Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Visepresident Mike Pence presenterte før helgen planene for en sjette gren i det amerikanske forsvaret – «Space Force». Foto: Saul Loeb / AFP / NTB Scanpix
Visepresident Mike Pence presenterte før helgen planene for en sjette gren i det amerikanske forsvaret – «Space Force». Foto: Saul Loeb / AFP / NTB Scanpix les mer

Utenriks

Nå blir verdensrommet den nye slagmarken

USAs nye verdensromsatsning kommer på et tidspunkt hvor det satses på romteknologi som aldri før, og sender et kraftig signal til de andre stormaktene.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

For de fleste er krig i verdensrommet noe som er forbeholdt science fiction. Torsdag ble det imidlertid klart at USA vil opprette en ny gren i forsvaret for første gang på 71 år – og den skal ta for seg verdensrommet.

– En reell militær trussel har det vært i mange år. Både militær og sivil sektor er avhengig av satellittjenester, alt fra navigasjonssystemer og kommunikasjon, til overvåkning med militært formål, og er dermed sårbare, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.

Han er ikke overrasket over at USA nå vier økt oppmerksomhet til verdensrommet, og tror store romfartsnasjoner som Kina og Russland vil ta dette på alvor.

Et felt med rivende utvikling

I rapporten visepresident Mike Pence presenterte i Pentagon, hovedkvarteret til det amerikanske forsvaret, står det blant annet at potensielle rivaler nå aktivt utvikler måter for å hindre USA i rommet.

«Space Force all the way!», tvitret president Donald Trump kort tid etterpå.

Trump presenterte begrepet «Space Force» som en spøk tidligere i år, men instruerte i juni Pentagon om å starte utviklingen av den nye forsvarsgrenen.

– Dette er nok ikke Trump-spesifikt. At USA legger økt vekt på dette ville nok skjedd uavhengig av hvilken administrasjon som sitter i Washington, sier Melby.

Han forteller at det investeres kraftig i tjenester som er avhengig av rombaserte komponenter, og at disse er sårbare.

Administrerende direktør ved Norsk Romsenter, Christian Hauglie-Hanssen, støtter oppunder dette:

– Det er en rivende utvikling både når det gjelder kommersielle og statlige aktører. Kommersialisering gjør at posisjonen til organisasjoner som Nasa og Esa utfordres.

Han tror USAs økte fokus på kommersialisering av romindustrien er høyst nødvendig om de skal klare å konkurrere på nivå med land som Kina og Russland. Da USA måtte skrinlegge Apollo-programmet, og deretter romfergeprogrammet, mistet de ifølge Hauglie-Hanssen en del av hegemoniet sitt. Etter dette har også mengden penger bevilget til Nasa sunket drastisk.

– Nasas årlige budsjett er på cirka 19 milliarder dollar, som utgjør 0,5 prosent av det føderale budsjettet. Det er historisk lavt – da Apolloprogrammet var på topp var det snakk om rundt fire prosent. Nå viser de en fornyet positivitet rundt romsatsningen, sier han.

– Det er en veldig ambivalens ute og går

Ifølge Melby er verdensrommet et viktig område når det gjelder militære styrkeforhold mellom stormaktene. Han tror satsingen et viktig signal fra amerikansk side om at dette tas på alvor, som vil registreres hos andre stormakter, men forventer ikke en verbal opptrapping med spørsmål om krig av den grunn.

– Det har nok en effekt at USA som ledende militærmakt trapper opp på dette området nå. Det gjør at de får en del respekt. Dette blir nok tatt innover seg i både Kina og Russland, som er de fremste som kan true amerikanske interesser i verdensrommet, sier Melby.

Hauglie-Hanssen sier at verst-mulig-scenarioet vil være om et land skyter ned en satellitt med missil, slik som Kina gjorde i 2007.

– En slik handling ødelegger mulighetene for å bruke rommet, og det vil ingen. Da Kina hadde prøvenedskytning skapte det en skur av partikler som fløy mange kilometer i sekundet, sier han, men understreker at sannsynligheten for dette er lav:

– Dette er «worst case» altså, hvis man blir helt gæren. Det er ikke så lett at du fritt kan kjøre rundt og skyte dem ned. Til det er det for langt mellom dem, de går for fort, og det er for dyrt.

Den mest reelle trusselen er om et land bestemmer seg for å pasifisere andre lands satellitter, og med det lamme kommunikasjons- og navigasjonssystemer. Det vil ha stor innvirkning på samfunnssikkerhet.

– Om man i Norge mister telekommunikasjon eller andre kommunikasjonskapasiteter er det mange deler av samfunnet som går fløyten, sier han.

Ifølge Melby er det geopolitiske bildet nå svært sammensatt, med sanksjoner og handelskrig på en side, og en autokrati-vennlig Trump på den andre.

– Det er en veldig ambivalens ute og går. Fra amerikansk side har du en president som synes å ha stor forståelse for dialog med autokratiene Kina og Russland, kanskje betydelig større vilje, og en grunnleggende positiv holdning, overfor dem. Samtidig fortsetter de på lavere politisk nivå den samme linjen overfor landene som tidligere, sier Melby.

– Det er ikke helt godt å se noen enhetlig klar tråd i hva de holder på med for tiden, hva sjefen driver med. Dette med romproblematikken føyer seg inn i bildet av et tøft sikkerhetspolitisk forhold mellom USA, Kina og Russland, sier Melby.

Hauglie-Hanssen påpeker at Trump sin satsing på områder som utforskning, kommersialisering og regulering av verdensrommet er godt forankret.

– Det er ingen som er uenige med Trump på disse punktene. Tross det pompøse ved presentasjonen som får det til å fremstå som om dette er en utvikling som har skjedd etter Trump kom til makten, synes jeg ikke det er så veldig rart at de vier dette mer oppmerksomhet.(Vilkår)

USA Romfart Donald Trump Mike Pence Utenriks
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.