Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
– Gjennom å kreve at plastprodusenter og importører får ansvar gjennom hele livsløpet, vil mengden plast på avveier reduseres, sier WWF-rådgiver Fredrik Myhre som ikke støtter forslaget om å sende ut offshorefartøy i opplag for å samle opp plast i havet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
– Gjennom å kreve at plastprodusenter og importører får ansvar gjennom hele livsløpet, vil mengden plast på avveier reduseres, sier WWF-rådgiver Fredrik Myhre som ikke støtter forslaget om å sende ut offshorefartøy i opplag for å samle opp plast i havet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold les mer

Politikk

Miljøorganisasjon refser Aps plastforslag

Verdens naturfond og havforskningsekspert sabler ned politikernes forslag om å sende ut offshorefartøy for å samle opp plast i havet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Ledige offshorefartøy bør sendes ut for å plukke opp plast i sjøen, anbefaler Arbeiderpartiet.

Stortinget behandler nå regjeringens avfallsmelding, der det ligger an til flertall for Ap-forslaget. Partiet mener regjeringen må se på hvordan offshorefartøy i opplag kan settes inn i fjerningen av plastavfall i havet, slik DN skrev mandag.

WWF (Verdens naturfond) og havmiljørådgiver Fredrik Myhre har all verdens sympati for intensjonen om å fjerne plast i havet, men er imot forslaget.

– Det er feil når det hevdes at det finnes hele «søppeløyer» med sterk konsentrasjon av plastavfall i de store strømvirvlene i verdenshavene. Reiser man dit, sees stort sett åpent hav. Skal man rydde, må det skje over enorme områder, enten det er i Stillehavet, Atlanterhavet eller langs kystene. Det er langt mellom de store plastbitene, sier Myhre og legger til:

– Prioriteringsrekkefølgen er gal og antageligvis skadelig.

Forurensende fartøy

Miljøregnskapet kan få en kraftig nedtur med offshorefartøyer som bruker åtte-ti tonn olje per dag på økonomifart, det dobbelte på maksimal hastighet, ifølge Myhre.

Seniorrådgiveren ser flere andre problemer:

– Skal det tråles i overflaten og også samle mikroplast, må det brukes finmasket redskap som potensielt kan fange store mengder egg, fiskelarver og fisk. Dessuten vet vi at over 90 prosent av plastavfallet til slutt havner på havbunnen. Der er det største potensialet for opprydding, sier han.

Ifølge Myhre er det viktigste og mest effektive å ta hånd om plastavfallet før det havner i sjøen.

– Gjennom å kreve at plastprodusenter og importører får ansvar gjennom hele livsløpet, vil mengden plast på avveier reduseres, sier Myhre.

Han vil også ha helt vekk helt unødvendig engangsartikler av plast som begre og bestikk. Her mener WWF at Norge ligger bak andre land. WWF har sendt en rekke innspill til stortingskomiteens behandling av avfallsmeldingen.

Umulig

Verdens naturfond får støtte fra Havforskningsinstituttet.

Jordens overflate er 510 millioner kvadratkilometer. Mer enn 70 prosent er hav.

– Derfor er det helt urealistisk å dekke annet enn en helt marginal del med oppsamlingsfartøyer, om du så brukte alle verdens tilgjengelige skip, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

Realisme og effektivitet blir enda mindre når forskernes anslag er at bare én prosent av plast av noe størrelse flyter i havet. Fem prosent er skyllet opp på strendene. Resten er brutt ned til mikropartikler, og for en overveiende del havnet i sedimenter på havbunnen.

Grøsvik er helt enig med WWFs Myhre om farene ved «plasttråling» og om hvor og hvordan ressursene i arbeid mot forsøpling bør prioriteres.

Havforskeren gir likevel politikerne en sjanse:

– De ti største elvene i folkerike områder i Afrika og Asia bidrar til svært stor plastforurensning. Hvis oppsamlingsfartøyene ble permanent plassert ved utløpene til havet, kunne det gjøre en vesentlig forskjell, sier Grøsvik.

Stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) i energi- og miljøkomiteen står fast på at det er et godt forslag:

– Jeg er enig i at vi må gjøre mest mulig på land for å sørge for at plasten ikke havner i havet, men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det går ikke an å bare si at havet kan vi ikke gjøre noe med. Dessuten har den norske maritime klyngen alltid vist seg ekstremt gode på å få frem nye teknologiske løsninger, sier Botten.

Kommersielle plastideer

Petroleum Geo Services (PGS) og andre private selskapsgrupper er i gang med å utrede hvordan de kan bidra. PGS er trolig kommet lengst.

– På grunn av dårlig marked har vi sett på alternativ bruk av fem eldre seismikkskip i opplag, sier kommunikasjonsdirektør Bård Stenberg i PGS.

Slike skip har utstyr for å produsere store mengder trykkluft. Støt av luft brukes blant annet til å kartlegge havbunnen.

Systemet PGS nå arbeider med, er å taue en stor ventilert slange på 40–50 meters dyp mellom to fartøyer, blåse og drive plast til overflaten.

– Som sugerør i en Farris-flaske, boblene løfter det opp, forklarer Stenberg.

Lange lenser på overflaten skal deretter sope sammen plasten i en pose for videre håndtering. Ifølge kommunikasjonsdirektøren anslår PGS at to skip i parallell kan dekke en til halvannen kilometers bredde med lensene.

Regjeringen styrker havforskning med ti millioner

– Vi planlegger nå en teoretisk gjennomføringsstudie gjort av fagfolk. Ved positivt utfall vil vi arbeide videre for å få gjennomført et fullskala pilotprosjekt. Men vi er avhengige av offentlig medfinansiering, sier Stenberg.(Vilkår)

WWF Verdens naturfond Fredrik Myhre Petroleum Geo-Services Atlanterhavet Stillehavet Politikk
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.