Eksperter, næringsliv og fagforeninger er enige om at StatoilHydro ikke kan presse Aserbajdsjans korrupte regime. Det er også selskapet selv.
Diskutér saken under artikkelen.
I morgen, onsdag, får StatoilHydro besøk av landets utenriksminister. Allerede i kveld, tirsdag, skriver den norske regjering under en avtale om forsterket økonomisk og politisk samarbeid med landet.
Les saken: Norsk avtale med autoritær Kaukasus-stat
StatoilHydro er nest største internasjonale aktør i oljeindustrien i Aserbajdsjan, et engasjement som har vært svært omdiskutert i Norge.
Onsdag skal Aserbajdsjans utenriksminister, Elmar Mammadyarov, møte konsernsjef Helge Lund og representanter for ledelsen i StatoilHydro og deretter besøke Troll-plattformen.
– Vi vil vise fram den erf#229en og kompetansen vi har på norsk sokkel, sier informasjonssjef Kjersti Tvedt Morstøl i StatoilHydro til NTB.
Spørsmålet er om internasjonal tilstedeværelse gagner folket i den tidligere sovjetstaten eller det korrupte regimet i landet.
Ikke deres jobb
Sammen med BP har StatoilHydro i Aserbajdsjan satt i gang sosiale prosjekter som skal skaffe arbeidsplasser lokalt, gi flere tilgang til en forbedret sosialvesen og styrke utviklingen av jordbruket.
– Vårt viktigste bidrag er at vår tilstedeværelse gir positive ringvirkninger økonomisk og sosialt. I tillegg er vi en betydelig skatteyter til landet, sier Morstøl.
– Når det gjelder menneskerettigheter, så er det ikke vårt mandat å engasjere oss i en direkte dialog med landets myndigheter. Det er en oppgave for diplomatiet og det sivile samfunn, sier Morstøl.
Diskutér saken under artikkelen.
Holde seg unna
Leder Terje Nustad i Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) har selv vært i landet. Han mener Statoil har mislyktes i å være et forbilde i Aserbajdsjan.
– De verken kan eller tør utfordre landets politikk. Ideen er å påvirke systemet så mye som mulig, men i dette landet tror jeg forholdene er så ille at det er umulig, sier Nustad.
Safe mener norske myndigheter, som største aksjeeier i StatoilHydro, burde få selskapet ut av Aserbajdsjan.
– Vi beriker oss på deres elendighet. På veien kvitter vi oss med dårlig samvittighet ved å sponse noen sosiale tiltak, noe som i seg selv ikke er galt, men som i realiteten bare er litt julekakepynt som må spres over for at vi skal få tak i verdiene vi er ute etter, sier Nustad.
Typisk utvikling
Assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) mener BP og StatoilHydro i Aserbajdsjan har gått lenger enn det som er vanlig i å engasjere seg.
– Sett fra oljeselskapers ståsted, er deres hovedmål å tjene penger. Erf#229ene fra fattige land som raskt får store inntekter fra naturressurser, viser at pengene ikke brukes til å få orden på landet. Men vi må heller ikke glemme at Aserbajdsjan først de siste årene har begynt å få inn de store pengene, så det er for tidlig å trekke bastante slutninger nå, sier Moe.
Selv om de store utenlandske selskapene har en viss mulighet til å påvirke, har han liten tro på at StatoilHydro kan presse myndighetene i landet:
– StatoilHydro har ikke mandat for å legge press på regjeringen, det ville vært uhørt innblanding. De vil også risikere å bli kastet ut av Aserbajdsjan og erstattet med selskaper som ikke er så nøye på det, sier Moe.
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.