Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Synnøve Finden kjøpte produksjonsanlegget på Alvdal fra Tine tilbake på 90-tallet. Nå produseres blant annet Synnøve Findens brunost Gudbrand her. Foto: Gunnar Lier
Synnøve Finden kjøpte produksjonsanlegget på Alvdal fra Tine tilbake på 90-tallet. Nå produseres blant annet Synnøve Findens brunost Gudbrand her. Foto: Gunnar Lier les mer

Industri

Tine gjorde gulost og brunost til advokatmat

Samtidig som de saksøkte Synnøve Finden for å utnytte Jarlsberg-navnet, forsøkte Tine i det stille å stoppe konkurrentens brunost «Gudbrand». Nå får Synnøve Finden beholde navnet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Mens gulost-feiden mellom Tine og Synnøve Finden om bruken av navnet «Jarlsbergost» gikk som en føljetong i rettssystemet 2016, har Tine i det stille forsøkt å hindre Synnøve Finden rettigheter til navnet Gudbrand for brunost.

– Vi måtte skille oss ut, og samtidig hjelpe forbruker med å forstå hva slags type ost det er, sier Magnus Tollefsen i Synnøve Finden om navnevalget. Foto: Gunnar Lier
Søksmålsfristen er ennå ikke utløpt, men til DN sier Tine at det ikke kommer til å ta Gudbrand-saken videre til domstolene. Dermed får Synnøve Finden beholde mannsnavnet. Foto: Gunnar Lier

Nå har Tine tapt to slag om Synnøve Findens Gudbrand. Både Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter har konkludert med at Gudbrand først og fremst oppfattes som et mannsnavn, og ikke en omskrivning av gudbrandsdalsost.

– Vi er glade for at både Patentstyret og klagenemnda er enig med oss, sier kategoridirektør for meieriprodukter i Synnøve Finden, Magnus Tollefsen.

«Må bruke andre knep»

De siste årenes protester og varemerkesøksmål fra Tine skulle han gjerne vært foruten.

– De har helt andre ressurser enn oss både til markedsføring og juridiske prosesser. Vi hadde ikke hatt mulighet til å gjøre det samme. Vi er en liten utfordrer og må bruke andre knep, og ​skape nye produkter og merkenavn det ikke er så lett å kopiere, sier han.

Navnet Gudbrand ble valgt strategisk:

– Vi måtte skille oss ut, og samtidig hjelpe forbruker med å forstå hva slags type ost det er. Jeg har forståelse for at Tine ønsker mest mulig handlingsrom, men vi er nødt til å skape merkenavn og produkter som folk får et forhold til, sier han.

Tine har på sin side ment at ord som gudbrandsdalsost, og også Gudbrand, ikke bør kunne brukes fritt av osteprodusenter.

Et kar med ferdig kokt brunost av typen Gudbrand tømmes i Synnøve Findens produksjonslokaler på Alvdal. Foto: Gunnar Lier

– Vårt syn er at produktnavn ikke skal kapitalisere på det som er generiske navn på meieriprodukter, sier kommunikasjonsdirektør i Tine, Lars Galtung.

Tine forsøkte selv å få «Gudbrandsdalsost» registrert som varemerke tilbake i 1999, uten å lykkes. Det de fikk registrere, var ordmerket «Gudbrandsdalsost G35" – en registrering de selv slettet tidligere i år på grunn av synspunktet om at gudbrandsdalsost bør kunne brukes fritt.

Tre konflikter på to år

Fortsatt kan Gudbrand-saken tas inn for domstolene – men dit vil ikke Tine denne gangen, opplyser Galtung.

Ferdig saltet gulost løftes ut av saltkaret i Synnøve Findens produksjonslokaler på Alvdal. Foto: Gunnar Lier

– Noen ganger må du stå opp for merkevaren. Det var det vi gjorde i Jarlsberg-saken. Men vi tar tapet i denne saken til etterretning, og legger saken bak oss.

Varemerke-konflikten mellom meieriene begynte i januar 2016. Da sendte Tine en innsigelse til Patentstyret og krevde sletting av varemerket Gudbrand, som Synnøve Finden hadde søkt og fått godkjent høsten 2015.

Omtrent samtidig gikk Tine til søksmål og krevde at konkurrenten umiddelbart sluttet å bruke beskrivelsen «jarlsbergost-type» på emballasjen til gulosten Kongsgård. Tine mente bruken var en urimelig utnyttelse av goodwill som Tine hadde brukt store ressurser på å bygge opp. Synnøve Finden mente at Jarlsberg-navnet ikke kunne forbeholdes Tine fordi navnet hadde blitt degenerert, altså at bruken hadde gjort navnet til en alminnelig beskrivelse for ostetypen. Både tingretten og lagmannsretten mente derimot at Tine hadde beholdt sin rett til navnet gjennom omfattende markedsføring av osten over mange år.

Slik så Synnøve Findens emballasje ut frem til de ble enige med Tine om å unngå beskrivelsen «av jarlsbergost-type» på tampen av 2016. Før de ble enige var meieriene gjennom flere runder i domstolene. Foto: Tore Meek/NTB Scanpix

Da en ny rettsrunde om samme emballasje sto på trappene i desember 2016, gikk Synnøve med på å fjerne ordet «jarlsbergost-type» fra innpakningen. Avtalen innebar at meieriene tok hver sin advokatregning selv.

Parallelt pågikk da to varemerkesaker hos Patentstyret. I tillegg til Tines advokatbrev om Gudbrand, fikk Patentstyret høsten 2016 en klage over Synnøve Findens nyregistrerte varemerke «Kéfi», som meieriet brukte på sin kefir. Også denne saken klaget Tine videre til klagenemnda, hvor saken fortsatt ligger.

– Sannsynligvis kommer vi ikke til å gå rettens vei om det ikke blir medhold i klagen, men det må vi vurdere når beslutningen foreligger, sier Galtung i Tine.

Beskytter hundrevis av merker

I tillegg til Kéfi-saken har Synnøve Finden åtte søknader til behandling og 61 registrerte varemerker. Til sammenligning står Tine registrert med hele 498 varemerker hos Patentstyret, som for eksempel merkene Norvegia, Biola og Bremykt, og 16 søknader som er under behandling.

Selv bare de administrative utgiftene blir store med en varemerkeportefølje av en slik størrelse. I tillegg til søknadsgebyr fra 2900 kroner per merke, kommer fornyelsesavgiften på minst 2600 kroner hvert tiår. I tillegg kommer utgiftene til advokater, klageprosesser og rettssaker.

Ifølge førsteamanuensis Inger B. Ørstavik ved Universitetet i Oslo er det ikke uvanlig at dagligvareprodusenter er offensive både i å bruke og beskytte egne varemerker.

– I butikkene finnes ganske like produkter fra ulike leverandører ved siden av hverandre i hyllene. Ofte er til og med emballasjen ganske lik, typisk for melk og yoghurtprodukter, og hvis to merker er veldig like skal det ikke så mye til for at forbrukeren kan ta feil.

Ørstavik mener det er naturlig at dagligvarekonkurrenter protesterer på merker som ligner deres egne varemerker.

– Risikoen ved å tillate at konkurrenter bruker merker som ligner, er at egne varemerker blir så utvannet at de blir en generell betegnelse for produktet, og forbrukeren slutter å gjenkjenne merket som eksklusivt for en enkelt produsent, sier hun, og viser til Jarlsberg-saken.

Advokat og partner i advokatfirmaet Hjort, Monica Syrdal, har varemerkerett som et av sine spesialfelt. Hun mener det er åpenbart at Synnøve Finden har ønsket å gi assosiasjoner til det produktet Tine kaller gudbrandsdalsost.

– Dette handler jo om at folk er vant til å kjøpe de samme tingene igjen og igjen, kanskje særlig på dagligvarer. Ved å legge seg tett opp til begreper Tine har brukt lenge, er det kanskje lettere for folk å velge deres produkter. Det liker jo ikke Tine så godt, sier hun.

Syrdal er ikke likevel overrasket over avgjørelsen fra Klagenemnda for industrielle rettigheter.

– De har lagt seg veldig tett opp til hva som er tillatt, men de er nok innenfor. (Vilkår)

Synnøve Finden Patentstyret Klagenemnda Magnus Tollefsen Gudbrand Industri
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.