Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Finansminister Siv Jensen blir intervjuet i vandrehallen etter fremleggelsen av statsbudsjettet. Foto: Gunnar Blöndal
Finansminister Siv Jensen blir intervjuet i vandrehallen etter fremleggelsen av statsbudsjettet. Foto: Gunnar Blöndal les mer

Makroøkonomi

Mer optimist enn Norges Bank

Siv Jensen ser for seg markert høyere aktivitet i norsk økonomi til neste år enn hva både SSB og Norges Bank gjør. – Ganske friskt, mener Kjersti Haugland i DNB Markets.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Regjeringen venter at veksten i norsk økonomi skyter ytterligere fart i årene fremover, ifølge prognosene i forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem torsdag formiddag.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi er anslått å bli 2,0 prosent i år og 2,5 prosent neste år.

- Det overordnede bildet er at det går bra. Pilene har snudd. Nedgangstider har snudd til oppgangstider, selv om vi riktignok er tidlig i den fasen, sier finansminister Siv Jensen til DN.

Ifølge Jensen har oppsvinget i økonomien kommet raskere enn ventet.

Regjeringens anslag for neste års vekst er betydelig mer optimistisk enn prognosene fra både Norges Bank og SSB. Sentralbanken venter en vekst på 2,0 prosent neste år, mens SSB tror på en vekst på 2,1 prosent.

Høyere forbruk og vekst i oljeinvesteringene

Vekst over det som er antatt normalvekst i økonomien vil ifølge departementets prognoser bidra til at sysselsettingen tar seg videre opp og at arbeidsledigheten faller ytterligere tilbake de neste årene. Ledigheten, målt ved SSBs arbeidskraftundersøkelse (aku), er neste år ventet å falle til fire prosent i gjennomsnitt og falle ytterligere litt gjennom 2019.

I budsjettet peker regjeringen på at ekspansiv finanspolitikk, sammen med lav rente og svekket kronekurs, har vært viktige bidrag for veksten i norsk økonomi de siste årene. Fremover vil høyere forbruk i husholdningene og ny vekst i oljeinvesteringene bidra til å forsterke oppsvinget.

Regjeringen tror også at eksporten og investeringene i fastlandsbedriftene kan ta seg opp etter hvert som bedret konkurranseevne som følge av svekket kronekurs og lav lønnsvekst får virke.

Boliginvesteringene, som har økt kraftig de siste årene, er ventet å falle moderat tilbake neste år og fallet vil tilta ytterligere noe i 2019, ifølge regjeringens prognoser.

I budsjettet peker regjeringen også på at oppgangen her hjemme også får drahjelp fra høyere vekst ute. Sterk vekst i investeringene og fortsatt ekspansiv økonomisk politikk i de tradisjonelle industrilandene bidrar til oppgangen internasjonalt, skriver regjeringen i dokumentet.

Ser risiko i boligmarkedet

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener regjeringens vekstanslag på 2,5 prosent er «et ganske friskt vekstanslag for norsk økonomi neste år».

– Det er et halvt prosentpoeng høyere enn vårt eget anslag. Regjeringens anslag er også betydelig høyere enn SSBs og Norges Banks anslag. Det som skiller oss og regjeringen er særlig hva slags syn vi har på utsiktene for privat forbruk. Der ligger Finansdepartementet vesentlig høyere enn oss, sier Haugland.

Hun mener de fallende boligprisene gjør at det er knyttet ekstra stor usikkerhet til anslaget på forbruksveksten.

– Det er en ekstra nedsiderisiko for det anslaget knyttet til boligmarkedet, som er veldig svakt, sier Haugland.

Seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets peker på at regjeringen jevnt over har et mer optimistisk syn på utviklingen enn meglerhusets egne prognoser.

– Det er ingen enkeltkomponenter som skiller seg voldsomt ut, men det er bare generelt noe mer positivt syn på veksten fremover enn det vi har, sier han.

Sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank sier at vekstutsiktene som regjeringen skisserer stemmer godt overens med hans eget syn på utviklingen fremover. Men i likhet med Haugland er også han bekymret for utviklingen i boligmarkedet.

– Det er bare en hodepine vi har nå. Vi er usikre på hvor kraftig nedturen i boligmarkedet blir. Det er et risikoscenario som er såpass stort og som er såpass viktig at vi ikke kan la være å se på det, sier Børsum.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets mener på sin side at regjeringens prognoser samsvarer med meglerhusets egne anslag for utviklingen i norsk økonomi i årene som kommer.

– Vi er ganske enige i det bildet. Veksten er bedre fundert enn på lenge: Vi ser investeringene kommer nå. Og vi ser konsumet kommer som følge av en kjøpekraftsforbedring og at flere er kommet i arbeid, sier han.

– Det er også en grunn til at veksten i oljepengebruken trappes ned, fordi man ser at det kommer andre etterspørselskomponenter som tar over, sier Olsen.

Øker oljepengebruken med 6 mrd.

Bruken av oljepenger legges opp til å bli 231,1 milliarder kroner neste år. Dette tilsvarer 2,9 prosent av fondets verdi ved inngangen til budsjettåret, som er anslått til 7.898 milliarder kroner. Bruken av oljepenger er dermed litt lavere enn de tre prosentene som handlingsregelen åpner for. (Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Siv Jensen Finansdepartementet Regjeringen Statsbudsjettet 2018 Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer