Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Kinas president Xi Jinping kan bli keiser for resten av livet etter at et sentralkomiteen foreslår å fjerne begrensningen på antall perioder ledelsen kan sitte. Dette kan få store konsekvenser for Kina – og verden. Foto: Greg Baker/AFP/NTB Scanpix
Kinas president Xi Jinping kan bli keiser for resten av livet etter at et sentralkomiteen foreslår å fjerne begrensningen på antall perioder ledelsen kan sitte. Dette kan få store konsekvenser for Kina – og verden. Foto: Greg Baker/AFP/NTB Scanpix les mer

Utenriks

«Keiser Xi» møter motstand

Kinas president Xi Jinping kan bli sittende utover inneværende toårsperiode og bli keiser for resten av livet. Dette kan få store konsekvenser for Kina – og verden.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Sentralkomiteen i det kinesiske kommunistpartiet vil foreslå å fjerne begrensningen på antall perioder ledelsen kan sitte – deriblant presidenten. Dette skal behandles av Folkekongressen når den møtes i neste uke. Xi Jinping blir neppe pensjonist etter 2023.

– Xi Jinping er tilbøyelig til å gjøre store tabber, da det nesten ikke eksisterer kontrollmekanismer. I realiteten er han keiser for resten av livet, sier Willy Lam, som har skrevet en biografi på Xi, til New York Times.

President på livstid

Det forventes liten opposisjon i den lovgivende folkeforsamlingen, som møtes en gang i året og som regel godkjenner forslagene, riktignok med noe debatt. Xis tenkning skal også innlemmes i kommunistpartiets egen grunnlov – på linje med Mao Zedong, som blir sett på som landsfader.

– Dette er et veldig tydelig signal om at presidenten vil bli sittende utover den eksisterende perioden. Vi vet ikke om han blir sittende livet ut, sier politisk kommentator Deng Yuwen til South China Morning Post.

Politiske endringer i Europa og USA, med brexit og Trump-seieren, kan ha fremskyndet den kinesiske beslutningen.

– Dette er en svært viktig hendelse for Kina, som beveger seg mot ettmannstyre. Det er vanskelig å ta for hardt i når en skal forklare hvor viktig sak dette er for Kinas fremtid og verden – gitt Kinas betydning for den globale økonomien og globale institusjoner, sier analytiker Jude Blanchette hos tenketanken The Conference Board til Time Magazine.

Alt henger på Xi

Statskontrollerte kinesiske medier forsvarer endringene. Global Times skriver i en lederartikkel at det er mer effektivt at lederen for kommunistpartiet, militæret og regjeringen er samme person, og at dette sørger for langsiktig stabilitet.

I et land hvor makten sitter sentralt hos en håndfull personer er ikke slike forslag ute på høring, slik de ville vært i demokratier.

– Dette har gjort kinesisk politikk enda mer fiksert på stabilitet og å unngå enhver form for usikkerhet og risiko. Xi er den symbolske figuren i sentrum av dette og personen som alt henger på, sier direktør Kerry Brown ved Lau China Institute ved King’s College til South China Morning Post.

Deng Xiaoping, som åpnet Kina til omverdenen for 40 år siden, endret maktbalansen i Kina – vekk fra personkulturen som ble skapt under Mao og til en «kollektiv ledelse» hvor makten lå hos et kollegium i politbyrået.

– Begrensningen på to perioder var ment å føre til økt stabilitet. Ved å gå ut over ti år vil Xi bli utsatt for langt tettere granskning av kinesere og den politiske eliten, sier forfatter Simone van Nieuwenhuizen, som står bak boken «China and the New Maoists» til Channel News Asia.

– Som Nord-Korea

Under kommunistpartiets partikongress i fjor høst ble det ikke utnevnt en yngre etterfølger, noe som i flere tiår har vært vanlig å gjøre etter at presidentens første periode er i ferd med å utløpe. Dette ble sett på som et forvarsel om at Xi hadde planer om å fortsette.

– Dette betyr at Kina i lang tid fremover vil bevege seg i henhold til Xis tanker, hans vei, hans hovedprinsipper og hans absolutte lederskap, sier professor Shi Yinhong ved Renmin University i Beijing til The Guardian.

Det har vært kraftige reaksjoner på sosiale medier i Kina med kritikk mot forslaget.

«Nå blir vi som Nord-Korea», skrev flere på den sosiale nettverkstjenesten Weibo.

Meldinger som inneholdt uttrykk som «to perioder» sammen med «Xi» ble automatisk slettet mandag. Det samme skjedde med «keiser Xi» på kinesisk og engelsk.

Disse ble forsøkt erstattet med illustrasjoner av Ole Brumm som forsyner seg av honningkrukken med overskriften «når du finner noe du virkelig liker, gir du aldri opp».

Ole Brumm er blitt bannlyst på sosiale medier i Kina flere ganger da på grunn av likheten med landets president. Et bilde av Xi på et biltak, ved siden av et bilde av Ole Brumm i en leketøysbil, var det «mest sensurerte bildet i 2015», ifølge Global Risk Insights.(Vilkår)

Xi Jinping Kina Politikk Makt Utenriks
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.