Skatteregimet for oljevirksomheten i Norge, der selskapene må skatte 78 prosent av sine overskudd og får avskrevet samme prosentsats for utgifter, virker best for små oljeselskaper, mener oljeekspert.

- At de små oljeselskapene, som har liten eller ingen produksjon, får refundert 78 prosent av sine leteutgifter av den norske stat, har gjort det lett å skaffe finansiering til leting. Men denne ordningen gjør altså at de internasjonale oljegigantene i Norge knapt nok borer letebrønner fordi de blir sittende igjen med for lite når særskatten er betalt, mener Hans Henrik Ramm i Ramm Kommunikasjon.

Lite igjen
- Denne særskatten gjør at selskapene bare får stå for en svært liten del av den samlede investeringen over prosjektets levetid, siden staten i praksis investerer resten. Det kan være en fordel for små selskaper som er kapitalbegrenset, men generelt er det en ulempe, fordi selv høy relativ kapitalavkastning gir et dårlig resultat regnet i kroner, sier Ramm til DN Energi.

Borer ikke der verdiene forventeså være
De store internasjonale oljeselskapene har økonomisk ryggrad og vilje til å bore letebrønner i nordområdene, for det er der de store uoppdagede reservene forventes å finnes. Disse selskapene er mer interessert i å ta en større økonomisk risiko og sitte igjen med mer av overskuddet enn de gjør i dag.

- Årsaken er at de uansett har ansvaret for å fremskaffe kunnskap og bruke organisasjonen sin på 100 prosent av prosjektet. Kunnskap og organisasjon har en alternativ verdi, fordi de kan brukes andre steder der man tillates å ta en større del av investeringen. Det er stor forskjell mellom å investere 100 kroner og få 15 kroner i avkastning, og å investere 1000 kroner og få 150 kroner tilbake, når man har nok kapital og må gjøre den samme krevende jobben uansett, sier Ramm videre.

- En hemsko
At de store oljeselskapene er lunkne til norsk sokkel, er tydelig utfra interessen for de siste lisensrundene og antall letebrønner de borer. Fersk statistikk viser dette tydelig:

Les mer om det her: Oljegigantene sitter på gjerdet

Leteaktiviteten på norsk sokkel er fullstendig dominert av StatoilHydro og de mindre oljeselskapene.

De store internasjonale oljegigantene derimot er i stor grad fraværende.

De mindre selskapene borer for det meste letebrønner i modne områder av Nordsjøen, der sjansen for å gjøre funn er forholdsvis høy, men sjansene for å gjøre større funn er liten. Det er viktig å gjøre større funn på norsk sektor, det har ikke blitt gjort på over ti år.

Oljegigantene kan forsvinne
- De store oljeselskapene er tålmodige og har langsiktige horisonter, men dersom de ikke slipper til i nordområdene og kanskje ikke får et for dem bedre skatteregime, kan vi risikere at de forsvinner ut av Norge, advarer Ramm.

Han foreslår også en løsning å problemet som ikke vil redusere skattesatsen på 78 prosent.

- Det er bedre å innføre et bunnfradrag mot særskatt, som reflekterer prosjektets vanskelighetsgrad og dermed beskytter verdien av å bruke kunnskap og organisasjon. Idag har vi "one size fits all", som er nokså meningsløst når vi har prosjekter som er så forskjellige som grunt vann i Nordsjøen og grensesprengende prosjekter på superdypt vann og arktiske forhold langt fra eksisterende infrastruktur. Hvis vi vil at det skal letes mer i våre egne frontområder også under middels og lavere oljepriser må vi finne på noe lignende, fremholder Ramm.

Hva mener du om Norges oljeskatt? Diskuter saken!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.