Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Da Trine Aulin Halleraker gikk opp i stillingsgrad fra 60 til 80 prosent, fortsatte Nav å utbetale feil beløp til henne. De krevde bruttobeløpet tilbakebetalt. Begge foto: Eivind Senneset
Da Trine Aulin Halleraker gikk opp i stillingsgrad fra 60 til 80 prosent, fortsatte Nav å utbetale feil beløp til henne. De krevde bruttobeløpet tilbakebetalt. Begge foto: Eivind Senneset les mer

Privatøkonomi

– Det var litt av et sjokk

Trine Aulin Halleraker (50) fikk utbetalt 80.000 kroner for mye fra Nav, men måtte betale tilbake 120.000.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

I august 2015 gikk Trine Aulin Halleraker (50) opp fra 60 til 80 prosent stilling. 50-åringen ga i god tid beskjed til sitt lokale Nav-kontor i Bergen om at uføregraden ville bli redusert, forteller hun.

Utover høsten fortsatte likevel Nav-utbetalingene som før. Hun fikk dermed utbetalt 80.000 kroner for mye.

Halleraker sier hun flere ganger tok kontakt med Nav for å varsle om dette. Først i januar 2016 ble det en endring i utbetalingene. ​Midt i førjulsstria samme år fikk hun et brev i posten.

I brevet sto det at Halleraker hadde fått utbetalt for mye av Nav. Hun skyldte dem nå et bruttobeløp, altså beløp før skatt, på rundt 120.000 kroner.

Brevet er datert 12. desember, og beløpet skulle betales innen andre juledag.

– Det var litt av et sjokk, sier hun.

«Meget spesielt»

Utfordringen for Halleraker var altså at hun selv bare hadde mottatt 80.000 kroner, mens de siste 40.000 kronene hadde gått til Skatteetaten – og disse pengene ville hun først få tilbakebetalt senere.

Halleraker tok umiddelbart kontakt med Navs innkrevningskontor, som ligger i Kirkenes. Her opplevde hun en viss forståelse. Det ble åpnet for at beløpet kunne betales tilbake over en periode.

Førsteamanuensis Aksel Mjøs ved Institutt for finans ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). Foto: Eivind Senneset

Deretter tok hun kontakt med førsteamanuensis Aksel Mjøs ved Institutt for finans ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). Mjøs er en bekjent av 50-åringen. Også han ble svært overrasket.

– Her har du to statlige organisasjoner: Nav og Skatteetaten. Den ene krever penger og den andre gir penger. Jeg synes det var meget spesielt. Nav-mottagere er vanligvis i vanskelige situasjoner og en slik likviditetsskvis er helt urimelig, sier han.

Innen 2018

Nav har krevd tilbake feilutbetalinger med bruttobeløp – altså inkludert skatt – fra januar 2009. I mars i år ble skattebetalingsforskriften endret, noe som åpner for muligheten til å kreve tilbake feilutbetalt beløp med fradrag for skattebeløpet.

Likevel blir nordmenn fremdeles bedt om å tilbakebetale penger som er gått rett til kemneren.

– En slik endring krever betydelige endringer i flere av våre it-systemer. Inntil nødvendige systemendringer er på plass, vil det ikke være mulig å legge om til en generell praksis med bruk av «nettoprinsippet», sier økonomi- og styringsdirektør Geir Axelsen i Nav.

Feilutbetalinger av Nav

Nav Innkreving mottar årlig rundt 30.000 saker hvor det igangsettes innkreving. Dette er krav pålydende totalt 1,3 milliarder kroner. Det finnes flere typer feilutbetalinger:
  • Nav gjør en feil og betaler ut for mye.
  • Bruker gir feil opplysninger eller unnlater å melde fra om endringer som ville påvirket løpende utbetalinger av ytelsen.
  • Bruker gir bevisst feil opplysninger, eller holder bevisst tilbake opplysninger som ville påvirket ytelsen (svindel).

Vis mer

Foreløpig legges «nettoprinsippet» til grunn kun i saker hvor feilutbetaling og tilbakebetaling skjer i samme år, opplyser han.

– I alle de andre tilfellene kan bruker ta opp spørsmålet om å få slippe å tilbakebetale skatten. Nav vil da vurdere dette i hvert enkelt, sier Axelsen. ​

– Når vil resten av brukerne slippe regninger som inkluderer skatt?

– Vi prioriterer endringer i systemene utover i 2018.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) er kjent med problematikken.

– Jeg har forståelse for at dette oppleves som vanskelig for dem det gjelder. Derfor jobber Nav nå med å endre praksisen, skriver hun i en epost til DN.

– I påvente av at den nye ordningen er på plass, forventer jeg at Nav ivaretar brukerne ved å tilby betalingsutsettelse eller nedbetalingsordninger, etter en konkret vurdering i den enkelte sak, skriver Hauglie.

«Motsatt effekt»

Halleraker jobber som klassekontakt ved en videregående skole. Hun synes det er trist at det var en oppgang i stillingsprosent som satte henne i den vanskelige situasjonen.

– Dette kan vel ha motsatt effekt av det en ønsker; å få folk ut i arbeid. Jeg forsøkte å stoppe feilutbetalingene, sier 50-åringen.

Saken ble ikke bedre av at det i tillegg viste seg at hun, ved å gå opp i stillingsprosent i august, hadde mistet retten til uføretrygd for hele året.

Regelverket sier at det ikke utbetales uføretrygd når den pensjonsgivende inntekten utgjør mer enn 80 prosent av inntekten før uførhet. Dette ble i Hallerakers tilfelle avdekket i etteroppgjøret.

– Konkret betyr det at hun ikke har rett på uføretrygd for 2015, selv om hun beviselig var 40 prosent ufør i syv måneder det året, sier Mjøs ved NHH, som bisto Halleraker med en klage som ikke førte frem.

​I søkelyset

Navs arbeid med feilutbetalinger har kommet i søkelyset flere ganger.

DN avdekket i fjor hvordan Nav siden 2013 har tapt 676 millioner kroner på feilutbetalinger det er for sent å kreve tilbake. I kjølvannet av at riksrevisjonens rapport ble kjent, understreket arbeidsminister Hauglie at arbeidet med feilutbetalinger skal prioriteres.

Samtidig ble det kjent at anslagsvis 1300 personer siden 2002 hadde fått for høye tilbakebetalingskrav fra Nav. Regnefeilene kan ha sendt personer feilaktig i fengsel eller gitt dem for lange straffer, skrev DN for ett år siden.

Nav Innkreving mottar årlig rundt 30.000 saker hvor det igangsettes innkreving. Dette er krav pålydende totalt 1,3 milliarder kroner.(Vilkår)

Vil du vite prisutviklingen for din bolig hvert år frem til og med 2020?

Sjekk hvordan prisen på din bolig vil utvikle seg fremover, dersom prognosene slår til.

Stor digital boligspesial med prognoser, artikler og kommentarer for alle 19 fylker og seks store byer i Norge.

Se DNs boligspesial her

Vis mer
  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Nav Skatteetaten Norge Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.