representerer tapte skatteinntekter for staten, men kan også ha en effekt på skattemoralen i samfunnet, ifølge Alstadsæter.

– Det mister legitimitet når de rikeste kan unngå skatt. Hvorfor skal resten da betale sin, spør hun. (Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Annette Alstadsæter Skatteparadiser Skatt NMBU Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer