Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Aker, her ved toppsjef Øyvind Eriksen, får kritikk for å selge billig til storeier Kjell Inge Røkke. Foto: Per Thrana
Aker, her ved toppsjef Øyvind Eriksen, får kritikk for å selge billig til storeier Kjell Inge Røkke. Foto: Per Thrana les mer

Finans

Aker får stryk for regnestykke

Hadde Akers regnemestre vært oppe til eksamen, ville det blitt stryk, ifølge professorer.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Kjell Inge Røkke er største eier og styreleder i børsnoterte Aker. Røkke kjøpte eiendom av Aker og overtok i samme slengen et fremførbart underskudd på to milliarder kroner. Et slikt underskudd kan benyttes til å redusere skatteregningen.

At denne skattefordelen var en del av handelen mellom Røkke og Aker var ukjent for øvrige aksjonærer.

Dette er saken

  • Kjell Inge Røkke, største eier og styreleder i Aker, kjøpte eiendom fra Aker og fikk med seg et selskap der det lå et fremførbart underskudd på to milliarder kroner.
  • At Røkke overtok et slikt underskudd fikk øvrige aksjonærer ikke vite noe om.
  • Dette underskuddet kan benyttes til å redusere skatteregningen. Røkkes selskap kan ha et overskudd på to milliarder kroner uten å betale skatt.
  • Ifølge Aker ble underskuddet priset til 67 millioner kroner i handelen med Røkke. Dette mener finansprofessorene Thore Johnsen, Øyvind Bøhren og Karin Thorburn er altfor lavt.
  • Røkke fikk kjøpe selskapet med det fremførbare underskuddet pluss eiendomselskapene uten budrunde.
Vis mer

Røkkes eiendomsselskap kan i årene som kommer tjene to milliarder kroner uten å betale én eneste krone i skatt takket være dette underskuddet.

Kjell Inge Røkke. Foto: Ida von Hanno Bast

Siden et slikt underskudd kan slanke skatten, har det en verdi. Røkke fikk kjøpe underskuddet for 67 millioner kroner.

Altfor lavt, mener finansprofessorene Thore Johnsen og Øyvind Bøhren, som anslår at en rimelig verdi er i området 200 millioner. «Professorene Balthazar» synser igjen, var svaret fra Røkke.

Når Aker har priset dette underskuddet til 67 millioner kroner, hviler dette på en rekke forutsetninger. Og forutsetningene er alt annet enn rimelige, ifølge «professorene Balthazar».

Ekstremt høyt

For å beregne verdien av et fremførbart underskudd, tar Aker utgangspunkt i hvor mye av dette underskuddet som kan brukes hvert år til å nulle ut skatten. Deretter deler man på et såkalt avkastningskrav. Jo høyere avkastningskrav, jo lavere verdi. Hvis man som selger forsøker å få en best mulig pris, er man derfor tjent med et lavt krav.

… og svaret er 67 millioner

Når Aker har priset det fremførbare underskuddet til 67 millioner kroner, bygger dette på en rekke forutsetninger. Aker har sagt at det vil ta 35 år å bruke underskuddet, men selskapet har ikke ønsket å fortelle hvilke andre sentrale forutsetninger selskapet har lagt til grunn. Basert på blant annet uttalelser fra Aker og regnskapsinformasjon fra Aker Maritime Finance, der underskuddet ligger, har DN laget en prognose over forventet skattemessig resultat og dermed utnyttelse av det fremførbare underskuddet. Hensikten er å finne ut hvilke forutsetninger som er brukt for å klare å regne hjem 67 prisen på millioner kroner.

– Totalbildet til DN stemmer brukbart med Aker Maritime Finances forventede resultater fremover, sier informasjonsdirektør Atle Kigen.

Han sier det er noen avvik knyttet til forutsetningene, men «det har ikke nevneverdig betydning for hovedbildet».

De sentrale forutsetningene til DN er:

  • Årlige inntekter på utleie av eiendommene var 88 millioner kroner i 2016, inflasjonsjusteres, og løper i 19 år.
  • Rentebetingelsen på banklån på 600 millioner kroner er tre måneders Nibor pluss to prosentpoeng.
  • Inflasjonsjustering er satt til tre prosent og lånerente til fem prosent. Det gir omtrent samme verdi som to prosent inflasjon og lånerente på fire prosent.
  • Det skattemessige avskrivningsgrunnlaget er 560 millioner kroner, og dette avskrives med fem prosent årlig.
  • Skattesatsen er 25 prosent i 2016, 24 prosent i 2017, men fra 2018 20 prosent, som foreslått av Scheel-utvalget.
  • Aker Maritime Finance har bankgjeld på 600 millioner som forfaller i 2019. DN legger til grunn at gjelden refinansieres og at gjelden ikke nedbetales noe de første 19 årene.
  • The Resource Group (TRG), Røkkes selskap, har en fordring mot Aker Maritime Finance på 350 millioner. Denne fordringen har samme rentebetingelser som banklånet og nedbetales ikke i leieperioden.
  • Avkastningskravet de første 19 år er ti prosent.
  • Etter at leiekontraktene utløper er det mer uvisst hvilken leieinntekt som kommer. De siste 16 årene er leien derfor nedjustert sammenlignet med leien i år 19.
  • I denne perioden er avkastningskravet oppjustert til 13 prosent.
Vis mer

Men Aker gjorde det stikk motsatte og benyttet et skyhøyt avkastningskrav – rundt ti prosent – i salget til Røkke.

– Det er jo ekstremt. Jeg skal ikke si at det er verdensrekord i avkastningskrav, men det er et ekstremt høyt krav. Dette er en beregning i ekstrem favør av Røkke, sier NHH-professor Thore Johnsen.

Han sier at ti prosent er standard avkastningskrav for høyrisikoinvestering til oljeselskapene på norsk sokkel. Aker benyttet det samme på eiendomsutleie der kontraktene løper i 19 år. Her er det lav risiko, ifølge Johnsen.

Johnsen får støtte av finansprofessor Øyvind Bøhren på BI:

Finansprofessor Thore Johnsen, NHH Foto: Helge Skodvin

– Ti prosent er like høyt som avkastningskravet på kontantstrøm fra driften i Nordsjøen og også godt over snittet på Oslo Børs. Fire-fem prosent er vettig nivå.

Aker forsvarer forutsetningen slik:

– Avkastningskravet reflekterer risiko i de underliggende eiendeler og forpliktelser, men også usikkerheten knyttet til fremtidige endringer i skattelovgivningen som kan påvirke utnyttelsen av tidligere underskudd. Aker Maritime Finance har historikk fra Kværner-tiden og håndtering av pensjoner. Dette er også en del av risikobildet, sier informasjonsdirektør Atle Kigen.

Disse pensjonene er garantert av Aker, og Aker dekker kostnadene, ifølge regnskapet.

Rasjonell investor

En annen forutsetning i Akers regnestykke er at Røkke ikke kjøper noe mer eiendom i løpet av de neste årene. En rasjonell investor ville kjøpt mer eiendom for å få benyttet underskuddet raskere, ifølge Johnsen.

Han reagerer også på flere andre forutsetninger, blant annet at gjelden ikke nedbetales, noe som ville ført til raskere utnyttelse av underskuddet.

Aker avviser kritikken:

– Det blir teoretisk og hypotetisk å trekke inn kjøp av mer eiendom og gjøre noe med finansieringen. Dette var en eiendomstransaksjon, ikke en skattemessig disposisjon, sier Kigen.

Professorene ville ikke gitt Akers regnemestre toppscore hvis dette hadde vært eksamen.

– Hvis du bare kommer med noe ekstremt, uten å begrunne dette, så stryker du, sier Johnsen, som mener underskuddet og Akers verdivurdering skulle vært opplyst til de andre aksjonærene i Aker.

Øyvind Bøhren vurderer det slik:

– Jeg tror denne kandidaten kan mye bedre hvis han vil. Mon tro om han bare har synset eller vært balthazarsk? Karakteren blir uansett langt ut i alfabetet.

Aker tar dette med fatning:

– Uansett hvordan det vris og vrenges på tall, realiserte Aker gevinst på 90 millioner på få måneder, hvorav 67 millioner er knyttet til dette underskuddet, sier Kigen.

Usannsynlig

Finansprofessor Karin Thorburn ved NHH mener det er helt irrelevant om Aker brukte et avkastningskrav på ti prosent. Andre mulige kjøpere ville benyttet et lavere avkastningskrav eller en kortere periode for å bruke opp underskuddet, og da ville prisen vært mye høyere, sier hun.

For å illustrere hennes poeng: Hvis et eiendomselskap med skattemessig resultat på 50 millioner kroner hadde kjøpt selskapet Røkke fikk kjøpe, ville det ha brukt opp det fremførbare underskuddet på 19 år. Da blir prisen på underskuddet 160 millioner kroner selv om man benytter Akers forutsetninger.

NHH-professor Karin Thorburn. Foto: Eivind Senneset

– Det er usannsynlig at ingen ville ha betalt mer enn 67 millioner, sier Thorburn.

Aker kjøpte de aktuelle eiendommene etter en budrunde. Deretter ble eiendommene – pluss selskapet der underskuddet lå – solgt til Røkke.

– Hadde man gått tilbake til de andre budgiverne, ville de ha kunnet by mer hvis det fulgte med et underskudd på to milliarder kroner, sier Thorburn.

Øyvind Bøhren, finansprofessor BI. Foto: Nicklas Knudsen

Øyvind Bøhren viser til at Aker sier det tar 35 år før underskuddet er absorbert.

– Dette tyder på at beste kjøper ikke er Røkke. Beste kjøper er den som har høyest skattesats, lavest avkastningskrav og best evne til å absorbere underskuddet raskt.

Aker har forklart at det var «helt utenkelig» å selge til andre enn Røkke, blant annet fordi eiendommene i hovedsak er leid ut til andre Aker-selskaper.

Atle Kigen viser til at PwC har vurdert prisen slik som loven krever i nærstående transaksjoner.

– PwC ble forelagt verdsettelsen av utsatt skattefordel. Verdsettelsen slår fast at det tar 35 år å bruke dette underskuddet, sier Kigen, og legger til:

– DN og professorer kan leke med tall og legge inn egne forutsetninger og få det svaret man ønsker. (Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Kjell Inge Røkke Aker Aker Maritime Finance Karin Thorburn Øyvind Bøhren Finans
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer