Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
50 øre per pose til fond som skal ta ned posebruk og plastforurensning. Statsråd Vidar Helgesen og direktør i Virke Vibeke Hammer Madsen er enige, og regjeringen slipper å ta avgifts-støyten selv. Foto: Fredrik Solstad
50 øre per pose til fond som skal ta ned posebruk og plastforurensning. Statsråd Vidar Helgesen og direktør i Virke Vibeke Hammer Madsen er enige, og regjeringen slipper å ta avgifts-støyten selv. Foto: Fredrik Solstad les mer

Politikk

Handelsnæringen innfører selv poseavgift

Handelen tar selv støyten for en ny avgift som skal få ned plastposeforbruket. Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen er svært tilfreds med å slippe en ny runde poseavgift over statsbudsjettet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Det er en god dag, sa statsråd Vidar Helgesen (H) da løsningen ble presentert mandag.

Det er et nytt EU-direktiv som pålegger Norge å iverksette tiltak for å kutte bruken av plastposer.

Statsråden og de store organisasjonene i handelen har i nær et år samtalt om hvordan målet skal nås. Svaret blir en øremerket avgift på 50 øre per pose fra 1. januar.

Pengene – rundt 400 millioner kroner i året med dagens poseforbruk – skal sendes til et Handelens miljøfond. Der skal et eget styre fordele midlene mellom holdningskampanjer for redusert posebruk, utviklingstiltak for økt gjenvinning og gjenbruk og bistand til plastopprydning – for eksempel langs strendene. Fordelingen er ennå ikke klar.

Tilfredse

– Når handelen selv engasjerer seg, skjer det noe, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i handelens hovedorganisasjon Virke. Hun er stolt over at de store dagligvarekjedene og mange i faghandelen allerede har forpliktet seg til femtiøringen.

Hammer Madsen er sikker på at flere av de siste kommer med. Virke er også glade for regjeringens støtte til ordningen, og mener flere fluer slås i en smekk når det samtidig skal oppnås redusert posebruk og stor plastopprydning.

Virke-sjefen vil ikke spå nye posepriser etter årsskiftet:

– Handelen selv bestemmer prisen. Det nye er den øremerkede avgiften til fondet, sier Hammer Madsen.

Utenom budsjett

Regjeringens forslag om poseavgift i statsbudsjettet for 2015 vakte som kjent store kontroverser og ble til slutt lagt bort.

Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen bekrefter nå at den nye ordningen er handelens egen og ikke berører statsbudsjettet. Det er han åpenbart tilfreds med. Like sikkert er det at statsråd og regjering har drøftet løsningen med EU som akseptabelt tiltak for å oppfylle fremtidige direktivkrav.

– Vi har hatt dialog om innretningen av fondet, sier statsråden.

Ifølge Helgesen har gåsenebbhvalen som omkom utenfor Sotra i Hordaland i februar med 30 plastposer i magen bidratt kraftig til oppslutningen om å få ned plastavfallsmengdene.

– Ja, veldig. Det er ytterst viktig å begrense den marine forurensningen. Så må vi ikke glemme at plast også har nytteverdi. Husk at plastboksene man selger druer i har begrenset svinnet med 70 prosent, sier Helgesen.

Posehistorie

I 2014/2015 ville hverken Frps finansminister Siv Jensen eller Venstres
Trine Skei Grande ha det på seg at de var poseavgiftens «mor». Det haglet med beskyldninger om at den egentlige grunnen til avgiftsforslaget var behovet for å få inn en ekstra milliard kroner, snarere enn miljøhensynene.

Den politiske posehistorien er imidlertid mye lengre: Norge hadde poseavgift på 25 øre i siste del av 1974. Den ble innført av Korvald-regjeringen (KrF), ført videre av Trygve Brattelis (Ap) regjering etter regjeringsskiftet. Men kraftige klager fra renovasjonsarbeiderne på sølete søppel medvirket etter alt å dømme til at Ap-gruppen sprakk og regjeringen avviklet avgiften i 1975.

Det hjalp ikke at daværende SV-representant Ola Langset i en uvanlig lang stortingsdebatt sa at «husmora kunne bruke tomme mjølkekartongar til blautavfallet» og dermed unngå sølet.

Pose-saken har stukket hodet frem siden også. I statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen en poseavgift på 1,50 kroner. Men avgiften vakte stor motstand, særlig i Frp. Den ble etter hvert lagt på is og til slutt fjernet.

Grønn glede over poseavgift

Nå er Miljøpartiet De Grønne begeistret for nytt posefond.

– At Virke og handelsnæringen selv ønsker å gå foran er strålende. Dette kan gi viktige resultater. Det er dessverre blitt vanligere og vanligere i miljøpolitikken at næringslivet går raskere frem og er mer ambisiøse enn politikerne, sier stortingsrepresentant Une Bastholm.

Den grønne talskvinnen advarer samtidig mot å hvile på laurbærene.

– En slik ordning betyr overhodet ikke at regjeringen kan lene seg tilbake. Plastforurensning i havet er kanskje det største miljøproblemet vi har, ved siden av klimaendringene, sier Bastholm.

– Det er bra at bransjen selv er med på å finne frem til en slik ordning. Kravet fra EU om å få ned posemengden kommer. Initiativet er viktig. Så får vi se hvordan det går, sier Venstre-nestleder og leder i Stortingets energi- og miljøkomité, Ola Elvestuen.

Betinget

Fremskrittspartiet var sterkt kritisk til statlig poseavgift i 2015. Nå er reaksjonen betinget.

– Vi tar til etterretning at bransjen selv velger å innføre denne ordningen. Så håper Frp at forbrukerne gis et valg. Det finnes allerede bioposer som forbrukerne kan velge, forhåpentlig uten avgift. Eller de kan ta «fossilposene», sier Frp-stortingsrepresentant Hans Andreas Limi.(Vilkår)

Vidar Helgesen Klima Forurensning poseavgift EU Politikk
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.