Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Vurderte å senke kvalitet til laveste nivå

Et ambulansefly fra selskapet Lufttransport på Ålesund lufthavn Vigra. Foto: Paul Kleiven/NTB Scanpix
Et ambulansefly fra selskapet Lufttransport på Ålesund lufthavn Vigra. Foto: Paul Kleiven/NTB Scanpix les mer

Helse

Vurderte å droppe anbud

Helsetopper vurderte å stoppe anbud og redusere kvalitet på ambulansefly, etter at pristilbudet var 700 millioner kroner høyere enn først antatt.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Tirsdag redegjorde helseminister Bent Høie for krisen i luftambulansen, der fire av ni fly sto på bakken tirsdag morgen. Opposisjonspartiene kritiserte Høie og helseforetakene for å ha valgt det billigste flyselskapet med dårligst kvalitet til ny kontrakt på luftambulanse. Flere politikere ønsker at Helse- og sosialkomiteen på Stortinget gransker anbudsprosessen.

Anbudsdokumenter viser at Luftambulansetjenesten vurderte å senke kvaliteten for å få prisen lavere. I desember 2016 ble det lyst ut nytt anbud på luftambulanse, et anbud som ble anslått å koste 2,2 milliarder kroner. I februar 2017 sendte selskapene Lufttransport og Babcock inn hvert sitt pristilbud på vel 2,9 milliarder kroner. Prisen var så høy at styret i Luftambulansetjenesten vurderte både å senke krav til kvalitet og avbryte anbudsprosessen.

– Når pristilbudene ble så høye og havnet over rammen, vurderte vi å avlyse anbudsprosessen og lyse ut et nytt anbud med lavere krav til beredskap, sier Daniel Martin Haga.

Haga var styreleder i Luftambulansetjenesten da anbudsprosessen pågikk, og satt i styringsgruppen for anbudet på ny luftambulanse. Helse Nord betaler 66 prosent av luftambulansen, og risikerte nær en halv milliard kroner i økte utgifter om prisen ble stående.

Siden styret i Helse Nord i mai 2017 satte rammen til 2,6 milliarder kroner, sa de dermed nei til tilbudet fra Lufttransport på 2,9 milliarder kroner.

- De økonomiske konsekvensene av de økte kostnadene ble særlig store for Helse Nord. Derfor er det kanskje ikke så unaturlig at de satte en grense mot den høyeste prisen. Vedtaket i Helse Nord sa i realiteten nei til det dyreste tilbudet, men styret visste fortsatt ikke hvem de da sa nei til, sier Haga.

Vurderte lavest mulig kvalitet

Luftambulansetjenesten fikk også gjort en juridisk vurdering av hvor lave krav til kvalitet man kunne godta fra selskapene uten å bryte kriteriene i anbudet. Advokatfirmaet Wikborg Rein skrev et notat om «det juridiske handlingsrommet» i anbudsprosessen. Notatet er fortsatt unntatt offentlighet.

– Vi fikk vurdert hvor langt vi kunne gå ned på kvalitet og justere ned våre krav til kvalitet, sier Haga om notatet fra advokatene.

Haga informerte jevnlig om anbudsprosessen til sine eiere, de fire direktørene i landets helseforetak.

– Vi hadde jevnlig kontakt og god dialog med våre eiere vinteren 2017, og opplyste at estimatet på 2,2 milliarder kroner ikke ville holde. Vi så tidlig at tilbudene lå høyere og meldte ifra til de administrerende direktørene, sier Haga.

Informerte om prisramme

Flyselskapene hadde to runder med forhandlinger og sendte inn tre pristilbud, der det siste pristilbudet var bindende. Babcock reduserte sitt bindende tilbud 18. april 2017 fra 2,9 til 2,6 milliarder kroner, og vant kontrakten. Administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord og de andre helseforetakene fikk informasjon om nivået på pristilbudene før selskapene leverte inn siste tilbud.

– Alle de administrerende direktørene viste om pristilbudene før det siste tilbudet kom, og hvilken retning tilbudene gikk. De fikk informasjon om hvordan anskaffelsen gikk og hvilket leie pristilbudene lå i, sier Haga, som presiserer at han ikke ga informasjon om hvilket selskap som leverte hvilke pristilbud.

- Vi informerte om at tilbudene lå høyere enn estimert og at man med stor sannsynlighet ville havne over rammen. Men det var det siste tilbudet som avgjorde, og det var umulig å si hvor det ville ligge, sier Haga.

Snakket med Telle

Administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord snakket med sin styreleder Marianne Telle om de økonomiske rammene for anbudet om nye ambulansefly, uten at Telle informerte om sin forbindelse til Babcock. Telle er daglig leder i Bedriftskompetanse, som i januar 2017 inngikk avtale med Babcock om å rekruttere flygere om Babcock vant anbudet.

Telle trakk seg mandag som styreleder i Helse Nord etter å ha blitt kraftig kritisert for å ikke informere om sine dobbeltroller. Vorland uttalte til Nordlys lørdag at han snakket med Telle om rammene for luftambulansetjenesten, og at han ville vært mer varsom med hva han sa til Telle om han hadde visst om hennes forbindelse med Babcock.

- Jeg kan garanterte at jeg ikke har delt taushetsbelagt informasjon om anbudet med noen av styremedlemmene i Helse Nord RHF, ei heller med styrelederen eller noen andre. Jeg står fast på at jeg på et tidligere tidspunkt uansett hadde ønsket å vite om Bedriftskompetanses kontrakt med Babcock, uttaler Vorland i en epost til DN.

Deltok på møte

En måned etter at selskapene leverte sine siste tilbud, vedtok styret i Helse Nord 23. mai 2017 å øke rammen til 2,6 milliarder kroner, det samme som Babcock har tilbudt. Dokumentene som legges frem var unntatt offentlighet. Marianne Telle deltok som styreleder uten å informere om kontrakten hennes selskap har med Babcock.

- Den endelige vurderingen om hvem som kom best ut når pris og kvalitet skulle vektes var på det tidspunkt ikke gjennomført, sier Haga.

To uker senere, 6. juni 2017, blir den endelige juridiske tildelingsbeslutningen foretatt. Først på styremøte 14. juni 2017, etter at kontrakten er tildelt, opplyste Telle at hennes selskap hadde kontrakt med Babcock. Telle er nå sykmeldt og har ikke svært på DNs henvendelser.

Tirsdag ettermiddag avholdt Helse Nord et ekstraordinært styremøte om luftambulansetjenesten, der påtroppende styreleder Inger Lise Strøm advarte mot å bryte kontrakten med Babcock. Saken skal nå behandles av Stortingets Helse- og sosialkomite. (Vilkår)

Aktører i ambulanseflysaken

  • Luftambulansetjenesten. Har det overordnede driftsansvaret for all luftambulanse i Norge, og var ansvarlig for å gjennomføre anbudsrunden. Foretaket eies av de fire regionale helseforetakene. Mesteparten av flyvningen med fly skjer i Nord-Norge.
  • Helse Nord. Eier fire sykehus i Nord-Norge, har 19.000 ansatte og er klart største forbruker og betaler av luftambulanse i Norge. Helseminister Bent Høie utnevner styret og styreleder.
  • Babcock Scandinavian Air Ambulance. La inn anbud på ambulansehelikoptre i 2016 og ambulansefly i 2017, og vant flykontrakten juni 2017 til 2,6 milliarder kroner. Daglig leder Marius Hansen ble valgt ut av Telle til å være Nord-Norge-ambassadør for Agenda Nord-Norge.
  • Lufttransport. Er dagens leverandør av ambulansefly. Selskapet mener Telles bindinger til Babcock gjør Telle inhabil og vurderer rettslige skritt.
Vis mer
Helse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.