Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

Dette er bitcoin – slik handler du bitcoin

For de fleste av oss er bitcoin foreløpig ikke noe annet enn et investeringsobjekt, og det gjenspeiles ganske tydelig i den elleville kursutviklingen. For dem som var inne tidlig har avkastningen mildt sagt vært profitabel. Foto: Gunnar Blöndal
For de fleste av oss er bitcoin foreløpig ikke noe annet enn et investeringsobjekt, og det gjenspeiles ganske tydelig i den elleville kursutviklingen. For dem som var inne tidlig har avkastningen mildt sagt vært profitabel. Foto: Gunnar Blöndal les mer

Teknologi

Dette er bitcoin og sånn handler en det

Den ble sluppet i det stille en høstdag i 2009 av en helt ukjent person og kostet under en dollar. Åtte år senere er den verdt 17.000 dollar.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Et av bitcoins første livstegn kom 31. oktober 2008 da den myteomspunnede Satoshi Nakamoto publiserte et dokument med navnet bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System.

Dokumentet inkluderte detaljerte metoder for hvordan parter kan kommunisere direkte med hverandre uten en sentralisert server, til å lage et system for elektroniske transaksjoner som ikke behøver å bygge på tillit.

I januar 2009 laget Satoshi Nakamoto de første bitcoinene og forsvant for godt. Etter snart 10 år vet man fortsatt ikke hvem som står bak psevdonymet Satoshi Nakamoto. Man vet ikke engang om det er en eller flere personer som står bak.

Dette betyr det for deg

Bitcoin bygger på blokkjedeteknologi (se faktaboks) og kan utstedes/«mines» av hvem som helst. Dermed er den helt desentralisert og ikke regulert av noen sentralbank.

Slik fungerer blokkjeden

  • En blokkjede er i prinsippet et nettverk av datamaskiner der alle medlemmene av nettverket sitter på en kopi av en felles loggbok, altså en oversikt over alle transaksjoner. Alle kan se i loggen, men ingen kan endre eller slette dataene som allerede er blitt lagt inn. Kort fortalt kan den ikke endres fordi hver blokk i kjeden har en kode som henviser til den forrige. Forsøker du å endre én, vil alle andre blokker i nettverket være ugyldige.
  • Noe av årsaken til at blokkjedeteknologi har tiltrukket seg så mye interesse, er at man kan utelukke en tredjepart som for eksempel en bank eller en megler. Blokkjeder åpner for at to parter, som ikke nødvendigvis stoler på hverandre, kan gjøre transaksjoner uten en tredjepart.
  • En blokk inneholder et sett transaksjoner samt tidsstempel og bekreftelse som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det oppdages.
  • Å hacke hele blokkjeden vil være svært vanskelig ettersom det ikke finnes en sentralisert versjon av regnskapsboken man kan angripe.
Vis mer

For de fleste av oss er bitcoin foreløpig ikke noe annet enn et investeringsobjekt, og det gjenspeiles ganske tydelig i den elleville kursutviklingen. For dem som var inne tidlig har avkastningen mildt sagt vært profitabel.

Hadde du kjøpt 20 bitcoin i 2010 da kursen på sitt høyeste lå på 0,39 dollar, ville det kostet deg 7,8 dollar. I dag ville de være verdt 348.540 dollar, tilsvarende 2,8 millioner kroner.

Bitcoin brukes svært lite i dagligdags handel, men flere steder har etter hvert tatt i bruk bitcoin som betalingsmiddel. Blant annet sandwichkjeden Subway, Microsoft, flyselskapet LOT Polish Airlines, reisenettsiden Expedia og Wikipedia.

Slik kjøper du din første bitcoin

For det første: du behøver ikke å kjøpe en hel bitcoin for 150.000 kroner. Du kan fint kjøpe en tusendel av en bitcoin.

Det finnes mange måter å kjøpe bitcoin på. Du kan bruke fysiske minibanker, store børser eller bruke tjenester som lar kjøpe direkte fra andre personer.

Det aller første en må gjøre er å lage en digital lommebok. I praksis fungerer den akkurat som en vanlig bankkonto. Den kan en enten opprette selv på for eksempel ledgerwallet.com eller så tilbyr enkelte handelsplasser en lommebok for kundene. Dette er ofte anbefalt for dem som kjøper bitcoin for første gang.

  1. Bitcoin-børser. Her er alternativene mange. Det er anbefalt å bruke en av de store og anerkjente børsene ettersom disse har mange brukere som er et tegn på tillit. Ulempen er at de er et mer yndet mål for hackere. Et eksempel er amerikanske Coinbase. Det er verdens største handelsplattform for digitale valutaer og er veldig brukervennlig. Her kan du også enkelt opprette lommebok. I tillegg har den en egen børs knyttet til seg, kalt Gdax, for den som også vil handle mer aktivt i andre digitale valutaer.

Norges største bitcoin-børs heter Bitcoins Norway. En av fordelene med norsk børs er at en kan betale i norske kroner og slippe å tenke på svingninger i det tradisjonelle valutamarkedet.

  1. Direktehandel. Disse tjenestene kobler sammen kjøper og selger der de bor. Man kan for eksempel bruke norske bitmynt.no eller finske localbitcoins.com. På disse sidene legger selgerne frem en pris de er villige til å selge for, hvorpå kjøper kan velge hvem man ønsker å kjøpe av og hvordan man vil betale. Vekslingstjenesten tar en prosentandel av kjøpesummen. Fordelen med denne slags kjøp er at man slipper ekstragebyrer ved utenlandsoverføringer.
  2. «Minibank». Det finnes én bitcoin-minibank i Norge hvor man kan veksle kontanter mot bitcoin for opptil 5000 kroner. Den ligger i kontorfellesskapet The Kasbah Hub på Alexander Kiellands plass i Oslo.

Betal skatten din

Når dagen kommer hvor du vil selge dine bitcoin må du skatte av en eventuell gevinst. Ingen digitale valutaer er fritatt for beskatning.

Ifølge Skatteetaten er bitcoin et formuesobjekt og gevinst er skattepliktig som alle andre formuesobjekter. Gevinst skal føres under «annen inntekt» i selvangivelsen.

For inntektsåret 2017 vil det si at du skal skatte 24 prosent av gevinsten du eventuelt har oppnådd siden du kjøpte. Tilsvarende kan du kreve skatteavdrag om du selger bitcoin til en lavere kurs enn du kjøpte for.

Bitcoin blir også sett på som skattepliktig formue, så i skattemeldingen må du føre opp omsetningsverdien per 1. januar året etter inntektsåret under «annen skattepliktig formue».

Kriminalitet

Bitcoin ble i starten ofte brukt i lyssky transaksjoner og brukes fortsatt til å handle illegale varer over det mørke nettet.

Men bitcoin er på ingen måte anonymt. Å bruke bitcoin i kriminelle transaksjoner er tvert imot noe av det dummeste en kan gjøre. Alle transaksjoner blir lagret på blokkjeden og er relativt enkelt for en kyndig person på blokkjeder eller politiet å spore opp.

Strømforbruk

Å utvinne bitcoin og å godkjenne transaksjoner tar enormt med strøm. Bitcoin står nå for 0,16 prosent av verdens strømforbruk, ifølge digiconomist.net. Det betyr at bitcoin i dag sluker mer strøm enn hele Danmark.

Før var det mulig å utvinne bitcoin hjemme i kjelleren med ett enkelt grafikkort på datamaskinen. Denne oppgaven er nå overlatt til store anlegg med hundrevis av datamaskiner med grafikkort med enorm kraft. En god forutsetning er lave strømpriser og kaldt vær. Mye av utvinningen foregår i Asia, men i Norge rører det stadig mer på seg. Det norske selskapet Kryptovault har investert 10 millioner kroner i kinesiske datamaskiner for å bli størst i landet på utvinning av bitcoin fra nedkjølte lokaler på Forus utenfor Stavanger.(Vilkår)

Bitcoins Norway Skatteetaten Blokkjedeteknologi Digital valuta Bitcoin Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.