Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

De siste månedene har Norske Skog-konsernet kjempet for å unngå konkurs. Ved Norske Skog Saugbrugs i Halden går driften som normalt. Foto: Javad Parsa
De siste månedene har Norske Skog-konsernet kjempet for å unngå konkurs. Ved Norske Skog Saugbrugs i Halden går driften som normalt. Foto: Javad Parsa les mer

Industri

Fastlåst i Norske Skog

Forhandlingene i det konkurstruede papirkonsernet Norske Skog har stått i stampe den siste uken. Tirsdag ble fristen for å godta redningsplanen utsatt for niende gang.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Christen Sveaas og resten av Norske Skog-styret har fortsatt ikke oppnådd tilstrekkelig støtte for sin redningsplan i det kriserammede papirkonsernet. Fristen for å godta redningsplanen utsettes derfor til fredag 3. november klokken 17.

Det fremgår av en børsmelding tirsdag ettermiddag at Norske Skog fortsatt mangler støtte fra långiverne i en kredittfasilitet på 100 millioner euro og i obligasjonslånet som forfaller i 2115. Dette er samme situasjon som da fristen ble utsatt onsdag i forrige uke. Mye tyder dermed på at det har vært svært lite bevegelse i forhandlingene den siste uken.

Dette er partene i kampen om Norske Skog

  • Långiverne: Norske Skog har en stor gjeld på over ti milliarder kroner, og egenkapitalen er for alle formål tapt. Det er långiverne som nå har kontrollen over selskapet. Den pågående dragkampen om papirkonsernets skjebne er i stor grad en stillingskrig mellom seniorer og juniorer.
  • Seniorgruppen – de med pantesikkerhet: De viktigste aktørene i denne gruppen er de fire internasjonale forvaltningsselskapene Oceanwood Capital Partners, Cyrus Capital, Blue Bay Capital, og Sampo. Dette er investorene som eier en sikret obligasjon på 290 millioner euro som ble utstedt i 2015.
  • GSO Capital Partners (et datterselskap av finanskjempen Blackstone) er største eier i en sikret kredittfasilitet på 100 millioner euro som ble opprettet i 2016.
  • Juniorgruppen – de uten pantesikkerhet: Dette er investorene som eier alle de usikrede obligasjonene utstedt av Norske Skog. Flere av dem er internasjonale forvaltningsselskaper spesialisert på investeringer i kriserammede selskaper. Ifølge nyhetsbyrået Debtwire består juniorgruppen blant annet av Contrarian Capital, Halcyon og Blackrock. Hedgefondet Restructuring Capital Associates og deres partner Bennett har stått frem som den største eieren av usikret gjeld i Norske Skog.
  • Aksjonærene: Egenkapitalen i Norske Skog er for alle formål tapt. Ved utgangen av andre kvartal 2017 hadde konsernet en negativ egenkapital på 558 millioner kroner. For å få gjennomslag for en refinansieringsplan, er imidlertid långiverne avhengig av aksjonærenes støtte, og dermed blir aksjeeierne i Norske Skog en viktig brikke i spillet. Milliardær og investor Christen Sveaas kjøpte seg i midten av august opp til å bli største aksjonær gjennom sitt investeringsselskap Kistefos. Sveaas ble senere samme måned valgt til ny styreleder i selskapet
  • De største aksjonærene i Norske Skog er i dag: Kistefos (Christen Sveaas) med 12,8 prosent, SES as (Bertel Otto Steen) med 4,3 prosent, Astrup Fearnley as med 3,04 prosent, Fiducia as (Jon-Aksel Torgersen) med 2,2 prosent og Allskog BA med 1,9 prosent.
Vis mer

Finanskjempen Blackstone eier gjennom sitt datterselskap GSO rundt 75 prosent av denne kredittfasiliteten. Etter det DN kjenner til, mener GSO at de får for lite igjen i rekapitaliseringen slik den er foreslått.

Dersom Norske Skog oppnår tilstrekkelig støtte i de to gjenværende lånene venter styreleder Christen Sveaas at det vil være mulig å få redningsplanen vedtatt.

– Vi forventer nå at disse långiverne viser konstruktiv fleksibilitet slik at de kan komme frem til en omforent transaksjon for deres andeler, sier Sveaas i børsmeldingen.

Risikerer konkurs

Det gjeldstyngede papirkonsernet Norske Skog meldte onsdag 18. oktober at de ulike kreditorgruppene i selskapet er blitt enige om en refinansieringsløsning som kan redde selskapet fra konkurs. Enigheten kom etter flere uker med intens dragkamp om hvordan verdiene i Norske Skog skal fordeles mellom de ulike kreditorgruppene og aksjonærene.

Til tross for enigheten mellom hovedgruppene ble det imidlertid fort klart at selskapet fortsatt manglet tilstrekkelig støtte for å få forslaget gjennomført. For å få redningsplanen vedtatt trenger Christen Sveaas og resten av Norske Skog-styret støtte fra 75 prosent av obligasjonseierne i hvert eneste lån.

Norske Skog og dets styre har gjort det klart at dersom redningsplanen ikke får tilstrekkelig støtte vil det bety konkurs for selskapet. Ifølge Christen Sveaas har selskapet allerede begynt å forberede en eventuell konkursprosess.

Manglet støtte fra storkreditor

Da styreleder og storaksjonær Christen Sveaas la frem det han slo fast at var den «siste» redningsplanen den 11. oktober, var de usikrede obligasjonseierne raskt ute med å torpedere forslaget.

Det reviderte forslaget som ble presentert 18. oktober innebærer at denne såkalte juniorgruppen får et noe større utbytte fra rekapitaliseringen. Det er aksjonærene og de sikrede kreditorene som spleiser på prisen for enigheten med juniorene.

I børsmeldingen forrige onsdag avslørte Norske Skog at de fortsatt mangler støtte fra eierne av ett av de to viktigste sikrede obligasjonslånene, en kredittfasilitet på 100 millioner euro. Finansgiganten Blackstone eier rundt 75 prosent av dette lånet gjennom sitt datterselskap GSO. Dermed ble det klart at en av de mest sentrale seniorkreditorene i Norske Skog ikke støtter planen som kan redde selskapet fra konkurs.

– GSO støtter ikke forslaget slik det nå ligger, sa tidligere Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt til DN.

Etter det DN kjenner til har forhandlingene den siste uken hovedsakelig foregått internt i seniorgruppen for å få GSO til å godta redningsplanen. Blackstone var tidligere også den største aksjonærene i Norske Skog, men solgte seg ut i august da investor Christen Sveaas kom inn som storaksjonær.

Langvarig dragkamp

Norske Skogs långivere har de siste ukene forhandlet videre på overtid om hvordan verdiene i det konkurstruede papirkonsernet skal fordeles. Fristen for å finne en refinansieringsløsning som kan redde det gjeldstyngede selskapet fra konkurs er blitt utsatt åtte ganger i løpet av de siste ukene.

Den totale gjelden i Norske Skog var ved utgangen av andre kvartal 2017 på 10,7 milliarder kroner, mens egenkapitalen var negativ med 558 millioner kroner. Det er derfor långiverne som i hovedsak har hatt kontrollen over selskapets skjebne.

Dragkampen om verdiene i Norske Skog har i hovedsak stått mellom de långiverne som har sikret seg pant i selskapets syv papirfabrikker (seniorgruppen), og de långiverne som ikke har slik sikkerhet for sine utlån (juniorgruppen). På begge sider er store internasjonale hedgefond dominerende aktører.

Har kranglet om verdsetting og oppside

Seniorgruppen har allerede tatt kontroll over datterselskapet Norske Skog as for å sikre sitt pant i papirkonsernets fabrikker. Tidligere Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt er nå en sentral rådgiver for denne seniorgruppen og er blitt satt inn som styreleder i Norske Skog as for å påse at seniorenes verdier ikke forspilles.

Det største stridsspørsmålet i forhandlingene har vært hvor mye de ulike kreditorene skal bli sittende igjen med etter at rekapitaliseringen er fullført. Partene har også vært uenig om hvor mye ny kapital som skal tilføres selskapet, hvem som skal bidra med denne kapitalen, og til hvilken verdsetting kapitalen skal tilføres.

Et annet avgjørende stridsspørsmål har vært hvorvidt det skal utstedes såkalte «warrants», det vil si kjøpsopsjoner med lang løpetid, til de usikrede kreditorene. Juniorgruppen har ønsket seg denne typen opsjoner for å sikre seg en større del av oppsiden dersom Norske Skog gjør det bra i årene etter restruktureringen.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Norske Skog Christen Sveaas Kistefos Børs Sven Ombudstvedt Industri
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.