Norge inngår en samarbeidsavtale med Aserbajdsjan, som styres med jernhånd av president Ilham Alijev og er ett av verdens mest korrupte land.
Diskutér saken under artikkelen.
Ikke akkurat som Norge
Avtalen undertegnes i Oslo i dag, tirsdag, og den går ut på å styrke de politiske og økonomiske forbindelsene mellom de to landene.
Ifølge StatoilHydro er det gjennom slike kanaler spørsmål om blant annet overgrep på befolkningen må tas opp. StatoilHydro mener de ikke er de rette til å komme med de ubehagelige konfrontasjonene.
Les saken: - Mennskerettigheter er ikke vårt mandat
For Aserbajdsjan er ikke et land Norge vanligvis sammenligner seg med. Landet styres av den autoritære presidenten Ilham Alijev, som i praksis arvet makten etter sin far.
Seniorforsker Stina Torjesen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) fastslår at landet i praksis styres av presidenten og sikkerhetsapparatet hans.
– Aserbajdsjan går ikke i demokratisk retning under Alijev. Dette er et land som ikke lever opp til sine påståtte demokratiske intensjoner, sier hun til NTB.
– Må stille krav
Aserbajdsjan er ett av verdens mest korrupte land, ifølge Transparency International. Frie medier er det smått med og mange journalister sitter fengslet. Filmskaper Erling Borgen mener Norge må stille klare krav i forbindelse med avtaleinngåelsen:
– Jeg tror alle som slåss for menneskerettigheter og demokrati i Aserbajdsjan, forventer at Norge stiller strenge krav når landet inngår en avtale med et regime som er fordømt av en hel verden, sier han til NTB.
Borgen har nylig laget en dokumentarfilm hvor han stiller spørsmål om hvor mye StatoilHydro, som er landets nest største utenlandske investor, er villig til å overse av slike problemer i Aserbajdsjan for å tjene penger.
Borgen krever at Norge må ta opp menneskerettssituasjonen, mangelen på åpenhet og fengslinger av journalister i landet.
Vil ta opp problemer
Felleserklæringen som utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og hans aserbajdsjanske kollega Elmar Mammadjarov undertegner tirsdag, skal styrke forbindelsen og normalisere forholdet mellom de to landene.
– Det betyr ikke at vi ikke vil fortsette å være kritiske til det som måtte være av brudd på menneskerettighetene og demokratiske standarder, sier Kristin Melsom, som er kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet.
– Ved å ha et mer normalt forhold, kan vi ha en mye bedre dialog som også kan brukes til å minne om de forpliktelsene Aserbajdsjan har gjennom sitt medlemskap i Europarådet og OSSE, påpeker hun overfor NTB.
Det er positivt at man går i dialog med et land som Aserbajdsjan for å bidra til endringer, mener NUPI-forsker Torjesen.
– Samtidig må man være fullt klar over at dette er et land som har store demokratiske mangler, sier hun.
– Tradisjonelt har Norge hatt en svært kritisk, men konstruktiv holdning til Aserbajdsjan. Vi må bare håpe at norske myndighetene opprettholder den linjen de har holdt tidligere.
Olje og gass
Aserbajdsjans økonomi er i all hovedsak petroleumsbasert, men verdiene ser ikke ut til å komme folket tilstrekkelig til gode. Mange lever nemlig fortsatt i dyp fattigdom.
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har gjentatte ganger slått fast at valgene i landet ikke holder mål. Av landets 30 rikeste personer er to tredeler medlemmer av regjeringen eller personer med tilknytning til makteliten.
Aserbajdsjan skal ha oljeverdier for minst 800 milliarder kroner og eventyrlige gassforekomster. Den økonomiske veksten er stor, og i 2008 vil landet for alvor kunne nyte godt av store oljeinntekter.
– Eliten blir veldig rik, økonomistyringen er dårlig og det er et spørsmål om inntektene kommer den vanlige befolkningen til gode, sier Torjesen.
Diskutér saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.