Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
President Curt A. Lier i Norges Juristforbund beskriver Metoo-kampanjen, som startet med overgrepsanklager mot Hollywood-produsenten Harvey Weinstein (bildet i bakgrunn), som en øyeåpner. Foto: Fredrik Solstad
President Curt A. Lier i Norges Juristforbund beskriver Metoo-kampanjen, som startet med overgrepsanklager mot Hollywood-produsenten Harvey Weinstein (bildet i bakgrunn), som en øyeåpner. Foto: Fredrik Solstad les mer

Jus

– Jeg driver stort sett ikke med noe annet om dagen. Det er Metoo som gjelder

Juristene jobber med å kartlegge omfanget av seksuell trakassering i egen bransje. Det er allerede rapportert inn flere hundre tilfeller av opplevd seksuell trakassering.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Jeg driver stort sett ikke med noe annet om dagen. Det er Metoo som gjelder, sier president Curt Andre Lier i Norges Juristforbund.

Torsdag var han invitert til et frokostseminar om seksuell trakassering og varslingsrutiner i regi av Brækhus advokatfirma.

I samarbeid med Juridisk Rådgivning for Kvinner (Jurk), gjennomfører Juristforbundet i disse dager en undersøkelse for å kartlegge omfanget av problemet blant egne medlemmer.

Undersøkelsen skal være klar i slutten av februar. Bare to timer etter at den var sendt ut, var det kommet inn flere hundre tilfeller av opplevd seksuell trakassering, forteller Lier.

Dette er seksuell trakassering

  • Seksuell trakassering defineres i likestillings- og diskrimineringsloven som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.» Seksuell trakassering kan forekomme i mange former:
  • Fysisk trakassering. Alt fra uønsket beføling og kyssing til seksuelle overgrep som voldtekt.
  • Verbal trakassering. Ved ord, enten muntlig eller skriftlig. For eksempel gjennom eksplisitte spørsmål, kommentarer og ryktespredning.
  • Ikke-verbal trakassering. Kan omfatte «blikking», som er stirring med et seksuelt fokus.
  • I vurderingen av om oppmerksomheten er «plagsom» er utgangspunktet oppfatningen til den som rammes. Andre momenter er tid, sted og konsekvenser.

Kilde: Brækhus advokatfirma

Vis mer

– Asymmetrisk maktforhold

Lier forteller at Juristforbundet allerede for ett år siden fikk en henvendelse fra Jurk om å bli med på en undersøkelse om seksuell trakassering. Den gang takket forbundet nei.

– Det er nesten ingen som har skjønt hvor stort dette problemet er, bortsett fra noen kvinneorganisasjoner. Først etter Metoo skjønte vi det, sier han.

Torsdag trakk Lier frem blant annet advokatfirmaenes studentarrangementer, som ofte involverer alkohol, samt traineeopphold.

– Det er et ekstremt asymmetrisk maktforhold ute og går, og i det miljøet foregår det mye rart, sier han.

– Bombardert av henvendelser

Midt i oktober i fjor la skuespiller Alyssa Milano ut «tweeten» som ble starten på Metoo-kampanjen om seksuell trakassering i arbeidslivet. Det skjedde etter at en rekke kvinnelige skuespillere anklaget Hollywood-produsenten Harvey Weinstein for maktmisbruk og overgrep.

Bevegelsen spredte seg som ild i tørt gress. I Norge har mediene skrevet om alt fra egen bransje til helse- og it-sektoren og politikken.

– Noe har skjedd, sier advokat Eivind Arntsen i Brækhus advokatfirma.

Torsdagens frokostseminar var først lagt til et møterom, men måtte raskt flyttes til større lokaler på Høyres Hus i Oslo sentrum. Arntsen hadde ventet rundt 30 deltagere. 160 meldte seg på.

– Vi ble bombardert av henvendelser. Jeg har aldri opplevd en så stor interesse for et slikt arrangement før, sier advokaten.

– Dette er bedrifter og organisasjoner som tydeligvis har full oppmerksomhet på å få varslingsrutiner og beskyttelse mot seksuell trakassering på plass, sier han.

– Dynamisk felt

Advokat Arntsen forteller at han i fjor sommer hadde ansvaret for faginnholdet på den såkalte Skiftkonferansen, som samler nesten 200 ledere og HR-ansvarlige om arbeidsrettslige temaer.

Rutiner for intern varsling

Virksomheter med minst fem sysselsatte har en lovpålagt plikt til å utarbeide skriftlige rutiner for varsling. Rutinene skal minst inneholde: En oppfordring til ansatte om å varsle om kritikkverdige forhold, fremgangsmåten for varsling og fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging. Arbeidsmiljøloven stiller krav til at rutinene skal utarbeides i samarbeid med de ansette i virksomheten og deres tillitsvalgte, lett tilgjengelig for de ansatte og ikke begrense retten til å varsle.

Kilde: Brækhus advokatfirma

Vis mer

Før konferansen ble det sendt ut en spørreundersøkelse av hvilke temaer folk var interessert i. 1. juli i fjor kom det et helt nytt kapittel i arbeidsmiljøloven, med blant annet en ubetinget plikt for alle virksomheter med minst fem ansatte til å utarbeide klare varslingsrutiner.

– Til tross for dette, var det ingen som var interessert i varslingsproblematikken, forteller advokaten og legger til:

– Dette er et dynamisk felt. I løpet av noen få måneder endres oppfatningen av hva som er viktig så radikalt. Fra å fremstå som helt uinteressant for de aller fleste arbeidsgivere, er det nå høyaktuelt.

Advokatkontoret Brækhus holdt frokstseminar om seksuell trakassering og varsling i arbeidslivet. Advokat Ida Brabrand (fra venstre), advokat Eivind Arntsen, president Curt A. Lier i Norges Juristforbund og advokat Ida Sandbakken. Foto: Fredrik Solstad

Bisto Arbeiderpartiet

Advokaten hadde i 2017 bare én klient som etterspurte varslingsrutiner: Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

– Jeg har bistått Arbeiderpartiets stortingsgruppe med utarbeidelse av varslingsrutiner. Da varslingssakene dukket opp før jul, var dette av stor betydning. Det gjorde det mye lettere å få prosessen i riktig spor fra dag én, sier Arntsen.

– Den videre og avsluttende behandlingen ble som kjent gjort av partiet sentralt, sier han.

Camilla Ryste, kommunikasjonssjef for Aps stortingsgruppe, skriver i en epost til DN:

«Både i stortingsgruppen og i partiet har vi hatt rutiner og retningslinjer for å håndtere varsler, også før sakene vi mottok før jul. Nå har vi i tillegg satt ned et utvalg under ledelse av Pål Lønseth som vil se på erfaringene vi har gjort oss og hvordan våre retningslinjer og vår håndtering av varsel bør være for fremtiden.»

Ifølge loven skal arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdannelsesinstitusjoner «forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering».

Arbeidsgivere som har brutt arbeidsmiljøloven risikerer først og fremst erstatning og oppreisning til arbeidstageren som er rammet. Grove tilfeller og direkte seksuelle handlinger kan være brudd på straffeloven og straffes med fengsel for personen som står bak overgrepene.(Vilkår)

Pål Lønseth Ida Sandbakken Eivind Arntsen Ida Brabrand Alyssa Milano Jus
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.