Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Rettsoppgjøret DNB vs. Forbrukerrådet

DNBs advokat Helge Lundestad (fra venstre) og advokat Lars Ekeland med advokat Frode A. Innjord fra Hjort Advokater i Oslo tingrett tok oppgjør med Forbrukerrådets påstand om at fondet DNB Norge er et skapindeksfond i retten onsdag. Til høyre DNBs fondssjef Torkild Varran og porteføljeforvalter Odd Einar Lillebostad. Foto: Fartein Rudjord
DNBs advokat Helge Lundestad (fra venstre) og advokat Lars Ekeland med advokat Frode A. Innjord fra Hjort Advokater i Oslo tingrett tok oppgjør med Forbrukerrådets påstand om at fondet DNB Norge er et skapindeksfond i retten onsdag. Til høyre DNBs fondssjef Torkild Varran og porteføljeforvalter Odd Einar Lillebostad. Foto: Fartein Rudjord les mer

Privatøkonomi

DNB: - Vi har overhodet ikke gjemt oss i noe skap

DNBs advokat Helge Lundestad mener både Forbrukerrådet og Finanstilsynet er på villspor når de sier fondet DNB Norge er et skapindeksfond. – Det er både faktisk og rettslig helt feil, sier Lundestad.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Oppdatert med kommentar fra Finanstilsynet.

Etter å ha sittet i to dager og hørt på Forbrukerrådets advokater kritisere DNBs fondsforvaltning sønder og sammen, ønsket ikke DNBs advokat Helge Lundestad i sitt innledningsforedrag å etterlate noen tvil om hvor uenig DNB er i påstanden om at fondene DNB Norge og Avanse Norge var såkalte skapindeksfond.

«Har ikke gjemt seg i noe skap»

– Skapindeksfond er fond som utgir seg for å være noe annet enn det de er, men når informasjonen om fondet er riktig, kan ikke fondet kalles det, selv om det har en lav aktiv andel. DNB Norges formål er å plassere midler i et bredt utvalg av selskaper på Oslo Børs, og så gjøre små kvalitetsbaserte endringer. Vi har levert den forvaltningen fondskunden har betalt for. Vi har overhodet ikke gjemt oss i noe skap, sa Lundestad.

Fondet DNB Norge, som fusjonerte med Avanse Norge i 2013, er blant Norges eldste aksjefond. Fondet, som har godt over 100.000 kundeforhold, har siden 2000 levert meravkastning etter kostnader i åtte år, mens de har levert dårligere avkastning enn referanseindeksen i ni år. Rettssaken mellom DNB og Forbrukerrådet omfatter perioden 2010 til 2014. Det er den perioden hvor fondet leverte den dårligste avkastningen.

Lundestad mener at det er nettopp derfor Forbrukerrådet har valgt å ta ut denne perioden.

– Hvis man i stedet ser på tiårsperioden fra 2005 til 2014, har 70 prosent av andelseierne kommet bedre ut av å eie DNB Norge enn å eie et indeksfond, sa Lundestad.

Hatt fire forvaltere på fondet

Fakta om saken

  • 180.000 kunder i DNB Norge, DNB Norge (I) og Avanse Norge har etter Forbrukerrådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i honorarer og tapt avkastning.
  • I 2015 kom Finanstilsynet med kraftig kritikk av DNB .Tilsynet påla DNB enten å endre forvaltningen av fondet eller å kutte prisen.
  • DNB svarte med blant annet å gjøre endringer i forvaltningsteamet for fondet, øke fondets risikotagning og kutte i honorarene til DNB Norge og andre fond fra 1,8–2,0 prosent til maks 1,4 prosent av forvaltningskapitalen.
  • Forbrukerrådet har fått NHH-økonomene Petter Bjerksund og Trond Døskeland til å analysere fondet i to omganger, og det er deres analyser som legges til grunn når Forbrukerrådet krever 690 millioner kroner.
  • DNB har fått Norsk Regnesentral til å ettergå Bjerksund og Døskelands beregninger, og mener de tar feil.
  • Saken startet i Oslo tingrett 20. november, og skal gå i tre uker.
Vis mer

Han mener det blir helt feil å sammenligne DNB Norge med et indeksfond.

– Et indeksfond kan aldri skape meravkastning. Et indeksfond vil levere avkastningen til den indeksen den følger, minus kostnadene. Hadde DNB Norge blitt forvaltet som et indeksfond, ville det ikke gitt meravkastning slik det har gjort i flere perioder, sier Lundestad.

Lavest aktivitet

DNB Norge er det fondet i Norden med lavest aktiv andel av alle nordiske fond som er definert som skapindeksfond, ifølge en masteroppgave fra NHH utgitt i vår. I oppgaven defineres alle aktive fond med en andel under 50 prosent som skapindeksfond. DNB Norge har en andel på 12,9 prosent.

Lundestad mener aktiv andel er et dårlig mål på om fondet er aktivt forvaltet.

– Hvis et fond plasserer alle midlene i ett selskap på Oslo Børs og lar midlene stå der i fem år, får de en aktiv andel på 100 prosent, men det kan jo ikke kalles et aktivt forvaltet fond, sa Lundestad. Han viser til at DNB har inntil fire forvaltere som forvalter fondet DNB Norge.

– De legger ned et betydelig arbeid for å finne hvilke selskaper man skal vekte seg opp eller ned i. De har lang erfaring og er svært kompetente, fastslo Lundestad.

Sterkt uenig med Finanstilsynet

Det var Finanstilsynet som først kalte DNB Norge et skapindeksfond i en rapport våren 2015. Finanstilsynet ga DNB pålegg om å redusere honorarene eller øke den aktive andelen i fondet. DNB gjorde begge deler, men Lundestad avviser blankt at det ligger noen erkjennelse av skyld i det. Tvert imot er Lundestad helt uenig i Finanstilsynets kritikk som konkluderte med at DNB tok seg for godt betalt for et fond som hadde svært liten mulighet til å gi meravkastning utover indeks til kundene.

– Det hefter vesentlige feil ved Finanstilsynets vedtak. Vi var ikke enige, men valgte likevel å endre forvaltningen, sa Lundestad og listet opp fire årsaker til det.

  • De siste årene hadde vi ikke levert god nok avkastning til kundene, derfor valgte vi å endre forvaltningsstrategi.
  • Nordea satt ned prisen på sitt Norges-fond til 1,5 prosent.
  • Det var større etterspørsel etter indeksfond, og dermed mindre plass for et aktivt fond med lavere risiko.
  • Vi har opptatt av å ha et godt forhold til Finanstilsynet.

– Det er også stor forskjell på å rette seg etter et pålegg fra Finanstilsynet og å ta på seg et ansvar for å betale tilbake 700 millioner kroner til kundene, sa Lundestad.

Friskmeldte ikke DNB i 2011

Finanstilsynets direktør for markedstilsyn, Anne Merethe Bellamy vil ikke kommentere "det sakskomplekset som nå er gjenstand for behandling i tingretten".

- Men vi viser til vedtaket om pålegg om retting, som for øvrig ikke ble påklaget. DNB Asset Management innrettet seg etter vedtaket, skriver hun i en epost onsdag kveld.

I retten onsdag brukte Lundestad også Finanstilsynets stedlige tilsyn i 2011 som et argument for at det ikke var noe feil med forvaltningen av DNB Norge. Lundestad sa i retten at "Finanstilsynet sa forvaltningen vår var til kundens beste". Dette avviser langt på vei Bellamy.

- Hvilke tema som er gjenstand for undersøkelser i forbindelse med tilsyn vil variere, og den konkrete problemstilling som var gjenstand for tematilsynet om forvaltning av aksjefond i 2014 og 2015, var ikke en del av de forhold som ble vurdert i forbindelse med tilsynet i 2011. Finanstilsynets analyse av forvaltningen av Verdipapirfondet DNB Norge, var for øvrig basert på en fem-års periode regnet tilbake fra juni 2014, skriver Bellamy i kommentaren.

DNB fortsetter sitt innledningsforedrag torsdag. (Vilkår)

Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.