Fredag overleverte Statoil sin egen granskingsrapport til Petroleumstilsynet etter at store problemer under boringen av en brønn på Gullfaks C-feltet i mai kulminterte med en gassutblåsning og evakuering av plattformen. Den alvorlige hendelsen har klare likhetstrekk med hva som samtidig utspilte seg i Mexicogulfen.
Den 20 april i år startet BPs 87 dager lange mareritt da selskapet mistet kontrollen over Macondo-brønnen i Mexicogulfen. Under boringen påtraff BP helt uventet en lomme av naturgass. Gassen strømmet ukontrollert opp i brønnen og på grunn av sviktende sikkerhetsbarrierer, nådde gassen hele veien fra reservoaret til Transoceans borerigg Deepwater Horizon.
Utblåsningen ble katastrofal da en gnist på plattformdekket var nok til at gassen eksploderte og hele riggen sto i brann. 11 mennesker mistet livet og 17 personer ble skadet i ulykken som skulle bli verdens største oljekatastrofe etter at brønnen spydde ut olje i 87 dager før BP fikk drept brønnen.
Tilfeldigheter gjorde at løsmasser i forbindelse med boringen tettet hullet hvor gassen lekket ut.
Gass-sky på plattformen
Under én måned etter eksplosjonen i Mexicogulfen, den 19. mai, opplevde Statoils Gullfaks-felt i Nordsjøen mye av det samme. Under boring av brønnen C-06 opplevde Statoil oljeselskapenes verste mareritt - brønnspark og påfølgende utblåsning. Statoil mistet kontrollen over brønnen.
På grunn av et hull i et foringsrør mistet Statoil alle sikkerhetsbarrierer og naturgass strømmet ukontrollert opp mot overflaten. Den eksplosive gassen nådde hele veien til plattformdekket. Utblåsningen var et faktum.
Statoil skriver i rapporten at gass-skyen på deler av plattformen oppnådde en brennbar konsentrasjon. Den enorme Gullfaks C-plattformen var dermed kun en gnist unna et et potensielt branninferno.
Statoil skriver at en mulig antennelse av gass-skyen kunne gitt alvorlige konsekvenser, men antar at sannsynligheten for antennelse var på under 1 prosent.
Evakuert
Utblåsningen førte til at produksjonen ble stengt ned og store deler av mannskapet ble evakuert. De kom ikke tilbake før lang tid senere. Det tok Statoil to måneder å få kontroll på brønnen.
- Situasjonen med brønn C-06 på Gullfaks C-plattformen i Nordsjøen var en alvorlig hendelse med et stort risikopotensial. Det er viktig at vi tar lærdom av dette, sier Øystein Michelsen, konserndirektør for Undersøkelse og produksjon Norge
Store mangler
Statoils granskingsrapport gir knusende kritikk av hvordan Statoil taklet den livsfarlige situasjonen. Ordet mangelfull er brukt 34 ganger.
Granskingsrapporten peker på mangelfull planlegging av boring, mangelfulle risikovurderinger før og under boringen og at personene som utførte boringen manglet kjennskap til krav ved boringen og kompetanse for den typen (MPD) boring som ble gjennomført.
Granskingsrapporten foreslår 18 forbedringer i en tiltaksplan for å bedre Statoils boreoperasjoner.
– Granskingsgruppens konklusjoner og anbefalinger vil bli fulgt opp. Vi vil gjøre vårt ytterste for å formidle læring og dele erf#229er fra denne hendelsen. Dermed kan vi bidra til å redusere risikoen ved våre boreoperasjoner ytterligere, sier Michelsen.
Foregikk i flere uker
Utblåsningen på Gullfaks C utviklet seg over lang tid. Trykket i brønnen hadde økt i flere uker før hendelsen, uten at Statoil oppdaget hva som var i ferd med å skje.
I den intern granskingsrapporten Statoil sendte til Petroleumstilsynet fredag, skriver Statoil at både mannskapet på plattformen og landorganisasjonen hadde problemer med å forstå og håndtere den komplekse hendelsen det første døgnet.
Tilfeldigheter
Statoil skriver i granskingsrapporten at det bare var tilfeldigheter som gjorde at ikke utblåsningen ble langt verre. Tilfeldigheter gjorde nemlig at løsmasser i forbindelse med boringen tettet hullet hvor gassen lekket ut.
- Dersom ringrommet ikke hadde tettet seg, kunne dette medført undergrunnsutblåsning, skriver Statoil i rapporten. Da kunne Statoil stått overfor samme problem med en løpsk brønn som BP opplevde i Mexicogulfen.
Rapporten ble oversendt myndighetene over én måned etter opprinnelig plan. Etter det DN.no kjenner til skal Statoil-ledelsen ha fått overlevert rapporten allerede i slutten av september, men valgte å sende den tilbake til Statoils egen granskingsgruppe fordi den blant annet var for kritisk i enkelte formuleringer.
Gransket ikke brønnspark
Utblåsningen på Gullfaks kunne vært unngått for allerede den 28. desember året før da boringen av brønnen begynte, opplevde Statoil et brønnspark ved at gass ukontrollert strømmet inn i borehullet. Selv om brønnsparket blir rapportert inn som den alvorligste type hendelse, ignorerer Statoil kravet til gransking.
"28.12 blir hendelsen klassifisert til alvorlighetsgrad Rød nivå 1 (Faktisk), men blir likevel ikke gransket iht gjeldende krav til gransking. Hendelsen klassifiseres som kvalitetsmessig rød og HMS-messig gul. Det gjennomføres dybdestudie av hendelsen", skriver Statoil i rapporten.
Milliardtap
DN.no har i en serie artikler skrevet om sikkerhetssituasjonen på Statoils plattformer. Flere offshore-ansatte uttrykker frykt for å jobbe offshore fordi Statoil henger kraftig etter i vedlikeholdet av sikkerhetskritisk utstyr og bekymringsmeldinger fra ansatte ikke blir fulgt opp. Flere Statoil-ansatte har også sagt til DN.no at det har bredt seg en ukultur i Statoil hvor man ikke lenger sier fra om kritikkverdige forhold av frykt for represalier.
Produksjonen på plattformen ble stengt ned i nesten to måneder og medførte et samlet produksjonstap på 1084 millioner kroner, mens estimerte andre økonomiske tap ble på 677 millioner kroner, opplyser Statoil.
Her kan du lese hele granskningsrapporten (ekstern lenke).
Les også: Statoils farligste plattformer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.