Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Elena Langfeldt (48) vil sette seg mer inn i detaljene før hun tar en beslutning om hun skal benytte seg av IPS eller ikke. Foto: Nicklas Knudsen
Elena Langfeldt (48) vil sette seg mer inn i detaljene før hun tar en beslutning om hun skal benytte seg av IPS eller ikke. Foto: Nicklas Knudsen les mer

Privatøkonomi

To feller ved ny pensjonssparing

Lang utbetalingstid og usikkerhet rundt kostnadene kan gjøre nytt pensjonsspareprodukt mindre lønnsomt.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

I rask takt på vei til jobb på Aker Brygge svarer Elene Langfeldt (48) et kjapt «ja» på om hun kjenner til det nye pensjonspareproduktet IPS (individuell pensjonssparing), som kommer på markedet onsdag.

– Er det noe du kunne tenke deg å spare i?

– Jeg har vurdert pensjonssparing, men jeg har ikke vurdert produkt, sier Langfeldt.

Hun har foreløpig ikke satt seg inn i detaljene rundt produktet, som at pengene står bundet til 62 år og utbetales i rater til spareren er 80 år.

– Jeg må sette meg inn i dette før jeg tar noen beslutning, sier Langfeldt.

Individuell pensjonssparing (IPS)

  • Den nye IPS-ordningen trer i kraft 1. november.
  • Maksimalt årlig sparebeløp er 40.000 kroner.
  • Maksimalt skattefradrag på ligningen er 9600 kroner.
  • Det betales ikke formuesskatt av pengene.
  • Pengene er bundet frem til pensjonsalderen og kan tidligst utbetales fra 62 år.
  • Skatt på 24 prosent på utbetalingen.
  • Utbetaling kan minimum skje over ti år, minst til 80 år. Utbetalingen skjer i rater.
  • Sparetiden er fra minst 18 år til høyst 75 år.
  • Pensjonsutbetalingen fra IPS overføres til de etterlatte hvis man dør tidlig.
  • Pensjonskapitalen i en IPS-avtale kan flyttes til en annen tilbyder.
  • Kunden kan avbryte pensjonsspareavtalen og få utstedt et pensjonskapitalbevis.
Vis mer

Ikke fleksibelt

– De som er opptatt av fleksibilitet og vil ta ut alle sparepengene med en gang de blir pensjonister, skal ikke spare i IPS, sier konserndirektør og pensjonsekspert Bengt Olav Lund i DNB.

Denne uken blir IPS markedsført til kundene i DNB og de andre tilbyderne av produktet. Lund har store forventninger.

– Mest fordi vi tror det vil bidra til å øke bevisstheten rundt pensjon. IPS kommer til å gjøre at flere løfter pensjonssparing opp på dagsordenen, sier han.

Konserndirektør for pensjon og sparing i DNB Bengt Olav Lund har tro på IPS, men understreker at det ikke passer for alle. Foto: Nicklas Knudsen

Lund sier de har diskutert mye hvordan de skal rådgi kundene om IPS.

– Vi kommer til å si ganske tydelig at det er mange måter å spare til pensjon på, men hvis du er villig til å binde pengene dine langsiktig, er dette et godt produkt, sier han.

«Ikke en skattelette»

Den årlige sparingen i IPS gir fradrag i alminnelig inntekt og kan trekkes av som inntektsfradrag på ligningen. Sparer du maksbeløpet på 40.000 kroner i året, kan det gi 9600 kroner i redusert skatt året etter.

– Men dette er ikke en skattelette. Det er utsatt skatt. Du betaler skatten når du starter utbetaling. Men fordi du kan få avkastning av et høyere beløp i de årene du sparer, forutsatt at du reinvesterer skattefradraget, vil pensjonen bli høyere, sier Lund.

DNB har gjort beregninger som viser at sparing og reinvestering i IPS kan gi betydelig mer i pensjon, men dette avhenger av valg av risiko og sparehorisont. For eksempel vil sparing av maksbeløpet over 20 år i et aksjefond kunne gi 75.000 kroner mer i pensjon ved sparing gjennom IPS.

Hvem passer IPS for?

  • IPS-ordningen passer for deg som har inntekt som IPS-innskuddet kan komme til fradrag i, men bare for de sparepengene du er trygg på at du ikke vil trenge før du er 62 år. Og den passer ekstra godt for deg som betaler formuesskatt.
  • IPS-midlene betales ut i rater frem til du er minst 80 år. Du kan altså ikke ta ut alle IPS-midlene med en gang du fyller 62 år.
  • Velg alltid et selskap med lave gebyrer når du skal spare til pensjon. Indeksfond har gjennomgående lavere gebyrer enn aktivt forvaltede fond. Velg derfor et selskap som tilbyr indeksfond.
  • Skattefradraget du får, er kun utsatt skatt. Du betaler fradraget tilbake i form av skatt på sparingen når du tar pengene ut igjen. Skatteutsettelsen kan ses på som et rentefritt lån.

(Kilde: Finansportalen)

Vis mer

Utbetaling til «minst 80 år»

Du får ikke ut sparepengene i ett stort beløp. Så sent som forrige uke kom den siste forskriftsendringen om IPS fra regjeringen. Den strammet ytterligere inn på fleksibiliteten ved å utvide utbetalingsperioden for produktet fra 77 til «minst 80 år». Finansdepartementet forklarer det med økt levealder i Norge.

Det vil si at pengene du har spart i IPS, blir utbetalt i terminer (månedlig, kvartalsvis, årlig) fra 62 år til 80 år. Blir du syk når du er 63 år, og har lyst til å bruke alle sparepengene dine før helsen svikter helt, kan du ikke det. Det er ikke mulig å ta ut hele beløpet når du ønsker det. Den eneste muligheten til å forsere utbetalingen, er om det årlige utbetalingsbeløpet er lavere enn cirka 18.000 kroner.

– Individuell pensjonssparing er sparing til alderspensjon. Sparingen har dermed til formål å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt og sikre livsopphold når en ikke lenger har arbeidsinntekt, sier seniorrådgiver Kristin Tagmatarchi Storeng i Finansdepartementet på spørsmål om hvorfor pensjonsparingen må bindes så lenge.

Tapt fordel ved høye kostnader

For å kunne gjøre seg nytte av skattefordelen i produktet, er det viktig at fondene man investerer i gjennom IPS, ikke har for høye kostnader.

– IPS har to fordeler slik som vi ser det: utsettelse av skatt samt at man er unntatt formuesskatt. Dette må veies opp mot at midlene er låst frem til pensjonsalder, og deretter må uttaket spres over minst ti år. Men dersom man skal lage et godt IPS-produkt, må det ekstra honoraret i forhold til å spare pengene i frie aksjefond, være betydelig lavere enn skattefordelen, sier administrerende direktør Håvard Gulbrandsen i KLP Kapitalforvaltning.

Beregninger KLP har gjort, viser at smertegrensen går ved rundt én prosent dersom man tar utgangspunkt i at alternativet er fri sparing i indeksfond med 0,22 prosent honorar.

Administrerende direktør Håvard Gulbrandsen i KLP kapitalforvaltning ser to fordeler ved IPS: utsettelse av skatt og at man er unntatt formuesskatt. Foto: Per Thrana

– Hvis du ikke har formuesskatt, forsvinner skattefordelen ved IPS ved honorarer på over én prosent. Betaler du formuesskatt, så forsvinner skattefordelen først når honorarene er over 1,7 prosent, sier Gulbrandsen.

Lavere honorarer

Gulbrandsen er tilhenger av investeringer i indeksfond. KLP tilbyr i hovedsak slike fond til sine privatkunder. Indeksfond har langt lavere honorarer enn såkalte aktivt forvaltede fond.

– En høy andel aktiv forvaltning er ikke fornuftig da pengene er låst i lang tid og feil valg av forvalter kan føre til at en sparer mister hele meravkastningen som er i aksjer i forhold til renter. Dersom kostnadene blir høyere enn 0,6–0,7 prosent, vil det for mange være mer fornuftig å spare i en aksjesparekonto (ASK) da kunden ikke blir tilstrekkelig kompensert for at midlene er låst frem til pensjonsalder, sier Gulbrandsen.

Bengt Olav Lund i DNB advarer mot å se seg blind på kostnadene i fondssparing.

– Det aller, aller viktigste ved pensjon er valg av risikonivå. Vi kommer til å tilby et bredt utvalg av aksje- og rentefond, sier Lund. (Vilkår)

DNB ASA

Omsetning Vis alle regnskapstall

Les mer

Kilde: Proff.no

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Sparing Pensjon DNB KLP IPS Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.