Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Finansminister Siv Jensen (Frp) understreker at det blir svært viktig at omstillingen i norsk økonomi også fortsetter i årene fremover. Foto: Gorm K. Gaare
Finansminister Siv Jensen (Frp) understreker at det blir svært viktig at omstillingen i norsk økonomi også fortsetter i årene fremover. Foto: Gorm K. Gaare les mer

Makroøkonomi

Siv Jensen: – Det ble oppfattet som tåkeprat inntil det plutselig skjedde noe

Finansminister Siv Jensen mener utviklingen de siste årene viser at hun og statsminister Erna Solberg har hatt helt rett siden dag én.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Nedgangstider har snudd til oppgangstider, selv om vi riktignok er tidlig i den fasen, sier finansminister Siv Jensen til DN.

Torsdag presenterte hun regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Prognosene i budsjettet viser at oljenedturen som har preget norsk økonomi de siste årene i stor grad er et tilbakelagt kapittel. Den økonomiske aktiviteten har så langt i år vært høyere enn Finansdepartementet har sett for seg. Og til neste år er det igjen utsikter til vekst over det som er antatt å være normalen i norsk økonomi.

Blir ikke som før

Én av de viktigste årsakene til at finansministeren nå ser for seg at veksten skyter ytterligere fart er at oljeselskapenes investeringer på sokkelen er ventet å stige igjen neste år, etter fire år på rad med fall. Jensen er likevel klar på at vi ikke kan forvente samme samme høye aktivitet som i årene før oljenedturen startet.

– Oljeinvesteringene kommer til å ta seg opp fremover, og det er gode nyheter. Men det betyr ikke at vi skal tilbake til der vi var før. Selv om oljenæringen kommer til å sysselsette og bidra mye inn i offentlige kasser, så kommer bidraget til å bli lavere enn det har vært. Det er rett og slett fordi vi vet at aktiviteten på sokkelen kommer til å falle, sier Jensen.

Derfor må jobben med å omstille norsk økonomi fortsette også fremover, understreker finansministeren.

– Den omstillingen i norsk økonomi som statsministeren og jeg har snakket om siden dag én, den er der fortsatt. Da vi begynte å snakke om dette før oljeprisfallet, var det ingen som var interessert i å høre på oss. Det ble oppfattet som tåkeprat inntil det plutselig skjedde noe. Da fikk dette bredere gehør, sier Jensen.

Får ikke samme «hyperavkastningen»

Nye næringer må overta for en oljenæring som er blitt mindre. Det får konsekvenser for blant annet statsbudsjettet, ifølge Jensen.

– Vi får næringer som ikke leverer den hyperavkastningen som vi har hatt fra oljen. Og det betyr mer normaliserte inntektsstrømmer, som igjen betyr at vi får litt mer normaliserte budsjettprosesser hvis du sammenligner med andre land, sier hun.

– Det handler om å prioritere og om å forvalte skattebetalernes penger. Mye av debatten i Norge handler om x antall milliarder i oljepenger, men man glemmer at det store bildet er skatteinntekter. Det er det vi lever av. Da må vi legge til rette for at vi kan få mer av det. Forutsetningen for det er at vi har et lønnsomt næringsliv som investerer mer og skaper flere arbeidsplasser, sier Jensen.

Mindre handlingsrom

At det kan bli tøffere prioriteringer i budsjettene fremover illustreres svært tydelig med det såkalte handlingsommet. Dette er penger som er tilgjengelig for nye tiltak i budsjettene i årene fremover:

  • Ifølge Finansdepartementets egne beregninger er det innenfor handlingsregelen bare rom for å øke oljepengebruken med tre milliarder kroner i årene fra 2019 til 2022. Til sammenligning har økningen i oljepengebruken i gjennomsnitt vært på 21 milliarder kroner i årene fra 2014 til 2017.
  • I tillegg til de tre milliarder kronene i økt oljepengebruk, er det ventet en skattevekst på 15 milliarder kroner i året. Den totale inntektsveksten på 18 milliarder kroner i året spises imidlertid i stor grad opp av en forventet økning i kostnadene knyttet til Folketrygden og demografiutviklingen.
  • Dermed vil handlingsrommet i budsjettet bli på rundt fire milliarder kroner fra 2019. Dersom handlingsrommet skal økes, må det gjennomføres effektiviseringer eller gjøres omprioriteringer i budsjettet.

Reformere og prioritere

Jensen minner om at departementets beregninger hviler på en rekke forutsetninger om utviklingen fremover og at det er stor usikkerhet rundt anslagene.

– Når økonomien og veksten tar seg opp, betyr det at grunnlaget for økt handlingsrom vil kunne øke. Men så er det også riktig at vi har vedtatt en omfattende nasjonal transportplan og en langtidsplan for forsvaret som skal fases inn. Det kommer selvfølgelig til å legge beslag på mye av handlingsrommet.

– Men det understreker det jeg har sagt i hele dag: hvorfor vi må fortsette å reformere og hvorfor vi må være flinkere til å prioritere. Og hvorfor vi ikke instinktivt skal tviholde på løsninger som er hundre år gamle, bare fordi de alltid har vært der, sier Jensen.

– Hvor er det mest å hente?

– Jeg tror ikke man skal peke på ett enkeltområde, for jeg synes vi skal være flinke til å gå ganske systematisk til verks. Og det er vi for så vidt godt i gang med, sier Jensen.

Hun viser blant annet til den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen alene er ventet å gi årlige innsparinger på 1,7 milliarder kroner de neste årene.

– Det er mye penger på grunn av ett lite grep, sier Jensen.(Vilkår)

Klarer du å styre norsk økonomi uten å tømme Oljefondet? Prøv DNs finansministerspill.

Prøv finansministespillet
  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Siv Jensen Finansdepartementet Norge Statsbudsjettet 2018 Norsk økonomi Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer