Seniorforsker Tina Søreide ved Chr. Michelsen Institutt sier at å betale signaturbonus ikke er å anse som korrupsjon, men at det er et moralsk spørsmål om det er riktig å betale store summer til korrupte regimer.

- Signaturbonus er bare en av måtene myndigheter kan be oljeselskaper betale for konsesjoner for. Bedrifter som betaler signaturbonus har ikke noe juridisk ansvar for pengene etter at de har gått inn på landenes kontoer. Så det er ikke snakk om korrupsjon. Man kan derimot stille spørsmål ved om det er moralsk riktig å betale store summer til et regime hvor vi vet at korrupsjon er et kjempeproblem, ikke minst når den norske staten er største eier. Men det er ikke et juridisk, men et moralsk spørsmål, sier Søreide.

Hun har studert forholdene i Nigeria, som er et av landene Statoil har betalt hundrevis av millioner i signaturbonus til, og skrevet rapporten "Grand corruption in the regulation of oil" sammen med oljenestoren Farouk Al-Kasim.

Utenlandske kontoer
Hun forteller at milliardene oljeselskapene betaler i signaturbonus i Nigeria, ikke kommer folket til gode. I stedet går pengene til utenlandske konti for landets elite som kan bruke pengene uten særlig kontroll.

- Statoil betalte i 2006 en halv milliard kroner til Nigeria. Tror du noe av det kan ha endt i feil lommer?

- Nigeria kjenner jeg ganske godt til. I Nigeria har vi snakket med folk i alle institusjoner som er involvert i dette. Det er veldig svak regulering, nigerianske myndigheter vet ikke helt sikkert hvor mye olje som produseres, det er veldig dårlig kontroll. Både penger og olje forsvinner på forskjellige måter, forteller Søreide.

Og selv om Nigeria får milliarder av oljekroner, lever befolkningen i ytterste nød. For oljemilliardene ender hos de mektige i landet.

- Nesten hele befolkningen lever i fattigdom, over 70 prosent lever for under 1 dollar dagen. Det er estimert at Nigeria har 300 milliarder dollar på kontoer ute, kontoer til generaler, politikere, de som er i ledelsen, det er en elite som styrer landet.

- Så de over 500 millionene Statoil betalte i 2006, er det sannsynlig at de er på disse kontoene?

- Jeg kan ikke si noe spesifikt om Statoils penger, men det er generelt svært lite som kommer befolkningen til gode, sier Søreide, som i flere år har studert korrupsjonsproblematikken for både Chr Michelsen Instituttet og Verdensbanken.

Korrupsjonsekspert ser endringer
Korrupsjonsekspert Farouk al-Kasim, som blant annet har skrevet rapporter om korrupsjon i oljebransjen for Verdensbanken, mener imidlertid at Nigeria kan være i endring.

- Den nye presidenten i Nigeria har sagt at han vil komme korrupsjonen i landet til livs. Han har egentlig gjort mye allerede, men det er fortsatt langt igjen, sier Farouk til DN Energi.

Inviterer politikerne på banen
- I Nigeria har oljen bare vært en ressursforbannelse, pengene har ikke gått til folket. Men å si enkelt at man ikke bør betale signaturbonuser... da må man si at man ikke bør gå inn i land med korrupsjonsproblemer. Og da blir det raskt et spørsmål om vi skal ha oljevirksomhet i utlandet i det hele tatt, for skal man produsere olje internasjonalt, må man inn i disse landene. De beløpene som betales vet vi opprettholder de regimene de betales inn til. Det blir et spørsmål om staten og oljeselskapene skal drive med dette, sier Søreide.

Hun ser gjerne at norske politikere tar den debatten.

- Jeg synes det er et politisk spørsmål som må løftes over bedriftene. Det er blitt tatt alt for lite opp på den politiske agendaen i Norge. Man har myndigheter som ikke vil sin egen befolkning vel, det er veldig vanskelige spørsmål.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.