Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Finansminister Siv Jensen (Frp) på vei ut fra hjemmet sitt tidlig torsdag morgen. Jensen legger frem regjeringens forslag til statsbudsjettet 2018 for Stortinget klokken 10, men allerede klokken 08.00 ble de viktigste nøkkeltallene som kan gi utslag i finansmarkedene presentert. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Finansminister Siv Jensen (Frp) på vei ut fra hjemmet sitt tidlig torsdag morgen. Jensen legger frem regjeringens forslag til statsbudsjettet 2018 for Stortinget klokken 10, men allerede klokken 08.00 ble de viktigste nøkkeltallene som kan gi utslag i finansmarkedene presentert. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix les mer

Makroøkonomi

Her er de viktigste tallene fra statsbudsjettet

De viktigste nøkkeltallene fra statsbudsjettet ble lagt frem allerede klokken 08.00 torsdag.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

For første gang presenteres de mest sentrale nøkkeltallene fra regjeringens forslag til neste års statsbudsjett allerede to timer før selve budsjettet blir kjent. Forklaringer for flere av nøkkeltallene finner du nederst i denne saken.

Her er nøkkeltallene fra budsjettet som Finansdepartementet presenterte klokken 08.00 torsdag:

  • Bruken av oljepenger neste år utgjør 2,9 prosent av Oljefondet ved inngangen til budsjettåret. Handlingsregelen åpner for at det over tid kan brukes tre prosent av fondet hvert år. Tre prosent er anslått langsiktig realavkastning fra plasseringene i fondet. Ifølge NTB viser budsjettet at regjeringen dermed vil bruke 231,1 milliarder oljekroner over neste års budsjett.
  • Målt i 2018-kroner øker oljepengebruken med seks milliarder kroner, opplyser kilder til DN.
  • Budsjettimpulsen er på 0,1 prosent. Dette betyr at bruken av oljepenger vokser raskere enn aktiviteten i fastlandsøkonomien normalt øker. Budsjettimpulsen er imidlertid betydelig lavere enn de foregående budsjettårene. I meldingen presiserer departementet at impulsen faktisk er noe lavere enn 0,1 prosent. Det kan tyde på at den positive desimalen skyldes en opprunding. Departementet karakteriserer derfor innretningen av neste års budsjett som nøytral. I år er impulsen på 0,4 prosent, mens den i fjor var på hele 0,7 prosent.
  • I budsjettet er Finansdepartementets prognose for veksten i fastlandsøkonomien på 2,5 prosent neste år. I år anslås veksten til 2,0 prosent, mens fjorårets vekst var på 1,0 prosent - den svakeste siden finanskriseåret 2009.
  • Ifølge prognosene vil sysselsettingsveksten øke ytterligere. Neste år anslås sysselsettingen å øke med 1,1 prosent fra i år. I år anslås veksten til 0,7 prosent.
  • Prognosene viser også at ledigheten er ventet å falle ytterligere neste år. Målt ved SSBs arbeidskraftundersøkelse er arbeidsledigheten ventet å bli på 4,0 prosent i gjennomsnitt neste år, mot 4,3 prosent i år og 4,7 prosent i fjor.

«Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over. Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet, og anslaget for den økonomiske veksten for inneværende år er justert markert opp. Allerede neste år anslås økonomien å vokse raskere enn sin historiske trend», skriver Finansdepartementet i meldingen torsdag morgen.

Etter publiseringen av tallene klokken 08.00 har det kun vært svært beskjedne utslag i kronen.

Ny virkelighet

– Dette er et budsjett som er veldig godt tilpasset en ny virkelighet. Nå har vi vært gjennom noen veldig krevende år, der mange har mistet jobben. Nå har de pilene snudd. Det skapes mange flere arbeidsplasser over hele landet, og det er veldig gode nyheter, sa finansminister Siv Jensen (Frp) til pressen da hun møtte pressen utenfor sitt hjem i Oslo tidlig torsdag morgen.

– Det vi har vært tydelige på, er at vi nå gir mindre gass fordi det går bedre, sa Jensen.

Oljepenger, handlingsregel og oljekorrigert underskudd

Oljepenger: For å beregne hvor mye oljepenger som brukes over statsbudsjettet holdes statens inntekter og utgifter knyttet til oljevirksomheten utenom regnestykket. Tenk deg i stedet at årets netto oljeinntekter, sammen med årets avkastning fra Oljefondet, i sin helhet overføres til fondet.

Dersom statens utgifter utenom olje er større enn inntektene utenom olje, oppstår det et oljekorrigert underskudd på budsjettet. Dette underskuddet dekkes inn ved å overføre penger fra Oljefondet til statsbudsjettet.

Strukturelt, oljekorrigert underskudd: Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet justert for faktorer som gjerne svinger i takt med konjunkturene. Målet er å få frem den faktiske underliggende bruken av oljepenger, uten at bildet forstyrres av for eksempel midlertidig lav skatteinngang eller forbigående høye utgifter til arbeidsledighetstrygd.

Handlingsregelen: Dette er en rettesnor for hvor mye penger fra Oljefondet som kan brukes over statsbudsjettet. Den bygger på en antagelse om at den langsiktige realavkastningen i Oljefondet er tre prosent årlig. Dersom man ikke bruker mer enn tre prosent av verdien i Oljefondet ved inngangen til budsjettåret, vil man utelukkende bruke av fondets avkastning og ikke av selve fondskapitalen.

Regelen åpner for å bruke mer enn tre prosent i tider med svak økonomisk utvikling, gitt at man bruker mindre i perioder der det går bedre. Dersom man på lang sikt ikke bruker mer enn tre prosent årlig fra fondet - og fondet faktisk oppnår en avkastning på tre prosent per år - vil oljeinntektene som er lagt i fondet bevares til evig tid.

Budsjettimpulsen: Viser om budsjettpolitikken bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien. Den beregnes ved å se på hvor mye overføringene fra oljefondet endres fra ett år til det neste sett i forhold til størrelsen på økonomien. Ved å se på den relative endringen, og ikke bare absolutt verdi i kroner og øre, kan man danne seg et bilde av hvordan pengebruken i seg selv bidrar til aktiviteten i økonomien.

En positiv budsjettimpuls indikerer dermed at oljepengebruken bidrar til økt aktivitet, mens en negativ impuls bidrar til det motsatte.

En nøytral budsjettimpuls betyr at pengebruken i seg selv verken bidrar til høyere eller lavere aktivitet. I en slik situasjon kan likevel oljepengebruken øke i kroner og øre, siden det som regel er vekst i økonomien fra ett år til det neste. I slike tilfeller økes dermed pengebruken helt i takt med økningen i økonomien.(Vilkår)

Klarer du å styre norsk økonomi uten å tømme Oljefondet? Prøv DNs finansministerspill

Prøv finansministespillet
  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Statsbudsjettet 2018 Regjeringen Oljefondet Oljepengebruk Siv Jensen Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.