Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Statssekretær Jørgen Næsje mener mange vil nyte av regjeringens forslag. Foto: Elin Høyland
Statssekretær Jørgen Næsje mener mange vil nyte av regjeringens forslag. Foto: Elin Høyland les mer

Politikk

– En betydelig lettelse for mange

Flere reagerer på at regjeringen vil gi arbeidsgiver ansvar for at flybonuspoeng og andre frynsegoder blir skattlagt. Statssekretær Jørgen Næsje forsvarer skatteendringene for frynsegoder.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Det var få store endringer da finansminister Siv Jensen (Frp) la frem revidert nasjonalbudsjett tirsdag, men en ting vekket oppsikt: Regjeringen gir arbeidsgiver ansvar for å skattlegge frynsegoder som rabatter på treningssenter og flybonuspoeng opptjent gjennom jobbreiser.

Allerede tirsdag varslet flere organisasjoner at de tror det kan bli så krevende for arbeidsgiver å rapportere inn om for eksempel flybonuspoeng, at det kan bli forbud mot å bruke poengene på private reiser.

– Jo høyere etterlevelseskostnadene blir, jo mer vil skattereglene i realiteten innebære en «stoppregel». Det vil si at en del av disse ytelsene vil kunne komme til å bli avviklet, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Han synes det er «prisverdig» at regjeringen forsøker å rydde opp, men viser til at NHO allerede i høringssvaret til forslaget påpekte at endringene blir krevende å gjennomføre i praksis.

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet understreker at bonuspoengene ikke nødvendigvis er skattepliktige.

– Flybonuspoeng generelt er ikke skattepliktig, det gjelder bare når man eventuelt bruker poeng opptjent på tjenestereiser privat. Flybonuspoeng opptjent på billetter betalt av arbeidsgiver er skattepliktig også i dag. Det er jo ikke rimelig at arbeidsgiver skal betale feriereisen til en ansatt. Om man ikke oppgir dette, er det skatteunndragelse, sier han.

Sjeføkonom Øystein Dørum tror flere av ytelsene kan bli avviklet som en følge av forslaget. Foto: Øyvind Elvsborg

Regjeringen står på sitt

Næsje forsvarer regjeringens endringer:

– Forslaget om klarere regler for skattlegging av frynsegoder er en betydelig lettelse for mange.

Han viser blant annet til følgende:

  • Regjeringen foreslår å fjerne skatteplikten for fri avis, en lettelse som er beregnet som 65 millioner kroner mindre skatteinntekter til staten.
  • Det blir enklere å følge reglene for overtidsmat og grensen for refusjon for utlegg til overtidsmat skal økes.
  • Antall år for å motta skattefrie gaver ved jubileum kortes ned og det ryddes opp i foreldede regler som at man kan motta gullklokke med inskripsjon til 12.000 kroner skattefritt etter 25 år i bedriften.

Det er viktig å sette klarere grenser for hva som faktisk skal skattlegges, både for å forebygge smøring og korrupsjon og slik at bedriftene enklere kan følge regelverket, sier Næsje.

– Derfor foreslår vi at det er arbeidsgiver som har rapporteringsplikt for ytelser via forretningsforbindelser. Dette er en praktisk og prinsipielt viktig avklaring som Sivilombudsmannen har etterlyst. Samtidig legger vi opp til en gunstigere avgrensning av skatte- og rapporteringsplikten for rabatter enn i dag. Det betyr at det bare er ytelser arbeidsgiver har godt grunnlag for å kjenne til, som vil bli omfattet, sier han.

– Betydelige goder i et arbeidsforhold bør behandles som lønn, slik at man også kan tjene opp pensjon og andre rettigheter. Det er viktig for et ryddigere arbeidsliv, legger statssekretæren til.

Økt etterlevelse og mer korrekt skatt

Forslaget om å endre lovverket ble sendt på høring av Skattedirektoratet i 2016. Da ble det blant annet begrunnet med at det ville gi bedre rettssikkerhet, forenklet etterlevelse og mer lik og rettferdig beskatning. Allerede den gang reagerte flere organisasjoner i høringsrunden.

Siv Jensen la frem revidert nasjonalbudsjett på tirsdag. Foto: Per Thrana

– Skatteetaten er på generelt grunnlag positive til regler som bidrar til økt rettssikkerhet og forenkling. Forslaget legger opp til en tydeliggjøring av hvilke ytelser som skal anses skattepliktige og hvem som vil være ansvarlig for innrapporteringen. Dette antar vi vil bidra til økt etterlevelse og mer korrekt skatt, sier kommunikasjonsrådgiver Tiril Rake Helgesen i Skatteetaten.

– I hvilken grad er det mulig å kontrollere at folk rapporterer inn?

– Skatteetaten kan ikke kommentere hvilke kontrollmekanismer vi har, men avdekking av manglende innrapportering av skattepliktig lønn eller naturalytelser vil kunne avdekkes gjennom arbeidsgiverkontroller eller kontroller av den enkelte ansatte, sier hun.

Helgesen opplyser at etaten ikke har tall på om det er et område med stor risiko for skatteunndragelse, men påpeker på generelt grunnlag at det er større risiko når skattyter må rapportere inn og ikke en tredjepart som arbeidsgiver.(Vilkår)

Øystein Dørum Siv Jensen Fremskrittspartiet Skattedirektoratet Finansdepartementet Politikk
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.