Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Krisefond kan tjene på Norske Skog uansett utfall

Fristen for å akseptere styrets redningsplan i Norske Skog går ut klokken 17 torsdag ettermiddag. Bildet er fra Norske Skog Saugbrugs i Halden. Foto: Fartein Rudjord
Fristen for å akseptere styrets redningsplan i Norske Skog går ut klokken 17 torsdag ettermiddag. Bildet er fra Norske Skog Saugbrugs i Halden. Foto: Fartein Rudjord les mer

Industri

Slik kjemper krisefondene om Norske Skog

Fristen for å redde Norske Skog fra konkurs gikk ut torsdag ettermiddag, men ble på ny utsatt. Her er aktørene som kjemper om verdiene i papirkonsernet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Fristen for å redde det kriserammede papirkonsernet Norske Skog gikk ut torsdag ettermiddag klokken 17. Selskapet lyktes ikke med å utsette fristen før tidsfristen og styrets redningsplan er dermed død. De ulike partene forhandler imidlertid videre på overtid og håper å kunne presentere en ny refinansieringsløsning innen klokke 17 på mandag. Uten en løsning blant kreditorene, går det mot konkurs for det tradisjonsrike industrikonsernet.

Norske Skog er historien om papirkonsernet som vokste for raskt i et marked som allerede var over toppen. Selskapets oppkjøp var for mange, for dyre, og var tungt lånefinansiert. Norske Skog prøvde å selge unna enkelte fabrikker og legge ned andre men det var ikke tilstrekkelig til å snu den negative utviklingen.

Dette er partene i kampen om Norske Skog

Långiverne:

Norske Skog har en stor gjeld på over ti milliarder kroner, og egenkapitalen er for alle formål tapt. Det er långiverne som nå har kontrollen over selskapet. Den pågående dragkampen om papirkonsernets skjebne er i stor grad en stillingskrig mellom seniorer og juniorer.

Seniorgruppen – de med pantesikkerhet

De viktigste aktørene i denne gruppen er de fem internasjonale forvaltningsselskapene Oceanwood Capital Partners, GSO Capital Partners (et datterselskap av finanskjempen Blackstone), Cyrus Capital, Blue Bay Capital, og Sampo. Dette er investorene som eier en sikret obligasjon på 290 millioner euro som ble utstedt i 2015, og som eier kredittfasiliteten på 100 millioner euro som ble opprettet i 2016.

Juniorgruppen – de uten pantesikkerhet

Dette er investorene som eier alle de usikrede obligasjonene utstedt av Norske Skog. Flere av dem er internasjonale forvaltningsselskaper spesialisert på investeringer i kriserammede selskaper. Ifølge nyhetsbyrået Debtwire består juniorgruppen blant annet av Contrarian Capital, Halcyon og Blackrock. Hedgefondet Restructuring Capital Associates og deres partner Bennett har stått frem som den største eieren av usikret gjeld i Norske Skog.

Aksjonærene:

Egenkapitalen i Norske Skog er for alle formål tapt. Ved utgangen av andre kvartal 2017 hadde konsernet en negativ egenkapital på 558 millioner kroner. For å få gjennomslag for en refinansieringsplan, er imidlertid långiverne avhengig av aksjonærenes støtte, og dermed blir aksjeeierne i Norske Skog en viktig brikke i spillet. Milliardær og investor Christen Sveaas kjøpte seg i midten av august opp til å bli største aksjonær gjennom sitt investeringsselskap Kistefos. Sveaas ble senere samme måned valgt til ny styreleder i selskapet.
De største aksjonærene i Norske Skog er i dag: Kistefos (Christen Sveaas) med 12,8 prosent, SES as (Bertel Otto Steen) med 4,3 prosent, Astrup Faernley as med 3,04 prosent, Fiducia as (Jon-Aksel Torgersen) med 2,2 prosent og Allskog BA med 1,9 prosent.

Vis mer

Rentene på milliardlån fra den massive vekstperioden truer fortsatt med å knekke selskapet, selv om driften av fabrikkene går i pluss.

Hos Norske Skog på Skøyen i Oslo kjemper ledelsen og styret for å få långivere med og uten pant i fabrikkene til å bli enige om en kriseløsning. Styreleder Christen Sveaas er sentral i forhandlingene, og han og selskapet får etter det DN kjenner til juridisk bistand av det britiske advokatfirmaet Linklaters. Dette fordi flere av låneavtalene er utformet etter britisk lovverk.

Gjelden i Norske Skog var ved utgangen av andre kvartal 2017 på 10,7 milliarder kroner, mens egenkapitalen var negativ med 558 millioner kroner.

Dette er hovedaktørene i spillet om Norske Skog:

  • Aksjonærene: Selskapets eiere.
  • «Seniorgruppen»: Långivere med pantesikkerhet i konsernets fabrikker.
  • «Juniorgruppen»: Långivere uten sikkerhet.

Kampen om refinansieringen

• Norske Skog varslet allerede i februar at det hadde forsøkt å få med aksjonærer og obligasjonseiere på en ny refinansiering, men at det ikke hadde ført frem.

• Daværende Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt solgte i slutten av april alle sine aksjer i selskapet. Salget førte til et kraftig kursfall for aksjen og ble kritisert av aksjonærene, men Ombudstvedt fikk styrets tillit. Kort tid senere gikk han av som konsernsjef.

• Den nye Norske Skog-sjefen Lars Sperre la i begynnelsen av juni frem sitt forslag til redning av selskapet.

• Selskapet måtte nærmest umiddelbart gjøre om på forslaget og forlenge fristen, etter å ha møtt motstand fra obligasjonseierne.

• Norske Skog har deretter måttet utsette fristen flere ganger, og har i tillegg unnlatt å betale rentene på gjelden og er nå i formelt mislighold på et av sine lån.

• Siste frist gikk ut natten før den ekstraordinære generalforsamlingen 24. august. Denne fristen ble også utsatt, denne gang på ubestemt tid. Målet var å gi det nye styret tid til å sette seg inn i situasjonen og innlede ny dialog med obligasjonseierne.

• Det nye styret, med investor Christen Sveaas i spissen, la frem sin redningsplan 18. september.

• Den 27. september lanserte de usikrede obligasjonseierne sin egen refinansieringsplan.

• Den 28. september slår de sikrede obligasjonseierne fast at juniorenes redningsplan ikke har noen mulighet til å få nødvendig støtte.

• Fristen for å akseptere styrets redningsplan gikk ut fredag 29. september, men fristen ble utsatt med fire dager til tirsdag 3. oktober. Tirsdag ble fristen igjen utsatt med 2 nye dager til 5. oktober klokken 17.

Vis mer

Hedgefond dominerer

Et selskap i nød tiltrekker seg investorer som spesialiserer seg på nettopp kriserammede selskaper, ofte såkalte hedgefond i London og USA. Det kan være store penger å tjene selv i de mest håpløse situasjoner dersom man inntar de riktige posisjonene og lykkes med å styre utviklingen til sin egen fordel.

Gruppen som sitter med de sterkeste kortene i forhandlingene, er långiverne som har sikret seg pant i Norske Skogs fabrikker, den såkalte seniorgruppen.

De internasjonale forvaltningsselskapene Oceanwood Capital Partners, Cyrus Capital, Blue Bay Capital og Sampo er blant de viktigste aktørene i seniorgruppen. Den amerikanske finanskjempen Blackstone og datterselskapet GSO Capital Partners er også en del av gruppen. Dette er i all hovedsak internasjonale forvaltningsselskaper som spesialiserer seg på investeringer i kriserammede selskaper.

I 2016 avsluttet Sparebank 1-gruppen et låneengasjement med Norske Skog, og inn kom nettopp Blackstone, gjennom GSO Capital, som bankforbindelse. Sammen med Cyrus Capital har det gitt en kredittramme på over 900 millioner kroner.

Blackstone-fondet GSO Special Situations Master Fund var også Norske Skogs største aksjonær med over 13,2 prosent av aksjene i selskapet ved inngangen til 2017. Dette er et hedgefond som spesialiserer seg på å ta et bredt spekter av finansielle posisjoner i selskaper i nød.

Blackstone solgte seg ned, og investor Christen Sveaas kom inn som storeier i august.

Tok kontrollen over fabrikkene

I midten av september kom nyheten om at seniorgruppen tar kontroll over Norske Skogs syv fabrikker for å sikre sitt pant. Tidligere Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt jobber nå for de sikrede kreditorene i papirkonsernet og ble satt inn som styreleder i datterselskapet Norske Skog as for å sikre at seniorenes verdier ikke forspilles.

Etter det DN kjenner til, domineres også den såkalte juniorgruppen av internasjonale forvaltningsselskaper spesialisert på investeringer i kriserammede selskaper. DN har snakket med flere aktører i juniorgruppen. De har en felles talsperson, men ingen har ønsket å stå frem i mediene med navn. Ifølge nyhetsbyrået Debtwire består juniorgruppen blant annet av Contrarian Capital, Halcyon og Blackrock.

På flere sider av bordet

Et kjennetegn ved hedgefond er at de kan innta ulike finansielle posisjoner og tjene penger på et mangfold av mulige utfall. En dyktig forvalter kan avpasse de ulike posisjonene på en slik måte at fondet tjener penger uansett utfall.

I 2014 ble for eksempel Blackstone-selskapet GSO kritisert for posisjonene det hadde inntatt i det spanske gambling-selskapet Codere, som var i dyp finansielle krise.

Ifølge New York Times og Wall Street Journal kjøpte GSO seg i 2013 opp i et av Coderes obligasjonslån. GSO nektet så å fornye lånet med mindre Codere utsatte rentebetalingen på den øvrige obligasjonsgjelden med et par dager. GSO hadde samtidig investert stort i forsikringer mot mislighold i Codere. Disse kredittforsikringene, såkalte Credit-Default Swaps (CDS), gir en utbetaling dersom et selskap misligholder sin gjeld. Det faktum at Codere betalte rentene sine noen dager for sent gjorde at GSO kunne ta ut en stor gevinst fra sin posisjon i CDS-ene.

Kredittforsikring for 35 milliarder

I Norske Skog er det solgt kredittforsikring for 35 milliarder kroner. Det finnes ingen offentlige registre over hvem som eier disse forsikringene, men mye tyder på at de viktigste aktørene blant långiverne i Norske Skog også er viktige aktører i markedet for disse forsikringene, slik DN har omtalt tidligere.

I 2016 var GSO og den konkurrerende hedgefond-forvalteren BlueCrest involvert i en rettssak der selskapenes posisjoner i nettopp Norske Skog ble et hett tema. Ifølge Financial Times beskyldte GSO og Bluecrest hverandre for å bruke en lignende strategi som i Codere for investeringene i papirkonsernet, altså å ta posisjoner i Norske Skogs obligasjoner samtidig med at man spekulerer på kjøp av kredittforsikringer (CDS-er). Det er ikke offentlig kjent hvilke CDS-posisjoner GSO og de andre kreditorene i Norske Skog har i dag.

Kjemper mot klokken

Det nye Norske Skog-styret, med investor Christen Sveaas i spissen, la frem sin redningsplan den 18 september. Det er i utgangspunktet dette forslaget som de ulike kreditorene nå skal ta stilling til. Fristen for å sende inn samtykke var først 29. september, men ble utsatt til 3. oktober, og så utsatt igjen til 5. oktober. Styreleder Christen Sveaas har vært tydelige på at konkurs er det eneste alternativet dersom kreditorer og aksjonærer ikke blir enige om en redningsplan.

Den siste uken har vært preget av intense forhandlinger mellom de ulike kreditorgruppene og styret i Norske Skog. Målet er å komme frem til en refinansieringsplan som kan oppnå tilstrekkelig støtte blant alle parter. Spørsmålet er om partene har nærmet seg nok til at et løsningsforslag kan bli presentert, eller om partene fortsatt tenger mer tid til å forhandle. Det er også en mulighet for at partene vil slå fast at avstanden er for stor og at en konkurs er den mest farbare veien. Fristen går ut torsdag ettermiddag klokken 17. (Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Industri
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer