Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Det koker i Norge om dagen, her fra Sørenga i Oslo. Gang på gang går Norge til topps på ulike rangeringer over de beste stedene å bo i verden. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
Det koker i Norge om dagen, her fra Sørenga i Oslo. Gang på gang går Norge til topps på ulike rangeringer over de beste stedene å bo i verden. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix les mer

Privatøkonomi

Norge topper internasjonal trivselsrapport – men taper terreng på ett viktig område

Det Norge har gjort for å konvertere rikdom til trivsel for innbyggerne sine de senere årene, er bemerkelsesverdig, mener BCG-partner. Likevel er det ikke fritt for røde flagg.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Konsulentselskapet The Boston Consulting Groups (BCG) internasjonale rapport «Sustainable Economic Development Assessment» (SEDA) har i årevis målt hvordan rikdom blir brukt til å forbedre trivselen («well-being») innad i hvert enkelt land.

Ut fra 152 land troner Norge på topp – igjen. Vi har «eid» topp-posisjonen helt siden 2009, og dét er en utvikling som imponerer BCG-partner Joao Hrotko, som også er en av forfatterne av rapporten.

– Norge har konsekvent vært det landet som har tronet på toppen av SEDA-rangeringen. Den sterke prestasjonen med å ta rikdom og konvertere den til trivsel er bemerkelsesverdig og særdeles meningsfull, sier han i en kommentar.

Norges rikdom til trivsel-koeffisient er på 1.18, noe som er langt over det globale gjennomsnittet.

Trivselsindikatorene

Hvert av de 152 landene i undersøkelsen måles på i alt 40 indikatorer basert på nyeste data fra en rekke kilder, blant annet Verdensbanken, World Health Organization og World Economic Forum. For 2018-analysen er dette som regel 2016-data.

Rapporten ser på trivsel for innbyggerne i et land («well-being») i ti kategorier:

  • Inntekt
  • Økonomisk stabilitet
  • Sysselsetting
  • Helse
  • Utdannelse
  • Infrastruktur
  • Likhet (i inntekt og utdannelsesnivå)
  • Samfunnet generelt (for eksempel likestilling mellom kjønnene og hvor trygt landet er å bo i)
  • Styring av landet (hvor effektiv regjeringen er, stabilitet, frihet)
  • Miljø

(Kilde: The 2018 Sustainable Economic Development Assessment, BCG)

Vis mer

I år topper Norge rangeringen sammen med Sveits, med Island, Luxembourg og Danmark på de neste plassene. Singapore er det eneste ikke-europeiske landet som er inne på topp-ti-listen. Også Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Japan og USA er blant de 20 beste.

Flere land har klatret kraftig på rangeringen i år, som Kina, Colombia og Marokko.

Men selv om Norge nok en gang er rangert på topp, taper vi terreng på alle økonomiske faktorer – spesielt innen lønn.

Sammenlignet med våre nordiske naboer presterer Norge bedre i de fleste kategoriene, men ligger på etterskudd innen infrastruktur og miljø. Måler man opp mot både Norden og EU har det vært en sterk positiv utvikling innen utdannelse og samfunnet generelt, men Norge sakker noe etter når det gjelder lønn. Lønnsnivået i Norge utvikler seg saktere.

Udramatisk selv om vi taper terreng

Det ligger likevel ingen dramatikk i dette, påpeker BCG-partner Joao Hrotko.

For det handler mer om at andre land får bedre økonomi enn at Norges økonomi blir dårligere:

– Ettersom SEDA måler relativ prestasjon av et land sammenlignet med 151 andre land, er den negative inntektsutviklingen som måler bruttonasjonalprodukt (bnp) per innbygger (justert for forskjeller i levekostnader) i løpet av det siste tiår bare en refleksjon av at andre land driver en sterkere og raskere forbedring innen denne dimensjonen, sier han.

Han mener uansett at det kan tas grep for å bedre situasjonen:

– Våre funn viser at dimensjonen som skiller land med et høyt trivselsnivå i forhold til sterk og svak fremgang, er grad av arbeidsledighet og utdannelse. Norge har forbedret seg innen utdannelse, men landet er ikke like høyt rangert innen forbedring av arbeidssituasjonen. Dette kan være relatert til økonomisk stabilitet. Konkrete tiltak som sørger for forbedringer er verdt å undersøke og prioritere, slik at Norge fortsetter å toppe statistikken, sier Hrotko.

Tror på mindre særnorsk, høy lønnsvekst fremover

Partene i arbeidslivet forventer en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,9 prosent i år, viste Norges Banks forventningsundersøkelse for første kvartal. Det er heller ikke ventet noen betydelig oppgang i årene fremover.

– Forventningene innebærer en beskjeden reallønnsoppgang på 0,7 prosent i år, sa sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets – og la til at dette fortsetter å støtte deres syn om at vi kommer til å ha en mindre særnorsk, høy lønnsvekst.(Vilkår)

Norge BCG Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.