Nye oljeselskaper har hittil vært lite villige til å satse i nord, der de store rikdommene forventes å finnes. Satsing i nord medfører imidlertid stor finansiell risiko og forholdsvis liten sjanse for å gjøre funn.
Nå kommer nykommerne
Derfor har nordområdene vært forbeholdt de store selskapene med finansielle muskler til å takle både tørre brønner - som det har vært mange av - og langsiktighet i tilfelle funn. Det vil som oftest ta rundt ti år å bygge ut et funn.
Lundin, BG, Hess Chevron og Petro-Canada har alle blitt tildelt operatørskap i lisenser i Norskehavet i den siste lisensrunden, mens Gdf Suez, BG og Omv har blitt tildelt lisenser i Barentshavet.
Arbeidet er i gang
Norgessjefen i BG Norge, Petter Myhre sier til DN Energi at de har begynt arbeidet med å kartlegge områdene de fikk tildelt i siste lisensrunde:
- Vi fikk et operatørskap i Barentshavet og et operatørskap på dypt vann i Norskehavet i 20. lisensrunde. Lisensen vi fikk i Norskehavet inneholder et prospekt vi har kalt for Gullris og Samson Dome som er et funn gjort i 1988, sier Myhre, og legger til at de allerede er i gang med en ny runde seismikkinnsamling bare få måneder etter tildelingen 30. april.
Myhre bekrefter at dette arbeidet tok til for et par uker siden og at de både i fjor og forfjor gjennomførte flere runder med seismikkinnsamling i Norskehavet og at de nå jobber med å tolke og bearbeide disse dataene. Han vil imidlertid ikke si noe om når eller hvor de første brønnene de skal bore kommer, men han bekrefter at moderselskapet er en langsiktig eier og vil ha nødvendig tålmodighet til satsingen i nord:
- Vi har en langsiktig eier. Det er typisk at det tar lang tid å bygge ut et større funn. Dette er en langsiktig bransje, og ting tar tid. Vi i BG har valgt å bygge oss opp organisk gjennom leting og funn.
Han er også opptatt av at det er viktig å skille mellom de nye selskapene, for begrepet "oljemygg" kan være svært misvisende:
- BG er et at de ti største selskapene på London Børs, sier Myhre.
Centrica gjør endringer
Centrica har nylig sluttet en avtale med Lundin Petroleum og overtatt 15 prosent av Nordsjø-blokken 25/5. Samtidig gjorde Centrica en avtale med North Energy om å redusere sin eierinteresse Norskehavs-blokken 6506/12 på Haltenbanken. North vil ta over 12 prosent av lisensen, mens Centrica sitter igjen med 28 prosent. Centrica vil som operatør bore en letebrønn her i 2010.
Det gjør også Aker...
Aker Exploration har blitt enige med oljeselskapet Chevron Norge om kjøp av 12,5 prosent av PL 283 i Norskehavet. Dette området av norsk sokkel regnes som lite utforsket, og kan inneholde store olje- og gassreserver.
Avtalen med Chevron Norge innebærer at Aker Exploration overtar selskapets eierandel på 12,5 prosent i lisensen og vil etter transaksjonen sitte på 25 prosent eierandel. Lisensoperatøren er Statoil.
...og Det norske
Det norske boret nylig en tørr brønn i Norskehavet, men selskapet har fortsatt offensive boreplaner i dette området.
Les om det her:Tørr brønn for Det norske
Selskapet skal bore fire nye letebrønner i rask rekkefølge de neste seks til sju månedene. De er: Geitfjellet i PL 321 som ligger utenfor Trøndelag, Fongen i PL380, Trolla i PL483S og Frusalen i PL476. Samtlige av disse prospektene er forholdsvis nære eksisterende infrastruktur.
Resultatet av 20. lisensrunde
34 selskaper fikk tilbud om andeler i utvinningstillatelser, og 15 selskaper fikk tilbud om operatørskap i 20. konsesjonsrunde.
Til sammen 46 selskaper søkte på utvinningstillatelser i denne runden, som omfattet 79 blokker i Barentshavet og Norskehavet.
Bakgrunnen:
Norske myndigheter iverksatte en internasjonal kampanje for endel år tilbake for å tiltrekke seg nye oljeselskaper til Norge. Det bar frukter, og Norge har i dag en hel skog av nye selskaper. Mange har lurt på hvor stor nytteverdi dette hadde, for samtlige selskaper satset på modne områder i Nordsjøen for det innebar minst økonomisk risiko, men også liten sjanse for å gjøre større funn.
Norske nordområder er forholdsvis jomfruelige, og det behøves satsing her i form av letebrønner. Det er flere grunner til at satsing i nord kan bety vinn eller forsvinn for oljeselskaper uten langsiktig finansiell styrke: For det første regnes funnsannsynligheten her gjerne mellom ti og 20 prosent. Dernest er noen områder på dypt vann, og det krever moderne rigger, som er dyre å leie.
I tillegg er det lite infrastruktur i nordområdene. I Nordsjøen finnes mange plattformer og rørledninger, og den vanligste utbyggingsformen nå er små undervannskompletterte brønner knyttet til nærliggende plattformer. I Norskehavet og Barentshavet finnes som oftest ikke slike opsjoner, så dersom man gjør et funn som skal bygges ut, kreves det gjerne komplett ny infrastruktur i form av plattform og rørledning. Dette er kostbart, og kun store funn kan forsvare en slik satsing.
Samtidig er det svært viktig for olje-Norge at det bores brønner her, for det meste av det som gjøres av funn i Nordsjøen kun er småfunn:
Les om funnraten hittil i år:Rekordmange funn i Nordsjøen
Ikke for hvem som helst
En gjennomgang av hvem som fikk hva i den 20. lisensrunden som forelå 30. april i år, viser at nå kommer nykommerne for fullt - også i nord. Det er imidlertid ikke hvemsomhelst som er representert. Samtlige nykommere i denne sammenheng er selskaper med store moderselskaper i utlandet. Unntaket er det nord-norske selskapet North Energy, som har en rekke lokale investorer med lang tidshorisont. North Energy fikk i denne lisensrunden et operatørskap i Norskehavet. Ellers er listen dominert av navn med selskaper som er store i utlandet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.