Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Advokat Einar Bakko i Selmer hadde ventet nye regler for skatteberegning i internasjonale selskaper gjennom statsbudsjettet. Det ble ett års utsettelse. Foto: Gunnar Blöndal
Advokat Einar Bakko i Selmer hadde ventet nye regler for skatteberegning i internasjonale selskaper gjennom statsbudsjettet. Det ble ett års utsettelse. Foto: Gunnar Blöndal les mer

Finans

Ingen svar om rentefradrag

En lovendring fra neste år kunne redusert skatten for globale selskaper, men byråkratene trenger mer tid. – Veldig overraskende, sier advokat Einar Bakko.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Regjeringen har jobbet med en lovendring om skatteberegning for internasjonale konsern, og det lå an til nye regler fra og med 2018. DN har skrevet at noen selskaper kunne få mer rentefradrag og hjelp til å slippe unna skatt i Norge. Både skatteeksperter og Skatteetaten har funnet svakheter ved utformingen av forslaget.

I statsbudsjettet skriver regjeringen at endring av de såkalte rentebegrensningsreglene er utsatt og sannsynligvis blir innført ett år senere – i 2019.

Rentebegrensningsregelen

  • Tidligere var all rentekostnad fradragsberettiget, så lenge lån var i samsvar med det to uavhengige parter ville avtalt. I 2014 fikk Norge en rentebegrensningsregel, hvor målet var å hindre at multinasjonale konsern bruker intern gjeldsfinansiering for å flytte skattepliktig overskudd fra høy- til lavskattland.
  • Hovedregel: Etter dagens regel kan selskaper som inngår i konsern bli nektet rentefradrag for interne renter hvis de totale rentekostnadene er større enn 25 prosent av selskapets driftsresultat før avskrivninger (ebitda). Nå skjer egentlig en innskjerping: Bestemmelsen skal også inkludere ekstern gjeld, som bankgjeld.
  • Ny unntaksregel (utdrag): Selskaper som godtgjør at egenkapitalandelen ikke er lavere enn i konsernregnskapet globalt, kan likevel kreve fullt fradrag for sine rentekostnader. Det vil si at egenkapitalandelen i Norge må være lik eller høyere tilsvarende egenkapitalandel for konsernet.

Kilde: Finansdepartementet/BA-HR/DN

Vis mer

– Dette er veldig overraskende, sier Einar Bakko, partner i advokatfirmaet Selmer.

Han gir råd til blant annet store oppkjøpsfond og internasjonale selskaper om skatt, og har fulgt planene om nye regler tett. En høringsrunde ble avsluttet i august i år.

– Det har hele tiden ligget an til en endring fra 2018. Det har kommet inn veldig mange innspill, og antagelig har ikke departementet rukket å vurdere alle og trenger mer tid, sier Bakko.

Høringsfristen i august kan tyde på at planene er endret i løpet av de siste ukene.

Ser på unntaksregel

Hensikten med endringene var i utgangspunktet en innstramning av hovedregelen. Internasjonale selskaper skulle ikke lenger få fradrag for eksterne renter, som banklån. Regjeringen har tidligere slått fast at flytting av overskudd til utlandet har økt.

«Et flernasjonalt konsern har incentiver til å plassere mye av konsernets gjeld og rentekostnader i de selskapene som er hjemmehørende i land der skattesatsen er relativt høy», står det i budsjettet.

Samtidig ble det foreslått en ny unntaksregel. Hvis egenkapitalandelen i Norge var lik eller høyere enn i utlandet, skulle det likevel være fullt fradrag for renter.

«I høringsrunden er det blant annet pekt på at unntaksreglene er kompliserte å anvende, og at reelle låneforhold ikke skjermes i tilstrekkelig grad», står det i budsjettet.

«Så snart som mulig»

Finansdepartementet skriver at høringen ga innspill om ulike alternativer for unntak.

LO sa til DN denne uken at det finnes et bedre alternativ og frykter smutthull.

– Man burde heller se på det faktiske overskuddet i bedriftene og knytte et eventuelt unntak opp mot det, sa LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Departementet viser også til innspill om at fradragsramme og terskelbeløp for å anvende rentebegrensningsregelen bør økes.

«Departementet vil komme tilbake med forslag til endringer i rentebegrensningsreglene så snart som mulig, med sikte på at nye regler kan tre i kraft fra og med inntektsåret 2019», står det i budsjettet.

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) kommenterer:

– Vi har behov for mer tid til å vurdere synspunktene som er fremkommet i høringsrunden. Meningen med rentebegrensningsreglene er nettopp å hindre overskuddsflytting. Derfor legger vi selvsagt vekt på innspill om «smutthull». Samtidig er det viktig at reelle låneforhold skjermes i tilstrekkelig grad, og at administrative kostnader ved etterfølgelse ikke blir for høye, sier han.

Advokatene Peter Hammerich og Camilla Jøtun i Advokatfirmaet BA-HR bistår flere norske og utenlandske eierfond, og mener det er positivt at Finansdepartementet bruker mer tid til å vurdere innspillene i høringen og «ikke forhaster seg».

«Forhåpentlig vil vi da få regler som gjør at ordinære låneforhold skjermes fra rentebegrensning, og som ikke rammer norske selskaper eid av eierfond hardere enn andre tilsvarende strukturer», skriver de i en epost.

Banklån gir fradrag

Regjeringen har også fått kritikk i høringen for å velge et annet unntak enn det som er foretrukket av Den europeiske organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I statsbudsjettet står det at Eftas overvåkningsorgan (Esa) har ment dagens regler kan stride mot EØS-rett.

– Isolert sett betyr innspillet fra Esa at regjeringen bør endre dagens regler, sier Einar Bakko.

– Hva betyr en utsettelse for næringslivet?

– Internasjonale konsern får fradrag for eksterne renter i ett år til og det er positivt for dem, sier han.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Skatteetaten Skatteparadiser Skatteplanlegging Einar Bakko OECD Finans
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer