Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Direktør Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge mener de har jobbet hardt for et bedre fripoliseregelverk. Foto: GORM K GAARE
Direktør Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge mener de har jobbet hardt for et bedre fripoliseregelverk. Foto: GORM K GAARE les mer

Privatøkonomi

Opprørt over pensjonsanklager

Finans Norge er opprørt over at de blir beskyldt for å bidratt til at 200 milliarder pensjonskroner er tapt.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

I boken «Det store pensjonsranet» av Jon Gangdal beskyldes «Mektige byråkrater, svake politikere og smarte forsikringsselskaper» for å ha fått pensjonspengene til arbeidstagere i privat sektor til å forsvinne.

– Det er helt feil. Vi har tvert imot de siste ti årene forsøkt å få gjort noe med regelverket for å bidra til mer konkurranse i markedet og at fripolisene kan forvaltes mer fornuftig. Vi har halvårlig kontaktmøte med finansminister Siv Jensen. I alle møtene har vi tatt opp problematikken rundt fripoliser, sier direktør Stefi Prytz i Finans Norge. Hun representerer de «smarte forsikringsselskapene» forfatteren skriver om.

Er ikke rever

Hvis såkalte fripoliser – opptjent pensjon fra tidligere arbeidsgiver – hadde blitt forvaltet med en aksjeandel på 40 prosent istedenfor fem prosent slik de er i dag, ville 800.000 nåværende og fremtidig pensjonister hatt 200 milliarder kroner mer å rutte med i pensjon, ifølge boken.

– Vi reagerer på forfatterens påstander om at vi er rever som ble sluppet inn i hønsegården. Vi har vært med i flere bredt sammensatte arbeidsgrupper i forkant av Banklovkommisjonens arbeid, men Banklovkommisjonen har levert mange utredninger på pensjonsområdet. Vårt bidrag har vært å forsøke å få utviklet regelverket til kundens beste, sier Kierulf Prytz.

I dag er regelverket slik at DNB og Storebrand og de andre selskapene som forvalter fripoliser må stille kapital som om alle kundene ble 67 år samme dag og skulle ha all pensjonen på en gang, selv om kundene først skal ha utbetaling om mange tiår. Det gjør at selskapene kan ta liten risiko i forvaltningen sin, noe som gjør at fripolisene ikke får avkastning, men taper verdi år etter år.

– Bransjen – og Finanstilsynet – har mange omganger argumentert for et regelverk som ga mulighet til mer fleksibilitet, men vi har ikke lykkes å nå frem med det i Banklovkommisjonen og Finansdepartementet, sier Kierulf Prytz.

– Før nå, legger hun til.

Vurderer regelverket

I fjor høst satt Finansdepartementet ned en arbeidsgruppe som vurderer regelverket for garanterte pensjonsprodukter, herunder fripoliser.

– Arbeidsgruppen vurderer ifølge mandatet om det er rom for å gjøre endringer i dette regelverket som er klart til kundenes fordel, for eksempel ved å legge til rette for betydelig høyere avkastning på pensjonsmidlene innenfor en moderat risikoøkning, sier førstekonsulent Ida Helene Andersen i Finansdepartementet.

Arbeidsgruppen skal avgi en rapport før sommeren.

Det som har bidratt til å ha gjort fripoliser til et hett tema i bransjen og for regjeringen, er det store omfanget. Forskningsinstitusjonen Fafo har stipulert at om få år vil nordmenn ha 500 milliarder kroner i fripoliser. Det vil si at utbetalinger fra fripoliser kan utgjøre en stor andel av folks pensjon.

– Årsaken er at bedriftene bytter ut ytelsespensjon med innskuddspensjon, sier Kierulf Prytz.

Ingen visste at renten skulle være så lav lenge

Forfatteren Gangdal mener likevel at forsikringsselskapene var sterke pådrivere da regelverket for innskuddspensjon skulle utformes. Det var et nytt og attraktivt produkt for bransjen, og i dag har over én million nordmenn som jobber i privat sektor denne pensjonsordningen.

– Tvert imot har vi jobbet for å bedre vilkårene for ytelsespensjon. Men ingen kunne vel vite at vi skulle få en så vedvarende lav rente. Jo mer renten har falt, jo mer presserende har det vært å gjøre noe med regelverket for fripoliser, sier Kierulf Prytz.

Lav rente, sammen med strengere kapitalregelverk fra EU og økt kapitalavsetning fordi nordmenn lever lenger, er skyld i at markedet for fripoliser nå er «dødt», ifølge Finans Norge.

– Det er i alle fall ikke riktig å si at vi skal ha vært med på en stor konspirasjon som gjorde at kundene våre fikk lavere pensjon, sier Prytz.

Tror selskapene tar gevinsten selv

For to uker siden la Fafos forskningssjef Jon M. Hippe frem tre forslag til hvordan fripolisemarkedet kunne fungerer bedre. Et av forslagene var å lette på regelverket rundt fripoliser, slik at selskapene slapp å sette av like mye kapital.

– Men vår analyse er at selv med flere og sterke tiltak samtidig, er det en fare for at leverandørene fortsatt vil velge å tilpasse seg med liten finansiell risiko og dermed få frigjort bundet kapital til andre formål, sier Hippe.

Altså at bransjen stikker av med gevinsten av et lettere regelverk.

Prytz er ikke enig i dette.

- Vi har ingen andre ambisjoner enn å argumentere for et regelverk som åpner for en mer optimal forvaltning av kundenes midler og bidrar til å få i gang konkurransen i dette markedet igjen. For slik det er nå, vil ingen ha det, sier Prytz.(Vilkår)

fripoliser Pensjon Finans Norge Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.