Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Inger Lise Blyverket, direktør for Forhandlinger og Arbeidslivspolitikk i Virke er kritisk til afp-ordningen. Foto: Fredrik Bjerknes
Inger Lise Blyverket, direktør for Forhandlinger og Arbeidslivspolitikk i Virke er kritisk til afp-ordningen. Foto: Fredrik Bjerknes les mer

Privatøkonomi

Virke mener afp-ordningen står for fall

– Afp-ordningen rettes ikke mot dem som trenger den, og den er ikke tilpasset dagens arbeidsliv, sier Virke-direktør Inger Lise Blyverket. I dag er 780.000 arbeidstagere omfattet av afp.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Oppdatert med kommentar fra NHO.

Afp-tillegget kan for 780.000 arbeidstagere bety et tillegg i pensjonen på opp mot 70.000 kroner i året. Nå kan ordningen stå for fall.

Torsdag legges evalueringen av afp (avtalefestet pensjon) frem av NHO og LO-toppene, Kristin Skogen Lund og Hans-Christian Gabrielsen. De har ledet utvalget som har sett på hvordan afp-ordningen har fungert etter at den ble lagt om fra en tidligpensjonsordning til et livsvarig tillegg i 2011.

Liten nytte av Afp

De andre arbeidslivsorganisasjonene har også deltatt i evalueringsarbeidet. Blant dem direktør for Forhandlinger og Arbeidslivspolitikk i Virke, Inger Lise Blyverket.

Virke representerer mer enn 20.000 virksomheter, i hovedsak fra tjenestenæringene. Blyverket mener mange av disse bedriftene ser liten nytte av å betale inn til afp-ordningen for sine ansatte.

Avtalefestet pensjon (afp):

  • 57.000 arbeidstagere tok ut afp ved utgangen av 2016. Afp-tillegget kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen hos arbeidsgiver.
  • 780.000 arbeidstagere er omfattet av afp.
  • 10.200 bedrifter er med i afp. De betaler 2,5 prosent av lønnen til de ansatte i årlig premie. Staten dekker en tredjedel av kostnadene.
  • Det står 23,6 milliarder kroner på afp-fondet. Det forvaltes av Fellesordningen for afp
  • I tariffoppgjøret i 2008, ble det bestemt at afp-ordningen skulle evalueres før tariffoppgjøret i 2018.
  • Evalueringsrapporten legges frem denne uken.
Vis mer

– Ordningen er overmoden for endring. Virke opplever ordningen som den viktigste enkeltfaktoren som hemmer organisering på arbeidsgiversiden og som gjør at bedrifter ikke ser verdien av tariffavtaler slik den norske arbeidslivsmodellen er bygd på, sier Blyverket.

For å kunne være med i afp-ordningen må bedriftene ha en tariffavtale. Det er det mange blant Virkes medlemmer som ikke har.

– For mange arbeidsgivere er det en stor fordel å være organisert fordi det det gir større forutsigbarhet og mer kontroll på vilkår og lønnsutvikling. Men i mange bransjer er det nå under 50 prosent som har tariffavtale. Da betyr den ekstra kostnaden mye i en konkurransesituasjon og den gjør det vanskeligere å organisere bedrifter, sier Blyverket.

Bedriftene betaler årlig 2,5 prosent av de ansattes lønn inn i ordningen.

Kan snuble i afp-fellene

Virke mener også at afp-ordningen gir uforutsigbar pensjon for arbeidstagerne. Årsaken er at afp er en såkalt kvalifiseringsordning. Det vil si at du må kvalifisere deg for å få afp. Blant annet må du ha jobbet i en afp-bedrift de siste syv av ni årene før du fyller 62 år for å få afp. Tar du sluttpakke rett før 62 år, så mister du også retten til afp.

Afp-fellene

Man kan miste afp, hvis:

  • man er syk i mer enn 12 måneder i løpet av de siste tre årene
  • man har en friperiode i mer enn seks måneder i løpet av de siste tre årene
  • man blir nedbemannet, oppsagt eller bedriften går konkurs før man fyller 62 år.
  • man har tatt sluttpakke de siste årene før 62 år.
  • man har hatt flere arbeidsgivere, og den du har jobbet mest hos ikke er en afp-bedrift.
  • man ikke har vært i en afp-bedrift i syv av de siste ni årene før 62 år.
Vis mer

– Hvorvidt du arbeider i en tariffbundet bedrift når du går av med pensjon, og ellers tilfredsstiller kravene er et gedigent sjansespill. I store deler av norsk arbeidsliv finnes det mange arbeidstagere som ikke planlegger å bli til pensjonsalder. De jobber her noen år, legger ned en betydelig innsats, men finner andre bransjer og yrker etter hvert. Innbetalingen arbeidsgiver gjør på deres vegne har de ingen anelse om de kommer til å nyte godt av, sier Blyverket.

Motsatt mener hun at mange arbeidstagere blir lenger ved en arbeidsplass enn de egentlig ønsker for å sikre at de ikke går glipp av afp-tillegget.

– Når man som medarbeider må tenke på kvalifiseringsreglene for afp, i stedet for å orientere seg fritt i arbeidsmarkedet, gir det feil fokus for tidlig i yrkeskarrieren, mener Blyverket.

Ikke rettet mot sliterne

Rapporten som legges frem torsdag er kun en evaluering av afp-ordningen. Den inneholder ikke forslag til hva som skal gjøres med den. Blyverket mener det ikke er noe tvil om at ordningen må endres.

– Afp-ordningen er ikke lenger først og fremst innrettet mot sliterne slik den opprinnelige hensikten var. Stadig flere fortsetter å jobbe selv om de tar ut afp. Samtidig er ordningen innrettet slik at bedrifter i én bransje kryssubsidierer virksomheter i helt andre deler av arbeidsmarkedet. Da mister ordningen oppslutning, både blant arbeidsgivere og arbeidstagere. For oss i Virke er det derfor helt opplagt at ordningen ikke lenger er tilpasset det arbeidsmarkedet vi har og i økende grad vil få, sier Blyverket.

Brukes av finans- og mediebransjen

NHO er enig at ordningen har svakheter.

- LO og NHO har evaluert afp-ordningen, slik det ble avtalt i 2008. Evalueringen viser at mål ved omleggingen til dagens afp er nådd, men den viser også at ordningen har klare svakheter for både arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Evalueringsrapporten blir offentliggjort i morgen, og vi vil da kommentere de enkelte funnene sammen med LO, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter har også deltatt i evalueringsarbeidet, og leder Anne-Kari Bratten har tidligere i DN tatt til ordet for at afp-ordningen bør få en «verdig avgang».

– Da afp ble innført i 1988, var det nettopp for å gi «sliterne» en verdig avgang fra arbeidslivet. Fra 2011 ble privat sektors afp tilpasset ny folketrygd, med styrking av arbeidslinjen som bærende element. Det er nå en langt større andel som slutter med afp i medie- og finansbransjen enn det er i industrien og byggenæringen. Afp har alltid vært brukt som virkemiddel for å redusere bemanning, skrev Bratten i et innlegg i DN tidligere i år. (Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
NHO LO Virke Afp Pensjon Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.