Hittil i år har det blitt ferdigstilt 23 letebrønner på norsk sokkel.

Rekordhøye 21 brønner påviste hydrokarboner, men en sammenligning med de funnene som ble gjort på 1970- og 1980-tallet viser med all mulig tydelighet hvor små disse nye funnene er.

En slik sammeligning viser også hvor viktige de gamle elefant-funnene fortsatt er, og vil være, for olje-Norge.

Les om de nye funnene her:Rekordmange funn i Nordsjøen

Sveinung Sletten, som er informasjonssjef i Petoro, har fulgt oljebransjen i mange år og sett bransjen endre seg dramatisk. Han begynte i Rogalands Avis i 1979, da industrien var ganske ny, og han dekket den gang det aller største av de norske funnene.

100 ganger større funn før
Sletten mener 1970/80-tallet var en interessant tid for norsk oljebransje. Det var den han kaller for en pionertid på mange måter for en norsk bransje tok i denne tiden tak i teknologien og utviklet egen kompetanse både under vann og innen produksjon av plattformer.

- Jeg husker godt følelse av å være en liten og grønn karmøybu, da jeg i forbindelse med Troll-funnet i 1979 ba om en prat – og så viste det seg at hele ledelsen i Shells avdeling i Stavanger satt klar for å bli intervjuet. De var klar over at dette var et svært funn. Dengang gjorde man funn som besto av milliarder fat. Funn vi i dag synes er interessante, kan være både ti og hundre ganger mindre, sier han.

-Puttel
Sletten sier videre at at de på 1980-tallet syntes Statfjord-satellittene var noe smått "puttel". Men satelittene øst og nord var til sammen i størrelsesorden 500 millioner fat. Hadde vi i dag gjort et funn i denne størrelsesorden, ville vi gått i taket av begeistring, sier han.

For å ta den helt store kontrasten: Troll inneholdt opprinnelig 10 milliarder fat oljeekvivalenter, mens feltet Yttergryta som ble påvist i 2007 og kom i produksjon tidlig dette året, bare inneholder 14 millioner fat oljeekvivalenter.

Historisk oversikt:

Tabellen viser tydelig at de virkelig store funnene ble gjort på 1970-tallet. Merk at denne tabellen ikke er ment å være fullstendig, men ment som en illustrasjon over forskjellen i funnstørrelser.

- Fantastisk utvikling
Sletten advarer mot svartsyn. Han vil heller rette oppmerksomheten mot økt lønnsomhet enn mot fordums storhet:

- Det er fantastisk at man greier å få til en lønnsom utbygging av slike småfunn, sier han. Det er også imponerende at industrien i dag greier å bygge ut Goliat med en selvstendig plattformløsning langt nord i Brentshavet. Volummessig kan dette feltet sammenlignes med en av Statfjord-sattelittene på 1980-tallet - og som hadde fordelen av nærhet til eksisterende felt og transportsystem.

Han sammenlikner norsk oljeindustri med et epletre: Vi nå har plukket de eplene som var lette å få tak i. Nå er det de eplene som er vanskelige å få tak i som skal plukkes. For at det skal være mulig, er det viktig at norsk ungdom skaffer seg riktig kompetanse og at selskapene tar fatt i dette. Han maner også til forsiktighet i omtale av oljen som et problem.

- Det er mer konstruktivt å se på mulighetene oljebransjen byr på. Verden – og ikke minst den fattige delen av den – trenger energi. Olje og gass vil være de viktigste energikildene i mange tiår fremover. Norsk oljeproduksjon er den minst miljøbelastende i verden. For øvrig tror jeg mange har vanskelig for å fatte hvor store verdier oljeindustrien skaper i Norge. Dette er Norges viktigste bransje, minner han om.


Les mer om det her: 177.000 vindmøller for å erstatte oljen

To hovedutfordringer
Sletten peker på to hovedutfordringer for olje-Norge. Den ene er å lete og finne nye store felt, blant annet i de vanskelige men lovende dypvannsområdene i Norskehavet samt i Barentshavet. Den andre er å øke utvinningen fra og omkring eksisterende felt. Han peker på at vi nå får til ting som for ikke lenge siden var utopi.

Nanoteknologi kan gi milliarder
Petoro er stor eier i de fleste gamle storfunnene og naturlig nok opptatt av å få ut mest mulig. I henhold til de opprinnelige planene, skulle flere av disse feltene vært stengt ned nå, men med ny teknologi har levetiden blitt vesentlig forlenget.

Sletten peker på nanoteknologi innen vanninjisering som et eksempel: Man har lenge injisert sjøvann inn i reservoarene for å få ut mer olje. Denne nye metoden går ut på å sende ned nanopartikler sammen med injeksjonsvannet. Disse partiklene er programmert til å ”poppe” opp når de møter gitte temperaturer. På den måten blokkeres tilfeldig vanngjennomstrømming i et gitt reservoar og vannet dirigere dit det vil gjøre mest nytte. Dette kan gi millioner av tilleggsfat.

Et eksempel fra Ekofisk, viser at dersom man kan øke utvinningen med skarve to prosent, vil det tilsvare hele reservene i Goliat-feltet som Eni skal bygge ut i Barentshavet for 28 milliarder kroner.

Dette er Petoro: