Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Seniorstrateg Christian Lie i Danske Bank Strategy & Macro tror vi står foran et regimeskifte i finansmarkedene. Foto: Foto: Danske Bank
Seniorstrateg Christian Lie i Danske Bank Strategy & Macro tror vi står foran et regimeskifte i finansmarkedene. Foto: Foto: Danske Bank les mer

Børs

Har pumpet mer penger inn i aksjemarkedet

Danske Bank Strategy & Macro vektet seg forrige uke opp i aksjer og har dermed kjørt enda mer penger inn i aksjemarkedet til tross for at det ventes mer uro i markedet fremover.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Fredag forrige uke kunne Wall Street puste lettet ut da de tre nøkkelindeksene alle gikk over en prosent i pluss etter to uker med et fall på nærmere 10 prosent.

VIX-indeksen, ofte kalt fryktindeksen, er fortsatt på sitt høyeste på over to år. Den måler frykten i markedet og kan være en indikator på at det ventes store svingninger i markedet fremover.

– Vi utelukker ikke at volatiliteten vil kunne vedvare en stund. Når den først har steget og frykten har satt seg hos mange investorer vil det gjerne ta litt tid før den går over, sier seniorstrateg Christian Lie i Danske Bank Strategy & Macro.

Likevel har banken pumpet mer penger inn i aksjemarkedet.

– Vi vektet opp i aksjer forrige uke. Det er en kortsiktig taktisk vurdering. Rett og slett fordi vi mener aksjer er blitt mindre dyre, men også fordi obligasjoner ser mindre attraktivt ut siden rentene stiger, sier Lie.

Fra rekordtegning til rekordinnløsning

Banken tør ikke håpe på like stor avkastning i aksjemarkedet som fjoråret bød på, men ser for seg åtte til 12 prosent avkastning på globale aksjer målt i global valuta. Målt i norske kroner ser de for seg en avkastning på fire til åtte prosent på grunn av tro på at kronen skal styrke seg.

Lie forklarer at de før korreksjonen hadde advart kundene om at det kunne være rufsete vær i møte på børsene.

– Frem til 26. januar, som var toppnivået for amerikanske aksjer, hadde man stadig flere indikatorer som pekte i retning av at optimismen begynte å bli overdreven. Det var tegn på at den siste pessimist var i ferd med å bli optimist, sier strategen.

Deretter kom arbeidsmarkedsrapporten fra USA som viste at lønnsveksten kom opp på sitt høyeste siden 2009, som forsterket oppgangen i markedsrentene.

– Da fikk man, kall det en unnskyldning, til å korrigere ned et overoptimistisk syn, sier Lie.

– Det som forsterket kursfallene er disse posisjonene mot VIX-indeksen hvor det var anslagsvis 3000 milliarder dollar posisjonert mot stabil eller fallende VIX. Så får du også den menneskelige fryktreaksjonen som var uttrykt gjennom at vi gikk fra rekordhøy tegning i globale aksjefond til rekordhøy innløsning i globale aksjefond i løpet av én uke, sier han, med henvisning til Bank of America Merrill Lynch som fører statistikk over pengestrøm i globale fond.

Goldman Sachs: – Vi har ikke nådd bunnen

Ifølge storbanken Goldman Sachs er det trolig rom for ytterligere korreksjon på børsene.

– Historisk bunner sjokk av denne styrken ut i panikksalg. Jeg er overrasket over hvor lite vi har sett av det nå, skrev sjef for globale aksjer i Goldman Sachs, Brian Levine, i en epost til kundene fredag som Financial Times har fått tak i.

– Konklusjonen er: vi har ikke nådd bunnen – men du kommer til å se den når den kommer (eller i hvert fall fem minutter senere!), skriver Levine.

Han tror fallet i børsene verden over de siste ukene er starten på en ny periode i aksjemarkedet.

– På lengre sikt tror jeg dette er et ekte regimeskifte, et der man selger i oppgangen i stedet for å kjøpe i nedgangen, skriver han.

Levine skriver til kundene at han har fått med seg at mange har avskrevet korreksjonen som noe som skyldes tekniske faktorer, men at du ikke ser det store bildet dersom du tror helt og holdent på det. Han mener det er åpenbart at de historisk lave rentene har drevet markedet opp de siste ni årene. De siste få årene har rentene så smått økt gradvis, noe aksjemarkedet lett har håndtert. Men Levine mener det finnes en terskel som setter i gang et skifte, og det kan vi ha passert nå, ifølge aksjesjefen.

– Jeg tror ikke det er tilfeldig at S&P toppet på den samme dagen som renten på tiårig amerikansk statsgjeld var på sitt høyeste på fire år. Det faktum at renter ikke kunne få et rally i nedsalget i aksjemarkedet er tegn på et regimeskifte i den årelange oppgangen i aksjemarkedet, skriver Levine.

Renten på tiårig amerikansk statsgjeld ligger nå på 2,87 prosent.

Venter mindre drahjelp for aksjer

– Jeg er enig i at vi står foran et regimeskifte i finansmarkedene, sier Lie.

Han mener det først og fremst er på grunn av en normalisering av pengepolitikken verden over og at det vil komme mindre penger inn i aksjemarkedet, men også som følge av at inflasjonspresset bygger seg opp, med USA i spissen, som vil gi høyere markedsrenter.

– Investorene har vært vant til et fallende rentenivå i over 30 år. Disse driverne vil definitivt påvirke aksjemarkedet på sikt, sier strategen.

– Om investorer vil selge oppturene fremover, vil også være en funksjon av hvilke alternative plasseringsmuligheter de har. I et klima med stigende markedsrenter og allerede svært lave kredittpåslag, fremstår trolig ikke obligasjonsmarkedet som vesentlig mer attraktivt. De fleste andre aktivaklasser er også høyt priset, sier Lie, som mener det er få åpenbare alternativer til aksjer.

Kredittpåslag er renteforskjellen mellom statsobligasjoner og foretaksobligasjoner.

Christian Lie tror det vil bli færre positive impulser til aksjemarkedet fra nøkkeltall de neste kvartalene. I hovedsak fordi aktiviteten i verdensøkonomien har akselerert i 18 måneder og fordi inntjeningsrevisjonene, altså oppjusteringer av selskapenes inntjening, nå er på høyeste nivå globalt siden 2011. Nøkkeltallene vil med andre ord ikke bli vesentlig mye bedre enn de allerede er.

– Kombinasjonen av avtagende vekstmoment og innstrammende finansielle forhold vil forstyrre det tidligere gullhår-scenarioet for aksjer de neste kvartalene, sier seniorstrategen.

Begrepet gullhårscenario kommer fra eventyret om Gullhår og de tre bjørnene der den lille jenta Gullhår finner noe perfekt – en grøt som ikke er for varm, ikke for kald, men akkurat passe.(Vilkår)

USA Christian Lie Goldman Sachs Aksjemarkedet Oslo Børs Børs
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.