Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Flere arbeidsgivere har de siste årene sett seg nødt til å permittere en rekke ansatte. Nå er det bedre tider, og de permitterte kalles tilbake i arbeid. Her fra en byggeplass på Aker Brygge. Foto: Thomas Haugersveen
Flere arbeidsgivere har de siste årene sett seg nødt til å permittere en rekke ansatte. Nå er det bedre tider, og de permitterte kalles tilbake i arbeid. Her fra en byggeplass på Aker Brygge. Foto: Thomas Haugersveen les mer

Arbeidsliv

Nav: Nye regler sender flere raskere tilbake i jobb

– Dette viser at regjeringens politikk virker, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Sommeren 2016 utvidet arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) den maksimale perioden for permittering fra 32 til 52 uker etter langvarig press fra LO og NHO.

Regelendringen ble sterkt kritisert, spesielt etter at Nav i februar 2017 kom ut med en rapport som viste at en lengre maksimal permitteringsperiode fører til at flere går ledige lengre.

Nå har Nav sett nøyere på effekten av regelendringen fra 2016, som i tillegg til utvidet permittering, også innebar at arbeidsgiver må betale full lønn, ikke bare i de to første ukene, men også i uke 33.

Resultatet av den ferske undersøkelsen kom overraskende på Nav.

Raskere tilbake i jobb

Seniorrådgiver i Nav, Therese Dokken, var med på undersøkelsen som ble gjort i 2017, og hun var overbevist om at de ville komme frem til det samme resultatet denne gangen.

Permitteringsregelverket

En permittering betyr at arbeidstager ikke kommer på jobb, samtidig som vedkommende ikke får lønn.

De første to ukene betaler arbeidsgiver full lønn, deretter får den permitterte dagpenger, som maksimalt utgjør 62,4 prosent av tidligere inntekt.

Etter permitteringsperioden har den permitterte fortrinnsrett til stillingen og har plikt til å gjenoppta arbeidet, så sant arbeidsforholdet ikke er sagt opp.

Hensikten med permittering er at arbeidstagere skal unngå oppsigelse i en midlertidig periode med mangel på arbeid.

Juli 2016 ble maksimal permitteringsperiode økt fra 32 til 52 uker.

Som en del av regelendringen ble det innført en ekstra uke der arbeidsgiver skal betale full lønn i uke 33.

Vis mer

Det gjorde de ikke. Tvert imot – resultatet av den ferske undersøkelsen viser at flere kommer raskere tilbake i jobb etter at de nye reglene ble innført.

– Det som er overraskende, er at den ekstra uken med lønnsplikt fremskynder returen til tidligere arbeidsgiver selv om maksimal varighet på permitteringen er utvidet, sier Dokken.

Tidligere var det mest sannsynlig at de permitterte fikk jobb etter rundt seks måneder, som var den maksimale permitteringsperioden. Etter at de nye reglene ble innført er det størst sannsynlighet for at de permitterte går tilbake i jobb etter tre til fire måneders ledighet.

Undersøkelsen viser at endringene er for store til at de forklares ut ifra konjunkturendringer, det vil si om det er lettere å få jobb på grunn av økonomiske forhold.

«Regjeringens politikk virker»

Dokken mener at dette tyder på at varigheten av permitteringsperioden er mindre viktig for arbeidsgiveren enn kostnadene knyttet til permitteringen.

Hun forklarer at når uke 33 med lønnsplikt nærmer seg, så begynner bedriftene å tenke på om de skal si opp den permitterte, om de skal kalle vedkommende tilbake i jobb, eller om permitteringen skal fortsette.

– Det tyder på at det kommer et stoppunkt for arbeidsgiveren. Tidligere var dette på slutten av permitteringsperioden, nå kommer det i uke 33. Det er veldig interessant, sier Dokken.

Anniken Hauglie forklarer at målet med de nye reglene var å få arbeidsgivere til å gjøre en ny vurdering etter 30 uker for å unngå unødvendige permitteringer, og at de ser at dette har effekt.

– Nav-analysen viser at regjeringens politikk virker – permitterte kommer raskere tilbake i jobb med stoppunktet vi innførte, sier Hauglie.

Hauglie sier at analysen blir et viktig innspill for arbeidsgruppen de har sammen med partene i arbeidslivet som utreder mulige modeller for permitteringsordningen videre.

– Den ekstra arbeidsgiverperioden har gitt arbeidsgivere et incentiv til å kalle tilbake arbeidstagerne på et tidligere tidspunkt enn de ellers ville gjort.

Tror innstramning blir ekstra gulrot

Steinar Krogstad er nestleder i Fellesforbundet, og var en av dem som gikk foran for å presse gjennom de nye permitteringsreglene. Da DN spør han om funnene til Nav er overraskende, svarer han:

– Ikke for oss.

Krogstad mener at arbeidslivsorganisasjonene og politikerne har hatt to forskjellige syn i denne saken. Politikerne har argumentert med at permitteringer låser inn arbeidstagerne i bransjer som ikke lenger har behov for arbeidskraften, og at arbeidskraften vil frigjøres til andre bransjer ved bruk av oppsigelser.

– Vi har sagt at sånn er det ikke, her er det bransjer som er sykliske og vil få behov for arbeidskraft innen kort tid. Permitteringer er et spleiselag mellom bedrifter og arbeiderne, sier Krogstad.

Krogstad mener at innstramningen på adgangen til innleid arbeidskraft vil være en ekstra gulrot for å få bedriftene til å ansette permitterte arbeidere.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO, sier at hensikten med permitteringsinstituttet er at det skal benyttes der det er et midlertidig arbeidsbortfall.

– Vi er glade for den nye ordningen virker etter hensikten. Det å legge opp til at arbeidsgiver får en ny lønnsplikt ser ut til å ha den effekten at arbeidsgiver må foreta et valg, og det er særlig gledelig at de fleste permitterte også ser ut til å returnere til tidligere arbeidsgiver, sier Melsom. (Vilkår)

Nav Permitteringer Arbeids- og sosialdepartementet Fellesforbundet NHO Arbeidsliv
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.