Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Forklaringen på at svenskene raider norsk handel:

Denne handelsparken utenfor Hønefosser ett eksempel på hvordan de svenske billigkjedene har etablert seg i Norge de siste årene. Kjedene omsetter for nærmere ti milliarder. Foto: Fredrik Bjerknes/Ulf Nygaard (grafikk)
Denne handelsparken utenfor Hønefosser ett eksempel på hvordan de svenske billigkjedene har etablert seg i Norge de siste årene. Kjedene omsetter for nærmere ti milliarder. Foto: Fredrik Bjerknes/Ulf Nygaard (grafikk) les mer

Handel

– Det er ikke fordi vi er svenske

På få år har svenske billigbutikker funnet et milliardmarked i Norge. Nå skrur nykommeren Rusta opp vekstambisjonene.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Den nye gruppen av butikker innen kategorien bredt vareutvalg, det vil si butikker som selger alt fra såpe til bilutstyr, har de siste årene etablert et nytt forbruksmønster der nordmenn lokkes ut på skattejakt i billigbutikker.

I løpet av de siste årene har flere svenske kjeder etablert seg med stor suksess i Norge innen bredt vareutvalg. Kjeder som Jula, Biltema, Clas Ohlson har funnet hver sine spesialiteter og lever ofte side ved side med dagligvareforretningene.

Sist ute er Rusta som har spisset sortimentet mot forbruksartikler til hjemmet. Kjeden har tjent penger i Norge nærmest fra dag en.

Rustas salgssjef Carl Janzen sier følgende om bakgrunnen for at Sverige har komme opp med enda en kjedesuksess:

– Det er ikke fordi vi er svenske. Det er heller noe med butikkonseptet som kundene liker, sier Janzen.

Tradisjonelle norske butikkjeder som Jernia og Nille er blant dem som virkelig har fått merke konkurransen fra svenskene.

Norske Europris har også hatt høy etableringstakt de siste årene, og det samme har de danske kjedene TGR og Søstrene Grene.

Etablerer enda flere butikker

Rusta har skrudd opp målet for antallet butikker i Norge.

– Vi har nå 19 butikker og skal opp i minimum 50-60. Vi ser nå eksempler på at Rusta-modellen fungerer godt også på mindre steder som Mo i Rana og Steinkjer. Derfor ser vi for oss flere butikker.

I forrige regnskapsår solgte Rusta varer for 569 millioner, en økning på 253 millioner mot året før. Ambisjonen er å komme opp i milliardomsetning allerede neste år. Kjeden går allerede med overskudd i det norske markedet.

– Veksten er høy både i de eksisterende butikkene og selvsagt på grunn av mange nyetableringer som kommer i tillegg.

Rusta retail, årsresultat 2016 (i MNOK) 2016 2015 Endring
Omsetning 569 316,1 80%
Driftsresultat (ebit) 20,3 10,5 93,3%
Resultat før skatt 20,4 9,8 108,2%

Handelsekspert Reidar Mueller i VardeHartmark har tidligere påpekt at butikker innen bredt vareutvalg i snitt vokst langt mer enn annen handel, og det har vedvart over lang tid.

– Utviklingen og veksten for Rusta er solid, og er en bekreftelse på at konseptet treffer godt fordi de tilbyr noe mer og annerledes enn hovedkonkurrentene. De har differensiert seg ved å satse bredt og dypt mot hjemmet og produkter vi benytter i fritiden, og de appellerer trolig også mer til kvinnene enn mange av de andre lavpriskonseptene som retter seg mot menn, uttalte Mueller.

Grundig research

Den massive Rusta-etableringen har vært en stor operasjon som i starten ble styrt fra Sverige.

– Bak etableringene ligger mye research. Vi har bygget opp etableringsteam med erfarne folk som reiser rundt. Etterhvert har vi fått ned oppbyggingstiden for hver butikk er redusert fra seks til under fire uker. Tidligere hadde vi svensker som gjorde denne jobben, mens nå gjøres alt av den norske organisasjonen.

Rusta skal tredoble antallet butikker i Norge i løpet av tre år. Her er butikken på Alnabru i Oslo. Foto: Gunnar Blöndal

Høy etableringstakt i et nytt marked gir flere utfordringer for kjedeledelsen.

– Gode plasseringer er nøkkelen. I begynnelsen var det også vanskelig å finne de dyktige personene ettersom kjeden ikke var så kjent. Nå får vi derimot mange søkere, også fra kjeder som Ikea og Clas Ohlson.

Fant nisje i dyremat

Han tror kjeden har differensiert seg på selve lay outen og organiseringen av butikkene.

– Som lavprisbutikk har vi mange konkurrenter, men vi har organisert og strukturert butikkene på en morsommere måte som gjør at kundene vil jakte på varer, hevder Janzen.

I det norske markedet opplever kjeden stor interesse for varegrupper som dyremat, interiørartikler som tepper og dekorasjoner samt sesongprodukter i forbindelse med jula og sommeren.(Vilkår)

Clas Ohlson Ikea Jernia Reidar Mueller Handel
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.