Tehrani mener Norge bør begynne fredsmeklingen før energikrigen blir varm.
- Norge har et ansvar. Det er det eneste oljelandet som forstår både nasjonale oljeselskapers bevegrunner og de internasjonale selskapenes tankegang, sier norsk-iranske Farshad Tehrani.
Tehrani er født i Iran, vokst opp i Iran og London, og har bodd det meste av sitt voksne liv i Norge.
Han jobber som oljekonsulent gjennom selskapet Alfa Development and Engineering, og jobber mest med prosjekter i Midtøsten. I oktober arrangerer han et seminar i Dubai. Hensikten med seminaret er å få de nasjonale og internasjonale oljeselskapene til å snakke sammen før konflikten mellom dem er på et uforsonlig nivå.
En unik historie
På torsdagens ekstraordinære generalforsamling i Statoil uttalte Helge Lund at det var sentralt for Norges nye nasjonale oljeselskap StatoilHydro å skape en god dialog med andre nasjonale oljeselskap.
Han understreket det faktum at rundt 90 prosent av verdens gjenværende oljeressurser kontrolleres av nasjonale selskap.
Les mer: Flørter med petro-nasjonalister
Tehrani mener er Norge det eneste landet som har en naturlig meklingsrolle i den gryende konflikten mellom nasjonale og internasjonale oljeselskaper. Norges historie er unik. For de fleste andre oljerike nasjoner er det ingen sammenheng mellom oljepengene og velferd for befolkningen. Forskning på Universitetet i Oslo viser tvertom at rikdom fra naturressurser i flest tilfeller fører til økt konflikt, korrupsjon og fattigdom i de brede grupper av befolkningen.
Tehrani mener energikonflikten har potensial til å bli svært omfattende.
Onsdag uttalte den australske forsvarsministeren at landet deltok i Irak-krigen for å skaffe seg fremtidige oljeressurser.
Trenger hverandre
Venezuelas utkastelse av ConocoPillips og ExxonMobil ga en forsmak på hva som er i vente. Tehrani har lite sans for Hugo Chavez utnyttelse av situasjonen.
- Nøkkelen til fremtiden for de internasjonale selskapenes overlevelse ligger i de nasjonale selskapenes olje. De store internasjonale selskapene har ikke mer olje igjen om noen år. De bruker årlig nesten ti prosent av gjenværende reserver. Med dagens funn har de rundt et tiår igjen å drive hvis de ikke får andre ressurser, sier han.
Oljeprisen gjør at Gazprom og SaudiAramco uten problemer kan investere i produksjon alene, men det er ikke et uproblematisk scenario verken for oljeprisen, oljeproduksjonen, verdensfreden eller klima.
Mangler organisasjon
- De nasjonale og internasjonale selskapene trenger hverandre. De nasjonale selskapene har ikke organisasjonen som skal til for å drive fremtidens oljeindustri. Med noen unntak som SaudiAramco og Petrobas, har de nesten ikke teknisk kompetanse selv, eller organisasjon til å leie inn den tekniske kompetansen de trenger, sier Tehrani.
Det har blant annet den konsekvensen at man får lite av oljen i reservoarene opp. På norsk sokkel ligger dette typisk rundt 50 prosent, mens det i Sibir ligger på bare 20 prosent. En annen konsekvens kan bli ustabil leveranse.
Andre grunner til å unngå at de nasjonale selskapene kjører seg inn i en situasjon der de skal styre alt selv, er mindre synlige i regnskap.
- Mange nasjonale oljeselskap har begrenset interesse for miljøvern og de har liten respekt for energi som en knapp ressurs. I Iran koster bensinen for eksempel 60 øre, forteller han.
Konflikten bygges opp
- Det som mangler fullstendig er en dialog mellom de nasjonale- og internasjonale selskapene, sier Tehrani.
Han mener det er flere grunner til å fort få øynene opp for energikrigen før det er for sent.
- Se på hvordan Kina farter rundt i verden og kjøper opp selskaper. Hvordan skal de bruke det senere? Se på reaksjonen til ExxonMobil da selskapet ble kastet ut av Venezuela. Og se det i sammenheng med hvor den gjenværende oljen ligger, sier han.
Norge driver allerede programmet Olje for Utvikling (se faktaboks), ledet av Utenriksdepartementet. Tehrani kjenner programmet godt og mener det er en inngangsport til det han ønsker seg.
- Norge har et ansvar for å skape denne dialogen før energikrigen blir et større problem senere, sier han.
Oversikt over gjenværende reserver, slik Deutche Bank har beregnet det:
