Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Marie Hasselberg (26) synes det er greit å gi noen personopplysninger, så lenge hun får rabatt på det hun kjøper. Foto: Mikaela Berg
Marie Hasselberg (26) synes det er greit å gi noen personopplysninger, så lenge hun får rabatt på det hun kjøper. Foto: Mikaela Berg les mer

Privatøkonomi

Bytter private opplysninger mot rabatter

Norske kvinner er i gjennomsnitt medlemmer i seks kundeklubber. – Fremover vil vi kreve mer for å gi fra oss personopplysninger, sier markedsdirektør Tone Steig i fintech-selskapet Aera.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Sykepleier Marie Hasselberg (26) er på Coop Extras filial i Pilestredet i Oslo for å handle. I kassen svarer hun bekreftende ja på spørsmål om hun er medlem av Coop.

– Hvorfor er du medlem?

– For tilbudene. Og så er jeg medlem av Rema 1000 også. Jeg shopper litt der hvor det er billigst og hvor jeg får tilbud, sier Hasselberg.

Hun bryr seg ikke noe om at både Coop og Rema 1000 kan registrere alt hun handler.

– Det er ikke noe jeg er så bekymret for. Jeg får tilbud anbefalt direkte til meg, og det synes jeg er helt ok, sier Hasselberg.

Kundeklubb

  • En kundeklubb gir ofte fordeler i form av rabatter. Til gjengjeld får virksomheten personlige data som kan brukes til å målrette markedsføringen og dermed selge flere varer.
Vis mer

Kvinner er medlem av seks klubber, menn tre

Hasselberg er ikke alene. En undersøkelse Opinion har gjort for fintechselskapet Aera hver måned det siste halve året viser at nordmenn gladelig deler personopplysninger for å oppnå rabatter og tjenester fra ulike handelsbedrifter. Kvinner mer enn menn. Mens kvinner er medlem av i gjennomsnitt seks kundeklubber, er menn kun medlem av tre.

Tone Elise Steig, markedsdirektør i Aera tror nordmenn vil blir mer forsiktige med å gi fra seg opplysninger uten å få mye igjen. Foto: Gunnar Blöndal

Markedsdirektør Tone Elise Steig i Aera tror den nye personvernlovgivingen, GDPR, kan bidra til at kundeklubbene mister medlemmer.

– Det er over 100 kundeklubber innenfor varehandelen i dag. De siste ukene har det rent inn mail fra klubber som vil ha fullmakt til å bruke dine opplysninger videre. Jeg gir ikke fullmakt til de klubbene som ikke har gitt meg verdi tilbake. De kundeklubbene som har gitt meg verdi, er jeg villig til å gi nytt samtykke, sier Steig.

– Det er nok mange kundeklubber som vil miste medlemmer fremover. Folk er i økende grad bevisst på at de vil ha noe igjen for å gi fra seg opplysninger, fordi det er så stor pågang, tror Steig.

Hvorfor er kvinnene medlem i dobbelt så mange kundeklubber som menn?

– Mange klubber i dag er rettet mot kvinner. Hvis mannen føler han får et mer personifisert tilbud, vil det bli mer attraktivt også for han å dele data, sier Steig.

Vil gi fra seg navn og adresse, men ikke religion

Dagligvarekjedenes kundeklubbene Trumf, Coop og Rema 1000s, Æ er de klubbene flest nordmenn sier de er medlemmer i. Ikea og Kitch´n kommer også høyt på listen.

For å få tilgang til rabatter, er kundene i stor grad villige til å gi fra seg navn, adresse, fødselsdato og mobilnummer, mens de er heller lunkne til å opplyse høyde og vekt, fødselsnummer, seksuell legning og formue, ifølge undersøkelsen Opinion har gjort for Aera.

– Vi ser at de unge er mer villig til å gi fra seg personopplysninger enn eldre, men de forventer nok også mer tilbake. De vil ha rabatter og bonus og en friksjonsfri handel mellom butikk og nett og få varene kjørt hjem gratis, sier Steig.

For varehandelen er kundenes opplysninger gull verd. I Norgesgruppens selskap Trumf , hvor handel på blant annet Kiwi, Meny, Spar, Esso gir 2,5 millioner Trumf-kunder bonus, har kundenes opparbeidede bonus doblet seg på to år til en verdi på én milliard kroner. Til gjengjeld kan Norgesgruppen få oversikt over hele handlemønsteret ditt.

Omorganiserte potetgullhyllen etter kundens smak

Det samme kan Coop,som har det de selv kaller Norges eldste kundeklubb.

- Vi har 1,65 millioner medeiere, ikke medlemmer, understreker kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

Den 150 -årig gamle dagligvareselskapet ble startet som et kooperativ av kunder, nettopp for å kjøpe inn varer i fellesskap og dele overskuddet. For 300 kroner får man et medlemskap og blir medeier i Coop. Beløpet blir satt inn på ens egen konto, som er rentebærende, og kan tas ut igjen når man sier opp medlemskapet. For fjoråret delte medlemmene hele 930 millioner kroner i kjøpeutbytte.

- Størstedelen av medlemmene har samtykket til at vi anonymt kan analysere handledataen deres. Dette gjør at vi blant annet kan tilpasse våre butikker bedre til medlemmenes handlemønster og bygge butikkene slik de ønsker, og at vi har de varene de ønsker, sier Kristiansen.

Potetgullhyllen for eksempel.

- Før organiserte vi den etter merkevare Kims, Maarud og så videre. Men kunden er opptatt av smak. Så derfor organiserte vi hyllene etter salt, pepper, paprika og så videre., sier Kristiansen.

Kunnskapen brukes også til å gi kunden personifiserte verdikuponger på de varene den kjøper mest av. Det samme gjør Rema 1000 gjennom appen Æ.

Aera

  • Aera Payment & Identification ble etablert som en joint venture mellom Coop og Norgesgruppen i 2016.
  • På vegne av handelen utvikler Aera en plattform for betaling og identifikasjon som gjør det mulig for handelen å akseptere alle typer betalingsmidler og gjenkjenne kunden på tvers av kanal (mobil, online og i butikk).
Vis mer

Datatilsynet har vært på tilsyn hos dagligvarekjedene

Innføringen av EUs personvernlovgiving, GDPR, har ført til hektisk aktivitet hos alle selskaper som oppbevarer personopplysninger. I vissheten om at svært mange kunder er medlemmer hos de store dagligvarekjedene, har Datatilsynet vært på stedlig tilsyn hos de tre store kjedene.

– Vi ville sikre oss at kjedene kontaktet kundene for å få det samtykke de trengte fra kundene, sier juridisk rådgiver Tobias Judin i Datatilsynet.

Judin sier det er kundeklubbenes registrering av kundens handlemønster som gjør at de må ha særlig gode rutiner for å få samtykke av kunden. I mailene mange opplever å få fra ulike kundeklubber nå, er det forskjell på om du må gi aktivt samtykke eller om selskapet bare informerer deg om det endrede personopplysningsregelverket.

– Jo mer inngripende personopplysninger du oppbevarer, jo større sannsynlighet er det at du må ha aktivt samtykke. Hvis du som selskap har opplysninger som sporer kunden over tid, over ulike nettsteder og i tillegg sporer hva du gjør i den fysiske verden, så må du ha samtykke. Dette gjelder dagligvarekjedene som profilerer kundens handlemønster, sier Judin. (Vilkår)

Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.