Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet og tidligere fondskunde i DNB Tom Loe tapte i retten mot DNB. Foto: Nicklas Knudsen
Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet og tidligere fondskunde i DNB Tom Loe tapte i retten mot DNB. Foto: Nicklas Knudsen les mer

Privatøkonomi

Brukte ni millioner kroner på tapt sak mot DNB

Forbrukerrådet har brukt ni millioner kroner på saken det tapte mot DNB. Fondskunde Tom Loe håper saken ankes.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Forbrukerrådet fikk ikke medhold i at DNB tok seg for godt betalt av fondskundene i DNB Norge.

Tidligere DNB-kunde Tom Loe er en av de 180.000 kundene Forbrukerrådet gikk til retten på vegne av. Han forsøkte allerede i 2014 å ta opp kampen mot DNB fordi han mente fondet DNB Norge tok seg for godt betalt i forhold til den avkastningen det leverte.

– Jeg betalte 1,8 prosent i honorar, men burde betalt 0,3 prosent som er honoraret indeksfondene tar. For min det utgjør det 120.000 kroner for mye betalt over en femårsperiode, sier Loe.

«Blinde høns»

Loe var optimistisk i forkant av dommen, men ser i etterkant at jusen har sine begrensninger i å regulere hva fondsforvalterne kan ta seg betalt av kundene.

– Hvis domstolene hadde kunne sett på moral og forretningsskikk, kunne utfallet bli et annet. DNB kan behandle oss forbrukere slik, fordi vi ikke er profesjonelle aktører. En profesjonell aktør ville ikke akseptert vilkårene i fondene. Det er for lite kunnskap, og forbrukerne trenger beskyttelse mot seg selv. De følger produktlisten til DNB som blinde høns, sier Loe.

Han håper Forbrukerrådet anker dommen.

– Jo lenger opp i rettssystemet saken tas, jo mer prinsipiell blir den, sier Loe.

Fondet kunne gi meravkastning

Til tross for at Forbrukerrådet tapte saken, finner direktør Randi Flesland mange lyspunkter i dommen.

– Retten har langt på vei gitt Forbrukerrådet medhold i de faktiske forholdene, men kan ikke konkludere i vår favør da de mener dette er en politisk oppgave, sa Flesland.

I dommen står det at retten mener forvaltningen av DNB Norge-fondene har ligget så tett på referanseindeksen i årene 2010 til 2014 at sannsynligheten var liten for at den aktive forvaltningen skulle være mer lønnsom enn et indeksfond.

«Etter rettens syn var det likevel en reell mulighet for at dette kunne skje», skriver dommer Ingebjørg Tønnesen.

Ifølge beregninger NHH-toppene Trond Døskeland og Petter Bjerksund har gjort, var det 1,3 prosent sannsynlighet for at DNB Norge vil gi meravkastning i forhold til indeksfond.

Brukte ni millioner kroner på rettssak

Ifølge Oslo tingrett har Forbrukerrådet brukt rundt ni millioner kroner på saken de har ført på vegne av 180.000 fondskunder i DNB.

Halvparten er kostnader til advokatene i Mageli, mens den andre halvparten er kostnader i forbindelse med de sakkyndige vitnene.

– Dette er kostnader vi har hatt over tre år. Vi har i tillegg til å innhente et stort antall rapporter fra Handelshøyskolen og Universitet i Bergen, også innhentet fagkompetanse i et engasjement hos oss, sier Jensen.

Forbrukerrådet slapp å betale saksomkostninger til DNB. Det ser Jensen som et godt eksempel på at saken var verdt å føre for retten. Dommer Tønnesen skriver at i tillegg til at saken var prinsipiell, er en årsak til at Forbrukerrådet slipper unna kostnader, at «DNBs inntekter fra den omtvistede fondsforvaltningen har vært svært høye».

I dommen tas det til ordet for at det er lovgiverne – altså politikerne – som må sette i gang en vurdering om det skal vedtas regler for minstekrav til hvor stor aktiv andel fond skal ha for å kalle seg aktivt forvaltet.

Vil dempe inntektsstrømmen

Dommer Tønnesen anbefaler også at det innføres mekanismer som gjør at ikke fondsforvaltere tjener så «gode penger på sine forvaltningsoppdrag som det det DNB har gjort med DNB Norge-fondene». I retten kom det frem at DNB hadde en inntekt på 150 millioner kroner i året på forvaltningen av fondet DNB Norge.

Dette er saken

  • 180.000 kunder i DNB Norge, Avanse Norge og tidligere Postbanken Norge har etter Forbrukerrådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i honorarer og tapt avkastning.
  • I mars 2015 kom Finanstilsynet med kraftig kritikk av DNB, fordi det mente sparerne i fondet DNB Norge betalte for et aktivt forvaltet fond, mens fondet var tilnærmet likt indeksfond. Tilsynet påla DNB enten å endre forvaltningen av fondet eller å kutte prisen.
  • DNB svarte med blant annet å gjøre endringer i forvaltningsteamet for fondet, øke fondets risikotagning og kutte i honorarene til DNB Norge og andre fond.
  • Forbrukerrådet vil føre saken som et gruppesøksmål og har vunnet frem med det synet i tre rettsinstanser. Rettssaken startet 20 november 2017.
Vis mer

DNB vil snakke med Forbrukerrådet

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB sier de er glade retten ga banken medhold i at DNB Norge-fondene er aktivt forvaltet. DNB har, ifølge tingretten, brukt fem millioner kroner på å frikjenne seg fra anklagen om at de har tatt seg for godt betalt av fondskundene sine.

– Vi har aldri vært uenig i at den aktive andelen i fondet har vært lav, men dommen sier at fondet var aktivt nok til å gi meravkastning til kunden. Det betyr at hovedpåstanden til Forbrukerrådet falt, sier Westerveld.

Men han rekker likevel ut en hånd til Forbrukerrådet.

– Nå håper jeg at vi kan gå i en dialog med Forbrukerrådet om hvordan norsk fondsbransje bør utvikle seg fremover til det beste for forbrukeren. Vi ønsker å styrke og forbedre forbrukervernet når det gjelder aktiv forvaltning, sier Westerveld. (Vilkår)

Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.