Tirsdag 27. mars 2001 ga statsminister Jens Stoltenberg klarsignal til å informere de andre statsrådene i regjeringen om at det to dager senere ville bli et ekstraordinært statsråd. For regjeringens medlemmer kom beskjeden overraskende: Var det noen i regjeringen som skulle byttes ut?
Ekstraordinært statsråd brukes oftest når statsministeren vil bytte ut statsråder, men denne gangen var det noe helt annet Stoltenberg ville informere kongen om.
Arbeidet i det skjulte
Gjennom hele vinteren hadde Stoltenberg og kun et fåtall personer arbeidet med en hemmelig plan.
Arbeidet hadde foregått i det skjulte for å hindre lekkasjer. De fleste statsrådene var uvitende om arbeidet som ble gjort, det samme var sentralstyret i Arbeiderpartiet. Sensitive papirer ble håndnummerert og samlet inn igjen etter møtene for å hindre lekkasjer.
Stoltenbergs regjering følte stadig presset fra opposisjonen, og Frp i særdeleshet, om å bruke mer oljepenger, og det var kun få måneder før stortingsvalget.
Oljefesten begynte
Fra norsk sokkel strømmet det daglig ut nesten 3,4 millioner fat olje og landet sto foran en kraftig vekst i oljeinntektene. Oljeprisen hadde tredoblet seg på halvannet år og inntektene på statsbudsjettet for 2000 lå an til å bli 100 milliarder kroner høyere enn ventet. I mediene kom det stadig utspill om gode formål den uventede oljepengeflommen kunne brukes.
I det forestående valget var det lite ønskelig for Arbeiderpartiet å forsvare oljeinntektene, snakke om ansvarlighet og fremtidige generasjoner, mens opposisjonen kunne overby hverandre i lovnader om hva de ville bruke oljeinntektene på. Derfor hadde nøkkelpersoner ved Statsministerens kontor og finansdepartementet arbeidet frem en hemmelig plan som ble presentert i ekstraordinært statsråd torsdag 29. mars 2001.
Klokken ti samme formiddag ble det innkalt til pressekonferanse. Journalistene skrev et nytt ord i blokkene sine denne morgenen: Handlingsregelen.
Handlingsreglen, som Stoltenbergs utvalgte hadde brukt et halvt år på å utarbeide, gikk ut på at regjeringen ikke skulle røre pengene i Oljefondet. Istedet skulle man bruke oljepenger i takt med forventet realavkastning av Oljefondet, anslått til 4 prosent.
Les også: Lille julaften 1969 forandret livene våre
Jevn økning i oljepengene
Handlingsregelen skulle gi en forholdsvis jevn økning i bruken av oljeinntekter, fordelt over mange tiår fremover. Handlingsregelen ville også hindre at man får store endringer i oljepengebruken fra år til år, hvis oljepris eller oljeproduksjonen blir lavere eller høyere enn ventet.
Trodde man ihvertfall.
Eksperter regnet den gang ut at pengebruken ville øke med 6 milliarder kroner per år de første årene, fallende til tre milliarder kroner når man nærmet seg 2010.
Bommet grovt
Men handlingsregelen ble basert på en stor feilberegning.
Da handlingsregelen ble laget var oljeprisen rundt 30 dollar fatet. Dette anså Finansdepartementet som høyt, og så for seg at oljeprisen ville falle i årene fremover - helt ned til 17 dollar fatet fra 2010 og årene fremover. Det var en stor bommert.
At regjeringens eksperter kunne bomme så grovt må ses i sammenheng med at oljeprisen på det tidspunktet hadde tredoblet seg etter å ha duppet under 10 dollar fatet bare 18 måneder før.
Med den lave oljeprisen regjeringen så for seg, ville det tatt lang tid å bygge opp Oljefondet og fire prosent avkastning ville ikke utgjøre så alt for store summer de første årene.
Men på lang sikt, i årene 2020-2030 derimot ville fondet ha bygget seg tilstrekkelig opp til at de fire prosentene i avkastning ville utgjøre en betydelig sum. Dermed var man sikret en jevn innfasing av oljeinntektene og man ville ha rukket å bygge seg opp innen nye, store pensjonistkull vil utfordre folketrygden.
Men Finansdepartement feilberegnet grundig.
De rekordhøye oljeprisene de siste årene har gjort at oljefondet raskt har vokst seg til en størrelse ingen trodde var mulig da handlingsregelen ble laget. Dermed betyr fire prosent av oljefondet at regjeringen bruker oljepenger i hundremillion-klassen allerede nå, mange år før opprinnelig plan.
Et av hovedpoengene med handlingsregelen var at mesteparten av petroleumsinntektene skulle tilføres Oljefondet som dermed kan fortsette å bygge seg opp frem til pensjonsbølgen kommer. Men det skjer ikke lenger.
Til neste år bruker Stoltenberg-regjeringen opp to tredjedeler av landets oljeinntekter rett og slett fordi oljefondet er så stort i forhold til oljeinntektene.
Av ventede inntekter på 220 milliarder kroner settes kun 71 milliarder i Oljefondet, mesteparten av pengene - 149 milliarder - brukes opp.
Les økonomens vurdering av oljepengebruken: - Bruker langt mer enn forutsatt
700 milliarder brukt
Istedet for den jevne innfasingen av oljepenger i økonomien, har regjeringen til neste år brukt nesten 700 milliarder kroner av oljeformuen siden handlingsregelen ble innført. Det får store konsekvenser på oljefondet på sikt fordi oljeinntektene blir brukt istedet for å overføres oljefondet.
- Dersom vi bruker 1 krone mindre i dag, vil vi med 4 prosent realavkastning kunne bruke 3 kroner mer om 30 år, som finansminister Kristin Halvorsen formulerte det i en tale i 2006.
Bryter regelen
Det hjelper heller ikke at begrensningen på fire prosent som skal tilsvare avkastningen på fondet og dermed sikre at man ikke bruker av selve formuen, brytes oftere enn den overholdes. Allerede første året handlingsregelen ble innført, brøt man mot fire prosent-regelen og brukte mer penger enn forutsatt. Og det fortsatte i år etter år.
2002 var det første året hvor handlingsregelen gjaldt, og da hoppet oljepengebruken til 40 milliarder kroner fra 23 milliarder året før. Det var mer enn fire prosent-regelen, men det ble begrunnet med at det var lov fordi Norge var i en lavkonjunktur.
Men merforbruket var ikke akkurat noe engangstilfelle. I 2006 konkluderte finansminister Kristin Halvorsen at det i de fire første årene etter handlingsregelen ble brukt 220 milliarder oljekroner - rundt 90 milliarder mer enn den forventede avkastningen i fondet.
Oljeforbruket økte fra 20 til 40, 50, 60, 70 milliarder kroner i året før pengebruken tok helt av når finanskrisen traff.
I 2009 bruker regjeringen 134 milliarder kroner av oljeinntektene og i 2010 legger Stoltenberg-regjeringen opp til å bruke 148,5 milliarder ekstra oljekroner.
Denne saken er en del av DN.nos serie "Olje-Norge i krise". Se flere saker i boksen oppe til høyre.
Les også:
Norges oljeproduksjon stuper
Stoltenberg:
- Et usikkert år
Diskutér saken under!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.