Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
NHOs sjeføkonom Øysteim Dørum legger mandag frem nye prognoser for norsk økonomi. Foto: Øyvind Elvsborg
NHOs sjeføkonom Øysteim Dørum legger mandag frem nye prognoser for norsk økonomi. Foto: Øyvind Elvsborg les mer

Makroøkonomi

NHO: Slik blir norsk økonomi de neste to årene

– Viktige deler av drahjelpen vi har hatt de siste årene blir borte, advarer sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Veksten i norsk økonomi, målt i bruttonasjonalprodukt (bnp) for Fastlands-Norge, vil ligge på rundt to prosent de neste årene, anslår Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i en fersk rapport mandag.

– Viktige deler av drahjelpen vi har hatt de siste årene blir borte. Med høyere oljepris ligger kronesvekkelsen trolig bak oss, heter det i rapporten «økonomisk overblikk» for fjerde kvartal.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum leder arbeidet med den kvartalsvise konjunkturrapporten. Han understreker viktigheten av arbeidsinnsats for å finansiere velferdsstaten fremover.

Etter årlig økning i oljepengebruken på 21 milliarder kroner siden 2013, innebar statsbudsjettet for 2018 bare 6 milliarder kroner mer, påpeker Dørum.

– En av hovedutfordringene for oss som samfunn fremover blir å skape mange nok jobber med høy verdiskaping, og nok kompetent arbeidskraft til å fylle disse jobbene, skriver NHO i rapporten.

– Litt mindre annerledesland

Anslaget for veksten i norsk økonomi til neste år er nedjustert noe fra forrige rapport i september.

NHO anslår i dag en bnp-vekst for Fastlands-Norge i 2018 og 2019 på henholdsvis 2,1 og 2,3 prosent, mot tidligere 2,2 og 2,3 prosent.

– De forsiktige vekstutsiktene avspeiler at Norge er litt mindre annerledesland enn før. Dette vil bli enda klarere i tiårene som kommer, skriver NHO.

Hovedorganisasjonen mener Norge møter en dobbel økonomisk utfordring: «Fellesskapets inntekter går ned som følge av lavere oljepris, mens fellesskapets utgifter går opp, blant annet fordi en aldrende befolkning øker utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester».

I rapporten trekkes fire faktorer frem som spesielt viktige for budsjettene fremover:

  • Befolkningen eldes
  • Den økonomiske veksten avtar
  • Produksjonen av olje og gass er på vei ned
  • Rentene vil trolig holde seg lave.

Bedre enn ventet

I tillegg til å tegne et beskjedent bilde av veksten i norsk økonomi fremover, kan sjeføkonom Dørum og NHO slå fast at 2017 ble bedre enn «man kanskje kunne frykte».

Oljeprisen begynte å falle på sensommeren 2014 og nådde bunnen på 27 dollar fatet i januar 2016. Mandag noteres prisen på Norsjøoljen, Brent 1. posisjon, til rundt 63,20 dollar fatet.

– Kronefall, rentekutt og massiv økning i oljepengebruken holdt krisen unna. Oljeprisen er doblet siden bunnen, kostnadskutt har senket balanseprisene, og oljeinvesteringene har så godt som bunnet ut. I hele landet faller ledigheten, men mest i de hardest rammede regionene, heter det i NHO-rapporten.

NHOs medlemsundersøkelse, Næringslivets økonomibarometer, viser også at bedriftene er positive til markedssituasjonen og til markedsutsiktene.

– Det siste halvannet året har markedstilfredsheten tatt seg opp. 88 prosent av bedriftene rapporterte om god eller tilfredsstillende markedssituasjon i fjerde kvartal. 12 prosent meldte om dårlig markedssituasjon, markert færre enn for to år siden, heter det i en pressemelding mandag.

I en skriftlig uttalelse kommenterer næringsminister Monica Mæland (H) de ferske anslagene fra NHO:

– Økonomibarometeret peker i retning av stadig bedre stemning og økt optimisme i næringslivet. Det er bra at det gjelder for store deler av landet, og i alle store næringer. Det bekrefter at vi har lagt konjunkturbunnen bak oss, og at vi kan stå foran videre oppgang, sier Mæland.

Før rentemøtet

NHO-rapporten publiseres noen få dager før Norges Bank oppdaterer sine anslag for norsk økonomi.

Norges Bank vil på torsdag offentliggjøre sin siste rentebeslutning sammen med en ny utgave av «Pengepolitisk rapport». Hovedstyret har holdt styringsrenten uendret på 0,5 prosentsiden mars i fjor.

Sentralbankens prognose for renteutviklingen, den såkalte rentebanen, ble sist oppdatert på rentemøtet i september. Den viste at det er størst sannsynlighet for at renteøkning kommer i juni 2019. Siden er bildet noe endret.

Kronen har den siste tiden svekket seg til finanskrisenivå. Dette er blant hovedargumentene for at mange tror Norges Bank vil oppjustere sin rentebane til uken.

Mandag publiserte SSB det siste nøkkeltallet før rentemøtet. Konsumprisindeksen (kpi) var opp 1,1 prosent på årsbasis i november, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kjerneinflasjonen (kpi-jae), som er utviklingen i konsumprisene justert for energivarer og avgiftsendringer, økte med 1,0 prosent.

Ifølge Bloomberg var inflasjonen ventet å stige med 1,2 prosent, skriver TDN Finans.

– Dagens tall kommer trolig for sent til å påvirke Norges Banks rentebane som legges frem på torsdag, men ville i så fall være en faktor som trekker rentebanene litt ned, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets i en oppdatering.

DNB Markets tror sentralbanken nå vil signalisere første renteheving i januar eller mars 2019. Meglerhuset tror sentralbanken likevel vil komme til å vente med å sette opp renten til september 2019.(Vilkår)

NHO Øystein Dørum Norsk økonomi Norge Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.