Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Visesentralbanksjef Egil Matsen i Norges Bank mener Foto: Kristin Svorte
Visesentralbanksjef Egil Matsen i Norges Bank mener Foto: Kristin Svorte les mer

Makroøkonomi

Norges Bank foreslår å fjerne oljeaksjer fra Oljefondet

Hovedstyret i Norges Bank mener finansminister Siv Jensen bør å ta ned den samlede oljerisikoen i statens formue ved å ta olje- og gassaksjer ut av Oljefondets referanseindeks.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Norges Bank har torsdag gitt Finansdepartementet råd om at olje- og gassaksjer bør tas ut av referanseindeksen for aksjer i Statens pensjonsfond utland (SPU), bedre kjent som Oljefondet.

– Det er fordi vi mener det vil gi et bidrag til å redusere statens eksponering mot oljeprisrisiko, sier visesentralbanksjef Egil Matsen til DN.

Ifølge Norges Banks analyser kan statens samlede oljeprisrisiko reduseres, uten at det går vesentlig ut over Oljefondets avkastning.

Kan, men må ikke selge alt

Referanseindeksen fastsettes av Finansdepartementet og er en slags handleliste over hvilke aksjer fondet skal være investert i. Det er også denne indeksen som prestasjonene til fondets forvalter, Norges Bank Investment Management, løpende måles mot.

Dersom forslaget om å fjerne olje og gass fra indeksen følges, betyr det i praksis at fondet vil kunne selge unna alt av oljeaksjer som det i dag eier. Det vil si rundt seks prosent av fondets aksjebeholdning, tilsvarende 300 milliarder kroner.

Men selv om olje og gass fjernes helt fra referanseindeksen, kan fondet likevel investere i slike aksjer. Finansdepartementet har åpnet for at en andel av investeringene kan avvike fra indeksen.

– Det er riktig at det er mulig å investere i olje- og gassaksjer, blant annet for å kunne investere i selskaper med andre satsingsområder, sier Matsen.

Ser på samlet risiko

Visesentralbanksjefen understreker at det er statens samlede eksponering mot oljeprisen som er grunnlaget for forslaget.

– Vi gjør ikke en vurdering av fremtidig oljepris, lønnsomhet i olje- og gassektoren, eller bærekraft i sektoren forøvrig, sier Matsen.

– Vi ser på hva som har vært de typiske fluktuasjonene i oljeprisen. Vi ser at det har betydning for avkastningen i fondet og at det dermed har betydning for statens formuesposisjon. Eksponeringen som staten har kan reduseres gjennom at olje- og gassaksjer ikke er en del av SPUs investeringer, sier visesentralbanksjefen.

Norges Bank har sett på de tre hovedkomponentene i statens formue hvor det er oljeprisrisiko:

  • Verdien av olje- og gassreservene
  • Verdien av olje- og gassinvesteringene i Oljefondet
  • Eierandelen i Statoil

– Ser man på investeringene i fondet og statens eierandeler i Statoil, så gir det en eksponering mot olje- og gassaksjer som er dobbelt så høy som du vil få i en bred global aksjeindeks. Legger du til eksponeringen som følger av verdien av olje- og gassreservene, så blåses dette kraftig opp, sier Matsen.

I en periode med kraftig oljeprisfall vil verdifallet i statens samlede formue kunne bli mindre dersom fondet ikke er investert i oljeaksjer, viser Norges Banks analyse.

– Forskjellen mellom avkastningen på olje- og gassaksjene og aksjemarkedet forøvrig er betydelig i de periodene hvor oljeprisene endrer seg mye. Avkastningsforskjellen er positiv i olje- og gassaksjenes favør i perioder hvor oljeprisen stiger mye, men tilsvarende negativ i perioder hvor olje- og gassprisene faller mye. I disse periodene får du et ekstra drag, hvor du får en lavere avkastning i fondet enn du ville hatt uten olje og gassaksjer, sier Matsen.

– Man kan avlaste statens oljeprisrisiko ved å ta olje- og gassaksjer ut av fondet. Vi sier ikke at det løser oljepriseksponeringen, men at det gir et bidrag, sier Matsen.

– Må behandles på en grundig og god måte

Finansminister Siv Jensen sier forslaget må behandles på en grundig måte.

- Problemstillingen som Norges Bank tar opp er omfattende og har mange sider. Rådet fra banken må behandles på en grundig og god måte, slik praksis er for alle viktige veivalg i forvaltningen av SPU. Regjeringen har ansvar for helheten i norsk økonomi og må se bredt på problemstillingen, sier Jensen ifølge en pressemelding fra departementet torsdag.

Høyres finanspolitiske talsmann Nikolai Astrup, som er leder av finanskomiteen på Stortinget, vil også bruke tid på å konkludere.

– Nå må regjeringen vurdere grundig det rådet som er gitt. Jeg er ikke beredt til å forhåndskonkludere. Det er viktig at forvaltningen av Statens pensjonsfond utland skjer under et langsiktig perspektiv og forutsigbart eller konservativt, sier Astrup.

Han merker seg at det kan være forskjeller i vurderingen av olje-sårbarhet mellom regjeringens siste perspektivmelding og i dette rådet fra sentralbankens hovedstyre.

– Perspektivmeldingen har et større bilde, vurderer også verdien av oljereservene og av arbeidsinnsatsen. Norges Bank har et annet utgangspunkt, nemlig oljefondets satsing på aksjer, sier Astrup.

– Ikke ja eller nei til oljebransen

Arbeiderpartiet er noe mer positive til anbefalingen:

– Det er ingen tvil om at Norges næringsliv og våre finansielle investeringer i sum er oljeeksponerte, det merket vi tydelig ved oljeprisfallet i 2014. Vi avviser ikke rådene fra Norges Bank. Vi skal nå høre hva regjeringen mener, jeg antar saken også blir lagt frem for Stortinget, sier Aps finanspolitiske talsmann Trond Giske.

Han understreker at hovedtemaet her er risikospredning.

– Det handler ikke om ja eller nei til oljebransjen.

Giske tror ikke direkte statlig eierskap, for eksempel i Statoil får verdifall av at sentralbanken anbefaler reduserte investeringer oljeaksjer.

–I så fall bare på kort sikt. Jeg regner med at investorer ser på avkastning på sikt, sier han.(Vilkår)

Oljefondet NBIM Norges Bank Finansdepartementet Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.