I et felles brev til Norsk Tillitsmann som DN Energi har fått tilgang til kommer det klart frem at flere av obligasjonseierne i DNO nå roper varsko om DNOs situasjon.

I brevet hudfletter kreditorene DNOs udokumenterte påstander om et bud på selskapets Irak-andeler og stiller spørsmål ved hvor store problemer DNO har med virksomheten i det politisk ustabile Irak. Obligasjonseierne er i harnisk over DNOs måte å presentere informasjon til markedet på.

DNO-sjef Helge Eide
DNO-sjef Helge Eide (Foto: Johnny Syversen)
"Vi er dypt bekymret over den informasjon DNO lar tilflyte markedet om sine ulike engasjementer, og i særdeleshet vedrørende selskapets lisenser i Nord-Irak", skriver advokat Rolf Johan Ringdal i advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen (BA-HR) i brevet på vegne av obligasjonseierne.

- Alvorlig økonomisk krise
Obligasjonseierne er nå så bekymret for Irak-situasjonen at de mener DNO er i ferd med å gå inn i en alvorlig økonomisk krise.

”Med forbehold for at DNOs sterkt mangelfulle rapportering og åpenhet om selskapets viktigste prosjekt ikke gir noe sikkert grunnlag for analyse, frykter våre klienter for at DNOs likvide situasjon er i ferd med å utvikle seg i en katastrofal retning, med potensielt tap for obligasjonseierne til følge”.

Obligasjonseierne kommer også med alvorlige beskyldninger om at de store eierne i DNO har hausset aksjen opp mens de samtidig selger seg ned i aksjen.

”Våre klienter har merket seg at mens DNO har sendt sparsommelig, men positiv og kursdrivende informasjon til markedet, har sentrale aksjonærer i perioden vesentlig redusert sin aksjebeholdning gjennom å selge seg ned på stigende kurser", skriver Ringdal i brevet DN Energi har fått tilgang til.

Driver opp kursen
Blant annet er obligasjonseierne svært skeptiske til at styret i DNO, der Berge Gerdt Larsen er styreleder, for noen dager siden sendte ut en melding til markedet om at ”et internasjonalt oljeselskap har vist interesse for DNOs lisenser i Kurdistan”. DNO hevdet i den samme meldingen at den indikerte kjøpsprisen var 700 millioner dollar.

Les også: Ville kjøpe DNOs Irak-olje

Flere markedsaktører DN Energi har vært i kontakt med har ment at denne meldingen har vært basert på liten substans og ble sendt til markedet for å skru opp aksjekursen. Samme dag meldingen ble sendt via Oslo Børs’ informasjonssystem steg kursen 11,2 prosent.

”Meldingen er usedvanlig, og egnet til å drive DNO-kursen opp i en situasjon der mange andre indikatorer peker i retning av at Kurdistan-feltet representerer en stor og reell utfordring som blant annet DNOs långivere har krav på å vite mer om”, heter det i brevet fra BA-HR.

Dette er ikke første gang sfæren rundt Berge Gerdt Larsen sender ut liknende meldinger.

I begynnelsen av januar sendte Larsen Oil & Gas, som er kontrollert av Gerdt Larsen og som har en eierandel på fem prosent i DNO, ut en melding om at DNO-styret ”de kommende ukene eller månedene kunne få henvendelser om overtagelse og at et bud som ikke reflekterer 14-20 kroner aksjen kunne bli sett på som fiendtlig”.

Også den gangen skjedde det samme, meldingen sendte DNO-aksjen opp 11 prosent.

Les mer: Advarer mot fiendtlig oppkjøp



-Uhyre kompleks og delikat
Obligasjonseierne er også bekymret for selskapets evne til å tjene penger i det politiske bombelandskapet i Irak.

Senest på DNOs resultatpresentasjon onsdag måtte Helge Eide konstatere at operasjonene i Irak ikke går etter planen, og nedjusterte oljeproduksjonen i 2007 fra 20.000 til 15.000-17.000 fat dagen.

Nedjusteringen kom som et resultat av at DNO sliter med å få eksportert oljen fra Kurdistan i Nord-Irak.

DNOs rørledning er ennå ikke ferdigstilt, samtidig mangler DNO tillatelse både fra myndigheter og røreieren til å eksportere oljen.

”Det er et faktum at den politiske situasjonen i Irak er uhyre kompleks og delikat. Dette påvirker ikke bare muligheten for DNO til å utvinne og produsere olje under stabile og forutsigbare forhold, men det skaper spesielt problemer –og potensielt uoverstigelige hindre – for forutsatt salg og transport av olje gjennom en rørledning i Tyrkia”, heter det i brevet.

Eide har allerede innrømmet at de ikke greier å oppnå markedspris for oljen, og sannsynligheten for at prisen ligger langt under markedspris er stor.

”DNO er helt avhengig av en løsning av dette forhold for å få solgt og bragt sin olje til markedet, men har konsekvent unnlatt å gi relevant informasjon, både om problemets art og alvorlige karakter, og sannsynligheten for å finne frem til en løsning og om hvorledes den vedvarende vanskelige situasjonen berører og vil påvirke DNOs finansielle stilling”.

DNO-sjef og styremedlem Helge Eide hadde lørdag ikke mottatt brevet og sier at han dermed ikke kan kommentere saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Det første er når man venter at oljen fra feltene i Kurdistan vil kunne selges og transporteres til markedene.
Selskapet har selv sagt at eksporten via rørledningene i Irak/Tyrkia vil starte i november dersom de nødvendige godkjennelsene foreligger.
Det andre spørsmålet knytter seg til om man er sikre på at rørledningene gjennom Tyrkia vil være tilgjengelige for DNOs olje.
Dette avhenger for det meste av en avtale mellom Tyrkia og Irak, og DNO er vage på hvor sikre de er på om denne avtalen holder. Helge Eide ønsker ikke å gi en garanti overfor DN Energi på om denne avtalen er vanntett, ettersom han sier at dette er en avtale de ikke har noe med.
Det tredje spørsmålet knytter seg til hvor lenge DNO kan tåle forsinkelser og løpende omkostninger i Kurdistan uten at det får vesentlig betydning for selskapets finansielle stilling.
Selskapet har foreløpig inntekter fra sine oljefelt i Jemen, men har ikke klargjort for hvordan den finansielle situasjonen vil se ut dersom Irak ikke innfrir.
Det fjerde spørsmålet er hvorfor DNO fant det uinteressant å selge Irak-andelene sine for 700 millioner dollar, i tillegg til når forhandlingene pågikk.
Helge Eide har unnlatt å svare på dette spørsmålet på grunn av ”konfidensialitetshensyn”. Obligasjonseierne mener det er for lett å gjemme seg bak en slik påstått grunn, og mener det ikke er tilfredsstillende informasjon knyttet til dette.
Det femte og siste spørsmålet er knyttet til hvem som sitter på de resterende eierandelene av feltene i Irak.
DNO opplyser at de har en eierandel på 55 prosent, men ønsker ikke å kommentere hvem som er eier av de øvrige andelene.
Etter det DN Energi erfarer spekuleres det i at det kan være ytterligere norske eierinteresser i de irakiske feltene og at dette er skjult gjennom utenlandske selskap.