Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Mange oppdrettsselskaper mente prisen ble for høy, men nå viser det seg at de aller fleste har søkt om – og betalt – for å kunne øke produksjonen. Foto: Aleksander Nordahl
Mange oppdrettsselskaper mente prisen ble for høy, men nå viser det seg at de aller fleste har søkt om – og betalt – for å kunne øke produksjonen. Foto: Aleksander Nordahl les mer

Havbruk

663 millioner til oppdrettskommunene

95 prosent av oppdretterne som kunne søke om produksjonsvekst i regjeringens nye forvaltningsregime, har gjort det. Det betyr at oppdrettskommunene langs kysten kan se frem til å dele nærmere 700 millioner kroner. Og det kommer til å bli mer.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Fredag morgen klokken 0600 ble det klart at nesten alle oppdrettsselskapene har takket ja til fiskeriminister Per Sandbergs invitasjon til å kjøpe vekst gjennom den nye trafikklysordningen. Ordningen innebærer at det i denne omgang åpnes for to prosent vekst i de delene av landet som er farget grønt fordi lakselusproblemene er minst.

Nytt regime i oppdrett

  • Det nye systemet for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett, det såkalte trafikklyssystemet, trådte i kraft 15. oktober 2017.
  • Det nye regimet, som deler landet inn i 13 produksjonsområder, innebærer at lakselussituasjonen avgjør om aktørene får muligheten til å vokse eller ikke.
  • Åtte av produksjonsområdene har fått grønt lys for vekst, tre har fått gult lys mens to områder på Vestlandet har fått rødt lys og kan komme til å måtte redusere produksjonen dersom de får rødt lys også neste gang en ekspertgruppe skal vurdere lusesituasjonen langs kysten.
  • Samlet kan det nye regimet føre til en produksjonsvekst på omtrent 24.000 tonn tilsvarende i underkant av tre prosent.
  • Oppdretterne må betale 120.000 kroner for hvert tonn maksimal tillatt biomasse (mtb) tillatelsen utvides med. Dersom alle oppdretterne takker alle ja til tilbudet om vekst, kan det gi inntekter på rundt en milliard kroner. Av dette vil 80 prosent gå til et havbruksfondet øremerket oppdrettskommunene og – fylkeskommunene.
  • Kilde: DN/Nærings- og fiskeridepartementet
Vis mer

Alle vil ha

Torsdag annonserte det største av selskapene, Marine Harvest, at det har lagt 168 millioner kroner på bordet for å få øke produksjonen der det er mulig. Cermaq, som har anlegg i Nordland og Finnmark, betaler 106 millioner for å få vokse. Også Norway Royal Salmon og Grieg Seafood benytter seg av denne muligheten der trafikklyssystemet åpner for det.

Fristen for å søke om vekst gikk ut 31. januar. Ifølge en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet fredag morgen har 47 selskaper benyttet seg av tilbudet. Disse betaler 947 millioner kroner for å få øke produksjonen. Dersom absolutt alle oppdrettsselskapene i Norge hadde søkt, ville prisen vært omtrent én milliard.

20 prosent av det oppdretterne betaler for vekst, går inn i statskassen. Resten går til Havbruksfondet, et fond som ble opprettet av Stortinget i 2015 med sikte på at fremtidig vekst i oppdrettsnæringen skal tilfalle kommuner og fylkeskommuner som er vertskap for oppdrettsselskaper. Med disse 47 søkerne og innbetaling av 947 millioner kroner, betyr det utbetaling av nær 760 millioner kroner til oppdrettskommuner og fylkeskommuner.

Kommunene får 87,5 prosent av pengene som går inn i fondet, det vil dermed si 663 millioner kroner, og fylkeskommunene resten. Jo flere oppdrettsanlegg en kommune har, desto mer penger får denne kommunen av midlene fra Havbruksfondet.

Og det kommer til å sildre ytterligere millioner over kommunene når departementet utpå våren inviterer oppdrettsselskapene til auksjon av nye konsesjoner. Totalt er det beregnet at veksten i oppdrettsvolumene med den nye ordningen vil øke med seks prosent.

–Er litt stolt

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier til DN at han er strålende fornøyd med resultatet, særlig med tanke på at en del selskaper i forkant uttrykte skepsis til både prisen og om vekst er bærekraftig.

–Nå har jeg vært optimist hele veien på dette, men at 95 prosent av aktørene nå har kjøpt vekst, det er i overkant av det jeg trodde. Og jeg må innrømme at det gjør meg litt stolt. Dette viser jo at næringen faktisk ønsker en vekst og jeg registrere at flere av aktørene nå uttaler at det er bærekraftig å øke produksjonen selv om kampen mot sykdommer og lakselus på ingen måte er over, sier Sandberg.

–Og vi trenger vekst nå. Vi skal jo bygge videre på det varemerket laks er, og uten vekst kan vi risikere at vi ikke har laks å selge til nye markeder, sier han.

–Og til våren skal dere auksjonere bort nye konsesjoner som betyr ytterligere vekst på fire prosent?

–Ja, og jeg er rimelig sikker på at disse også kommer til å bli solgt. Jeg er også rimelig sikker på at det er mange kommuner og fylker som allerede har laget seg regneark som viser hvor mye penger de vil få fra Havbruksfondet i oktober. Hvor mye det blir for den enkelte, har vi ikke nøyaktige tall på, men det er ingen tvil om at dette betyr en betydelig inntektsvekst for kommunene, sier Sandberg. (Vilkår)

CERMAQ GROUP AS

Omsetning Vis alle regnskapstall

Les mer

Kilde: Proff.no

Per Sandberg Cermaq Marine Harvest Nordland Vestlandet Havbruk
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.