Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Rettssaken DNB mot Forbrukerrådet:

Trond Døskeland (fra venstre) og Petter Bjerksund fra NHH er sakkyndige for Forbrukerrådet i saken mot DNB. Foto: Nicklas Knudsen
Trond Døskeland (fra venstre) og Petter Bjerksund fra NHH er sakkyndige for Forbrukerrådet i saken mot DNB. Foto: Nicklas Knudsen les mer

Privatøkonomi

NHH-topp: – Aldri sett et fond med så lav aktiv andel

Fondskundene hadde små sjanser til å få meravkastning i fondet DNB Norge, mens DNB tjente 150 millioner kroner i året på kundene. – Ingen grunn til å ødelegge den businessen, sa NHH-toppen Trond Døskeland i retten tirsdag.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

I rettssaken mellom DNB og Forbrukerrådet var det tirsdag Forbrukerrådets sakkyndige vitner, NHH-toppene Trond Døskeland og Petter Bjerksund som delte vitneboksen.

Lite sannsynlig med avkastning

Døskeland og Bjerksund har i to år spilt akademiske ping-pong med DNB i form av analyser av hvor sannsynlig det var at DNB Norge-fondene skulle gi mer avkastning enn om kundene hadde investert penger i et langt billigere indeksfond.

Det korte svaret til Døskeland og Bjerksund er:

– Vi har beregnet at det er 1,3 prosent sannsynlig at DNB Norge vil gi meravkastning i forhold til indeksfond. Det vil si svært liten sannsynlighet.

Det er kombinasjonen av lav aktiv andel i fondet og høye kostnader som gir nær null sjanse for at kunden skal få meravkastning utover det et indeksfond vil gi, ifølge Døskeland og Bjerksund.

«Ingen grunn til å ødelegge»

Et indeksfond følger automatisk sammensetning på en børsindeks – i DNB Norges tilfelle hovedindeksen på Oslo Børs – med lave kostnader, mens et aktivt fond plukker aksjer som forvalterne mener vil gi bedre avkastning enn referanseindeksen. Det tar forvalterne seg godt betalt for.

– DNB fikk 150 millioner kroner i honorarer i året for å forvalte DNB Norge. De hadde bygget opp et stort fond, med kunder som hadde vært med lenge. Mange kunder blir sittende fordi de har en stor gevinst de må svare skatt for. Det kan være en grunn for DNB til å ikke ta stor risiko i forvaltningen. Det blir kanskje viktigere å bevare de kundene man har med å levere sånn passe, enn å ta større risiko og risikere å levere dårlig, for da kan man miste kunder, sa Døskeland.

Dette krangler de om:

  • Hvordan måle hvor aktivt ett aktiv fond er? NHH-toppene mener parameterne active share og tracking error er de målene som gir det beste svaret. DNB peker på differanseavkastning og kvalitet i forvaltningen. Hva betyr dette?
  • Active share: den delen av forvaltningen som avviker fra referanseporteføljen. Eks: DNB Norge hadde 12 prosent active share. Det vil si at 88 prosent av forvaltningen fulgte hovedindeksen på Oslo Børs, mens 12 prosent av forvaltningen ble gjort i posisjoner som avvek fra indeksen. I gjennomsnitt har norske aktive aksjefond en aktiv andel på mellom 30–40 prosent.
  • Tracking error: Hvor mye fondets avkastning svinger sammenlignet med fondets referanseindeks. Eks: Hvor mye varierer avkastningen i DNB Norge sammenlignet med avkastningen på Oslo Børs hovedindeks. TE= Lav Tracking Error er et mål på lav aktiv forvaltning.
  • Differanseavkastning: Standardavviket mellom fondets avkastning og avkastningen på referanseindeksen. Eks: Hvor mye høyere eller lavere avkastning DNB Norge sett i forhold til avkastningen på Oslo Børs.
  • Kvalitet i forvaltningen: DNB sier de bruker kvalitet som et målebegrep for hvor aktivt fondet var. Kvalitet er ikke et akademisk målebegrep, men sier noe om hvor flink forvalteren er til å plukke riktige aksjer.
Vis mer

Og la til:

– Ingen grunn til å ødelegge den businessen.

Tror ikke på aktiv forvaltning

Dette er saken

  • 180.000 kunder i DNB Norge, Avanse Norge og tidligere Postbanken Norge har etter Forbrukerrådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i honorarer og tapt avkastning.
  • I mars 2015 kom Finanstilsynet med kraftig kritikk av DNB, fordi det mente sparerne i fondet DNB Norge betalte for et aktivt forvaltet fond, mens fondet var tilnærmet likt indeksfond. Tilsynet påla DNB enten å endre forvaltningen av fondet eller å kutte prisen.
  • DNB svarte med blant annet å gjøre endringer i forvaltningsteamet for fondet, øke fondets risikotagning og kutte i honorarene til DNB Norge og andre fond.
  • Forbrukerrådet førte saken som et gruppesøksmål. Dommen falt i Oslo tingrett 21. januar. Forbrukerrådet tapte, men har anket saken.
Vis mer

I tillegg til å legge frem bevis på at DNB Norge-fondene hadde for lav aktiv andel og for høye kostnader, slang Bjerksund på bordet uttalelse på uttalelse fra anerkjente akademikere som tar til orde for at investeringer i aktive forvaltede aksjefond ikke er noe for småsparere.

– I 2008 sa finansprofessor Thore Johnsen at det var meningsløst for småsparere å kjøpe dyre aktivt forvaltede fond, sa Bjerksund.

Også sitater fra finansprofessor Espen Eckbo, tidligere NTNU-professor, nå viseadministrerende direktør i Norges Bank Egil Madsen og NTNU-professor Snorre Lindset om hvor lite småsparere har nytte av å kjøpe noe annet enn indeksfond ble lagt frem av Bjerksund.

– Dere mener altså at all aktiv forvaltning er ulønnsomt. Da skjønner jeg jo hvorfor dere kom til det resultatet dere gjorde i analysen av DNB Norge, sa DNBs advokat Frode A. Innjord i en kommentar til Bjerksund og Døskeland.

Uttalelsen fikk Døskeland til å reagere.

– Vi har aldri funnet et aktivt aksjefond i Norge, Europa eller andre steder som har lavere aktiv andel enn DNB Norge, sa han.

DNB Norge hadde en aktiv andel på 12 prosent. Gjennomsnittet for norske aksjefond er en aktiv andel på mellom 30 og 40 prosent. I utlandet er det vanligere med langt høyere andel.

Kutt kostnader hvis lav aktiv andel

Dommer Ingebjørg Tønnessen i Oslo tingrett ba Døskeland og Bjerksund om å «tenke fritt» om hvorvidt domstolen skal regulere hvor stor aktiv andel et aksjefond skal ha eller om markedet bør regulere dette selv.

– Man kan se på det på to måter. Hvis et fond har en lav aktiv andel, så må de ta lave kostnader. Eller hvis de har høye honorarer, så må de ha en høy aktiv andel, sa Døskeland.

Tre veddemål reddet fondet

Finansrådgiver Halvor Hoddevik i Rann Rådgiving var sist ut av Forbrukerådets sakkyndige vitner tirsdag. Han har analysert alle de 8334 posisjonene fondet DNB Norge har tatt i ti års perioden 2005 til 2014. DNB har kritisert at Forbrukerrådet kun har tatt for seg perioden 2010 til 2014 i søksmålet, og vist til at fondet hadde en positiv avkastning i femårsperioden før.

Det Hoddevik kunne vise til, var at årsaken til at DNB Norge gikk med positiv avkastning i den perioden, var tre «veddemål» fondets forvaltere tok i perioden.

– Fondet tok overvekt i flyselskapet Norwegian september og oktober i 2009 og i Norsk Hydro i 2006 og oljeselskapet Seadrill i 2008. Det ga svært gode resultater. Hvis vi tar bort disse tre posisjonene, var fondets avkastning negativ i ti årsperioden, slo Hoddevik fast.

Og la til:

– Fondets historiske prestasjon synes avhengig av finanskrisen i 2008 og 2009.(Vilkår)

DNB ASA

Omsetning Vis alle regnskapstall

Les mer

Kilde: Proff.no

DNB Forbrukerrådet Oslo Børs Petter Bjerksund Finanstilsynet Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.