Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Økokrim henlegger siktelsen om grov korrupsjon mot VimpelComs tidligere administrerende direktør, Jo Lunder, etter bevisets stilling. Her sammen med sin advokat Cato Schiøtz Foto: Øyvind Elvsborg
Økokrim henlegger siktelsen om grov korrupsjon mot VimpelComs tidligere administrerende direktør, Jo Lunder, etter bevisets stilling. Her sammen med sin advokat Cato Schiøtz Foto: Øyvind Elvsborg les mer

Finans

Økokrim henlegger siktelsen mot Lunder

Økokrim henlegger siktelsen om grov korrupsjon mot VimpelComs tidligere administrerende direktør, Jo Lunder, etter bevisets stilling.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Økokrim besluttet onsdag å henlegge korrupsjonssaken mot den tidligere Vimpelcom-toppen Jo Lunder (56).

Saken var en del av en større internasjonal etterforsking av korrupsjon i Usbekistan. Teleselskapet VimpelCom har erkjent at det er begått korrupsjon, og har betalt 795 millioner dollar i bøter og inndragning til amerikanske og nederlandske myndigheter.

Økokrim har etterforsket hvilken kunnskap VimpelComs tidligere administrerende direktør hadde da han godkjente en transaksjonen hvor 30 millioner dollar ble overført til et selskap kontrollert av datteren til den tidligere presidenten i Usbekistan. Etterforskingen har vært omfattende med dokumentinnhenting og avhør i Nederland, Sveits og USA i tillegg til Norge. Det siste avhøret ble foretatt i USA i høst.

Artikkelen fortsetter under videoen:

- Siktelsen er henlagt etter bevisets stilling. For å kunne ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om skyld og at dette kan bevises i retten. Det er det samme beviskrav som gjelder for påtalemyndigheten som for domstolene, nemlig at enhver rimelig tvil skal komme siktede til gode, sier førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim

Ble pågrepet i 2015

Lunder ble i begynnelsen av november 2015 arrestert på Gardermoen og kastet på glattcelle. Han var på det tidspunkt konsernsjef i Fredriksen-gruppen som kontrolleres av milliardær John Fredriksen. Lunder ble pågrepet og siktet for grov korrupsjon knyttet til det internasjonale mobilselskapet Vimpelcom der han var toppsjef fra sommeren 2011 frem til våren 2015.

Lunder har hele tiden avvist å ha medvirket til korrupsjon og omtalte arrestasjonen og siktelsen som en personlig katastrofe da han forklarte seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i mai ifjor.

Vimpelcom-saken

  • Telenor eide inntil i fjor 33 prosent av aksjene i det internasjonale mobilselskapet Vimpelcom (senere omdøpt Veon) og har hatt tre nominerte styremedlemmer. Telenor solgte seg ned til 14,6 prosent i 2017.
  • Vimpelcom har siden 2012 vært under etterforskning i flere land i forbindelse med utbetalinger til selskaper med tette bånd til den tidligere presidentdatteren Gulnara Karimova.
  • Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hadde høring om saken i januar 2015 med daværende styreleder Svein Aaser og daværende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.
  • I februar i 2016 innrømmet Vimpelcom å ha betalt bestikkelser til Karimova i perioden 2006 til 2011, og vedtok en historisk høy bot på 795 millioner dollar i et forlik med amerikanske og nederlandske myndigheter.
  • I april 2016 la granskere fra Deloitte Advokatfirma frem en rapport som konkluderte med at ingen i Telenor hadde medvirket i korrupsjon, men rettet samtidig kritikk mot informasjonshåndtering internt i selskapet.
  • I november 2016 ble tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder arrestert for mistanker om medvirkning til korrupsjon, men ble tidlig løslatt. Økokrim henla senere saken.
Vis mer

Ved spørsmålet om varetektsfengsling av Lunder i forbindelse med arrestasjonen i 2015, fastslo dommerne både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett at Jo Lunder som toppsjef i Vimpelcom personlig ga klarsignal til utbetalinger som mest sannsynlig var en utilbørlig fordel ved kjøp av mobillisenser i Usbekistan høsten 2011. Spørsmålet var om det var skjellig grunn til å mistenke at Jo Lunder skjønte eller burde forstått dette, og både i tingretten og lagmannsretten var dommerne i tvil. I lagmannsretten delte de tre dommerne seg, der to under tvil konkluderte med at det ikke var skjellig grunn til å mistenke Lunder for korrupsjon.

– Jeg har hele tiden sterkt tilbakevist alle beskyldninger om min personlige medvirkning til korrupsjon. De er helt grunnløse. Jeg har tvert imot behandlet mistankene om korrupsjon korrekt og samvittighetsfullt, sa Lunder under høringen i Stortinget.

Penger til postkasseselskap

Saken har sitt utspring i Vimpelcoms inntreden i det usbekiske mobilmarkedet i 2006. Selskapet inngikk i den forbindelse en avtale med det Gibraltar-registrerte postkasseselskapet Takilant for å få tilgang på mobillisenser i landet. Dette selskapet har senere vist seg å ha tette bånd til den daværende presidentdatteren Gulnara Karimova.

Myndigheter i flere land innledet i 2012 etterforskning av Vimpelcom i forbindelse med overføringene til Takilant. Selskapet innrømmet i februar 2016 å ha betalt store beløp i bestikkelser i Usbekistan i perioden 2006-2011 og vedtok en rekordstor bot på 795 millioner dollar. I forbindelse med boten pekte det amerikanske justisdepartementet på svake rutiner og systemer i Vimpelcom som årsak til at det var mulig å bestikke Karimova med totalt 114 millioner dollar for å få tilgang på mobilmarkedet i landet.

VEON (tidligere Vimpelcom)

  • Internasjonalt mobilselskap med hovedkontor i Nederland.
  • Børsnotert i USA siden 1996 og på Euronex i Amsterdam siden april 2017.
  • Har 235 millioner kunder i 13 ulike land, blant annet Russland og Ukraina.
  • Etablert i Moskva i 1992. Telenor gikk inn som medeier i 1998.
  • Telenor eide 33 prosent av aksjene, men begynte å selge seg ned i selskapet i fjor.
  • I 2012 ble det kjent at Veons partner i Usbekistan hadde tette koblinger til diktatordatteren Gulnara Karimova.
  • I februar 2016 erkjente Veon korrupsjon i Usbekistan og vedtok en kjempebot på 795 millioner dollar (6,8 milliarder kroner) til amerikanske og nederlandske myndigheter.
Vis mer

Økokrim valgte i 2015 å åpne egen etterforskning i saken fordi Jo Lunder er norsk statsborger. Det er særlig en utbetaling i 2011 som har vært gjenstand for Økokrims interesse. Høsten 2011 ga daværende Vimpelcom-sjef Jo Lunder klarsignal til at Vimpelcom kunne overføre 30 millioner dollar til Takilant. Det er denne overføringen som har vært grunnlag for siktelsen. Ifølge Lunder skjedde den etter at Vimpelcoms amerikanske advokatfirma hadde gjort grundige korrupsjonsundersøkelser og gitt grønt lys til overføringen.

Avviser medvirkning

Lunder har hele tiden avvist å ha medvirket til korrupsjon. Da han forklarte seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i mai ifjor fortalte han blant annet at Vimpelcoms advokater hadde brukte seks uker på å undersøke korrupsjonsmistankene i 2011, og at dette førte til en rapport på 169 sider.

– Ingen avdekket svindelen. Det tok to år for verdens største justisdepartement å finne ut av denne svindelen. I lys av dette mener jeg det er helt absurd at jeg personlig er anklaget for medvirkning til korrupsjon, sa Lunder i høringen.

Jo Olav Lunder

Alder: 56

Stilling: Privat investor

Bakgrunn: Var Telenors «wonderboy» og ble allerede i 30-årene sjef for vekstmaskinen Telenor Mobil. Like før årtusenskiftet sendte Telenor ham til Moskva for å få skikk på russiske Vimpelcom. Etter fire år med ukependling hadde Lunder bygget opp Vimpelcom fra noen hundre tusen til over ti millioner abonnenter og selskapet ble ansett som et av de best drevne i Russland.

I 2003 overlot han den daglige ledelsen av selskapet til russeren Aleksandr Izosimov og ble i stedet arbeidende styreformann. Som styreleder ble han sittende i kryssilden mellom selskapets to største aksjonærer: Telenor og den russiske oligarken Mikhail Fridman. Lunder måtte etter hvert si fra seg vervet som styreformann, men han har hele tiden sittet i styret. I denne perioden har han også vært toppsjef i it-selskapet Atea (2004–2007) og direktør i Johan H. Andresens investeringsselskap Ferd (2007-2011).

I juli 2011 gjorde Lunder comeback som Vimpelcom-sjef, men trakk seg som toppsjef våren 2015 i det han beskrev som en lenge planlagt avgang. Kort tid senere ble han annonsert som ny konsernsjef for milliardær John Fredriksen, en stilling han ble permittert fra da Økokrim tok ut siktelse i november 2015.

Forrige uke ble saken henlagt av Økokrim på grunn av bevisets stilling.

Lunder har tidligere spilt fotball på toppnivå og var midtbanespiller på A-laget til Lyn i flere sesonger før han meldte overgang til næringslivets A-lag etter lyske- og hofteproblemer som tvang Lunder til å legge fotballkarrieren på hyllen. Lunder blir som regel beskrevet i rosende ordelag for sine lederegenskaper både av tidligere medspillere og næringslivskollegaer.

Vis mer

Lunder måtte gå av som konsernsjef for John Fredriksen etter siktelsen og har i etterkant ikke hatt verv som toppleder i næringslivet. Han uttalte til DN i forbindelse med høringen at han trodde det ville bli vanskelig å komme tilbake som toppleder i norsk næringsliv.

DN og svenske medier omtalte relasjonen mellom Takilant, Karimova og teleselskapene i landet høsten 2012. I september i år ble tre tidligere Telia-topper tiltalt for grov korrupsjon i Sverige i forbindelse med overføringer til Takilant. Karimova ble satt i husarrest i Usbekistan i 2013, men skal ifølge rapporter i media nå befinne seg i fengsel.

Saken er en del av en større internasjonal etterforsking av korrupsjon i Usbekistan. Teleselskapet VimpelCom har erkjent at det er begått korrupsjon, og har betalt 795 millioner dollar i bøter og inndragning til amerikanske og nederlandske myndigheter.

Økokrim har etterforsket hvilken kunnskap VimpelComs tidligere administrerende direktør hadde da han godkjente en transaksjonen hvor 30 millioner dollar ble overført til et selskap kontrollert av datteren til den tidligere presidenten i Usbekistan. Etterforskingen har vært omfattende med dokumentinnhenting og avhør i Nederland, Sveits og USA i tillegg til Norge. Det siste avhøret ble foretatt i USA i høst.

- Siktelsen er henlagt etter bevisets stilling. For å kunne ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om skyld og at dette kan bevises i retten. Det er det samme beviskrav som gjelder for påtalemyndigheten som for domstolene, nemlig at enhver rimelig tvil skal komme siktede til gode, sier førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim.(Vilkår)

Finans
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.