Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Legemiddelgigant GlaxoSmithKline har tjent over tre milliarder kroner på sin lilla inhalator med astma- og kolsmedisin Seretide i Norge. I Høyesterett forsøkte de å få enerett til to nyanser av lilla, for å hindre konkurrenten Novartis i å bruke lilla-fargen på sin inhalator og emballasje. Nå sitter GlaxoSmithKline igjen uten varemerkerettighet til lillanyansene, og Novartis kan la inhalator og innpakning forbli lillafarget. Foto: Nicklas Knudsen
Legemiddelgigant GlaxoSmithKline har tjent over tre milliarder kroner på sin lilla inhalator med astma- og kolsmedisin Seretide i Norge. I Høyesterett forsøkte de å få enerett til to nyanser av lilla, for å hindre konkurrenten Novartis i å bruke lilla-fargen på sin inhalator og emballasje. Nå sitter GlaxoSmithKline igjen uten varemerkerettighet til lillanyansene, og Novartis kan la inhalator og innpakning forbli lillafarget. Foto: Nicklas Knudsen les mer

Industri

GlaxoSmithKline krevde enerett på fargen lilla

GlaxoSmithKline ville nekte konkurrenten Novartis i å bruke lilla, men endte selv med å bli banket gule og blå etter tap i alle norske rettsinstanser.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

To internasjonale legemiddelgiganter har de siste årene knivet i runde etter runde i det norske rettssystemet. Sakens kjerne: Retten til å bruke fargen lilla.

Fredag satte Høyesterett endelig strek, og konkluderte som byfogden, tingretten og lagmannsretten med at GlaxoSmithKline ikke kan forby konkurrenten Novartis å selge lillafargede astmainhalatorer. I tillegg må GlaxoSmithKline dekke sakskostnader på rundt ti millioner kroner.

– Vi er skuffet over avgjørelsen, sier daglig leder i GlaxoSmithKline i Norge, Christian Probst. Han sier selskapet enda ikke har fått en engelsk oversettelse av dommen og derfor ikke ønsker å kommentere innholdet nærmere.

Tre mrd. i inntekter

En advokatregning i millionklassen kroner er uansett bare smuler mot hva den britiske legemiddelstørrelsen GlaxoSmithKline har tjent på sitt eget legemiddel Seretide. Inhalasjonsmedisinen mot astma og kols har vært en bestselger på det norske markedet siden det ble lansert i 1999, og har totalt solgt for mer enn tre milliarder kroner, bare i Norge. For domstolene kom det frem at selskapet har brukt flere hundre millioner kroner på markedsføring av produktet, rettet i hovedsak mot leger og farmasøyter, ettersom legemiddelselskapene forbys å reklamere for reseptpliktige medisiner overfor forbrukere.

Medisinen var den første i sitt slag til å kombinere en forebyggende og lindrende medisin mot astma og kols, og er et såkalt kombinasjonspreparat. Da selskapets patent på medisinen løp ut våren 2014, ble det fritt frem for konkurrenter å selge tilsvarende kombinasjoner.

Men da den sveitsiske legemiddelkonkurrentene Novartis med avdeling for generiske produkter Sandoz lanserte konkurrenten Airflusal rundt april 2014, krevde GlaxoSmithKline at salget skulle stanses umiddelbart.

«Illojalt og urimelig»

Først hevdet GlaxoSmithKline at konkurrentens lilla-bruk var en illojal konkurransehandling og en urimelig utnyttelse av den kostbare markedsføringen.

I Høyesterett argumenterte selskapet ikke lenger med brudd på god forretningsskikk, men bygget på tidligere argumenter med at langvarig bruk av lillafarge på inhalatoren, emballasjen og markedsføringsmateriell ga en innarbeidet varemerkerett til fargen lilla. Med en varemerkerett ville selskapet kunne forby konkurrenter som Sandoz å bruke samme farge på lignende produkter.

I stedet måtte GlaxoSmithKline betale advokatregningen til Sandoz og Novartis på 4,9 millioner kroner. Selskapets egne sakskostnader var omtrent like høye, ifølge advokaten til Sandoz og Novartis, Thomas Gaarder Olsen i Onsagers. Dermed endte forsøket på å etablere lilla som varemerke for inhalatorer med en pris på rundt ti millioner kroner.

Det er ikke bare i Norge rivalene har møttes. Astma- og kolsinhalatorene er tema for rettssaker i en rekke land, med litt ulike rettslige problemstillinger. Hva den samlede advokatregningen vil bli, vites ikke.

Fargekoding ble avgjørende

Advokat og partner i advokatfirmaet Thommessen, Camilla Vislie, har varemerkerett som et av sine spesialfelt. Hun er ikke overrasket over at GlaxoSmithKline tapte.

– Det er riktig at en farge kan innarbeides som varemerke, men det skal mye til. Eneretten til en fargenyanse vil i praksis kunne bety monopol på fargen for en produktgruppe, sier hun.

Det sentrale spørsmålet i saken var om helsepersonell og pasienter har oppfattet fargen lilla på inhalatorene som et kjennetegn for GlaxoSmithKline. Høyesterett konkluderte med at fargebruken tvert imot ga uttrykk for en etablert fargekoding av medisiner for å veilede pasientene. Legemiddelbransjen har brukt blått for inhalasjonsmedisiner mot anfall, lilla for kombinasjonsmedisiner og andre farger for betennelsesdempende, konstaterte Høyesterett.

– Farger brukes ofte for å beskrive egenskaper ved et produkt. Gul brus har appelsinsmak, og rød, blå eller grønn farge på Swix-smøringen sier noe om hvilken du bør velge avhengig av snøtemperatur. Høyesterett mente lillafargen var blitt brukt på en måte som ikke ga assosiasjoner til selskapet, men til medisinens funksjon. Det ble avgjørende, sier Vislie.

Administrerende direktør i Sandoz Norden, Alexander Krujatz, sier til DN at han er fornøyd med avgjørelsen.

– Vi er glade for denne dommen og andre tiltak som kan bedre konkurransedyktig rivalisering på dette markedet, sier Krujatz.

Han ønsker ikke å opplyse om hvor mye selskapet har tjent på produktet i Norge, men sier inhalatoren fortsatt bare har en ettsifret andel av markedet for astma- og kolsinhalatorer.

– Vi er enige i at fargebruken er ment å være praktisk og informativ for pasientene. Det var derfor vi valgte fargen lilla for vårt produkt. (Vilkår)

Sandoz Høyesterett Novartis Norge GlaxoSmithKline Industri
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.