Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

Direktør i Skatteetaten, Hans Christian Holte, sier etaten har funnet 7 tilfeller av det de mener er Skattefunn-misbruk. I tillegg jobber etaten med 15 saker som de mistenker er misbruk. Foto: Hanna Kristin Hjardar
Direktør i Skatteetaten, Hans Christian Holte, sier etaten har funnet 7 tilfeller av det de mener er Skattefunn-misbruk. I tillegg jobber etaten med 15 saker som de mistenker er misbruk. Foto: Hanna Kristin Hjardar les mer

Teknologi

– Kontrollen er bedre nå

En ny spesialgruppe har på under et år avdekket misbruk av Skattefunn-ordningen for 57 millioner kroner.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

I år får norske bedrifter rekordmange Skattefunn-kroner, ifølge ferske tall fra Forskningsrådet og Skatteetaten. Skatteetaten forventer et omfang på det som etaten selv omtaler som et provenytap på 4,4 milliarder kroner. Det er det høyeste tallet siden ordningen ble innført i 2002.

Til DN forteller Skatteetaten også om en dystrere rekord: De krever nå tilbake 57 millioner kroner fra syv selskaper som skal ha misbrukt Skattefunn-ordningen.

– Vi har funnet selskaper som har misbrukt ordningen ved å føre timer feil, at timer er blitt ført dobbelt, at det er blitt ført timer på personer som ikke jobber på Skattefunn-prosjektene, og at driftskostnader føres som Skattefunn-kostnader, sier direktør i Skatteetaten, Hans Christian Holthe.

Skattefunn-ordningen har de siste årene blitt landets største støtteordning for innovasjon i næringslivet, men er blitt lite kontrollert frem til en spesialgruppe ble opprettet i fjor.

– Kontrollen er bedre og mer systematisert nå, sier skattedirektør Holte.

– Er de 57 millionene dere nå krever tilbake bare toppen av isfjellet?

– Det har jeg ingen synspunkter på. Jeg vil vel heller si at det viser at det var fornuftig å følge opp ordningen, både fordi den er utvidet og fordi det lå et svindelpotensiale der, sier Holte.

Fersk spesialgruppe

Økokrims tiltale mot to nordmenn for Skattefunn-svindel av 36 millioner kroner er blant sakene som har satt støtteordningen høyt på dagsordenen hos Skatteetaten.

Ifølge tiltalen skal mennene gjennom en tiårsperiode ha fått pengene sendt til Dubai gjennom falske Skattefunn-prosjekter. Rettssaken skal etter planen opp for Kristiansand tingrett i mars – hvis de tiltalte møter.

I mange år var kontrollen av Skattefunn ikke prioritert av skattemyndighetene. Først i april i fjor, femten år etter at ordningen ble innført, opprettet Skatteetaten en spesialgruppe for Skattefunn. Da hadde nærmere 20 milliarder Skattefunn-kroner blitt delt ut, som tidligere omtalt i DN.

– Det har vært lite kontrollert, det er ikke til å stikke under stol, bekreftet regiondirektør Øivind Strømme i Skatteetaten til DN i november.

Den nye spesialgruppen på 15 årsverk har hatt nok å gripe tak i. I tillegg til de 57 millionene Skatteetaten nå krever inn, har gruppen oppdaget 15 nye tilfeller av det de mistenker er svindel med Skattefunn. Disse sakene har Skatteetaten ennå ikke konkludert i, opplyser Holte, som ikke kan gå ut med hvor mange millioner det totalt kan bli snakk om å kreve tilbake.

– Vi ser også at det er en del formelle feil. Det har vært krevende å kontrollere ordningen fordi det har vært så mange formalfeil å rydde opp i før vi kan skille ut de reelle feilene, sier Holte, og utdyper:

– Noen selskaper har ikke ført løpende timelister, eller det har manglet underskrift fra revisor, slik ordningen krever. Disse formelle feilene indikerer ikke nødvendigvis noe forsøk på å manipulere ordningen.

«Staten må være på vakt»

De siste årene har støtteordningen hatt en eksplosiv vekst, og bedriftene har kunnet søke om stadig større summer. I 2013 kunne bedrifter søke om maksimalt 2,2 millioner kroner i årlig støtte, mens i 2017 kan bedriftene søke om ti millioner kroner. Siden ordningen er rettighetsbasert og alle som oppfyller kravene til forskning og utviklingsprosjekter i skatteloven har krav på pengene, har provenytapet nådd nye høyder hvert år de siste årene.

Skattefunn-ordningen ble opprettet i 2002 som et incentiv til mer forskning og utvikling i næringslivet. Selskaper som får godkjent sine Skattefunn-prosjekter hos Forskningsrådet, kan få inntil 20 prosent av kostnadene de bruker på forskning og utvikling. Hele 70 prosent av Skattefunn-støtten utbetales til selskapene fra Skatteetaten, fordi selskaper som går med underskudd har rett til å få pengene utbetalt.

De direkte utbetalingene har fått Økokrim til å advare mot ordningen:

– Staten må være på vakt når det utbetales så enorme beløp til selskaper som er i underskuddsposisjon. Dette er skattepenger man risikerer går rett ut til kriminelle, uttalte førstestatsadvokat Marianne S. Bender i Økokrim i 2015 da det ble kjent at flere nordmenn var siktet i Dubai-saken.(Vilkår)

Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.