- Vi er en del av nedbørsbeltet, sier Eystein Jansen, leder av Bjerknessenteret og peker på et bilde av utviklingen i nedbør ved forskjellige utslippsscenarier frem mot år 2100.
- Utviklingen er i takt med det vi ser allerede. Det blir våtere - dette er bare en videreføring av trenden, sier Jansen.
Bjerknessenteret har også hatt hovedansvaret for den norske klimamodellen som har bidratt med globale fremskrivninger til FNs klimarapport. Før presentasjonen har senteret gått gjennom konsekvensene vi nå vet at klimaendringene har hatt og kan få for Norge.
- Man kan si at Trondheim vil få Oslo-klima. Det er et bilde på den endringen vi kan vente oss, sier Jansen.
Ekstremvær
Det er en klar trend med flere ekstreme nedbørshendelser. Basert på målinger fra de meteorologiske stasjonene i Norge ses en økning i antall ekstreme nedbørshendelser på mellom 25-35 prosent siste 100 år. Forandringen har vært spesielt kraftige de siste 30 årene og økningen sees over hele landet med de største utslagene på Vestlandet, konkluderer Bjerknessenteret.
- Det viktigste budskapet i rapporten til politikerne er at vi har svært kort tid for å få tiltak som reduserer utslippene. Om ikke det skjer løper vi en svært høy risiko, og etterlater vi fremtidige generasjoner med en planet i stadig endring som det blir vanskelig å tilpasse seg til, påpeker Jansen.
Fra starten på forrige århundre og frem til i dag har observert årlig nedbør økt med rundt 19 prosent i Norge. I antall millimeter er det Vestlandet som har fått den største økningen. Her har noen områder hatt en økning på over 500 millimeter, altså en halvmeter, siden år 1900.
Økningen skyldes både flere dager med nedbør og mer intens nedbør, men nedbørsøkningen er minst om sommeren.
Det er gjort mye arbeid på ekstremvær i forskningsmiljøene de siste årene, og i en del tilfeller har man klart å påvise en årsak i menneskeskapte klimaendringer.
- For ekstremt nedbør i Europa og Nord-Amerika kan man nå si det. For tropiske stormer har man ikke klart å se en slik klar sammenheng, sa Jansen på dagens pressekonferanse.
Les også: Kan bevise at Sandy var en klimaeffekt
Mye varmere i nordnorge
For en middels utviklingsbane av temperaturen viser de fleste globale modellene en oppvarming på rundt to grader i 2050. De regionale klimamodellene som brukes for å fremskrive temperatur for Norge er samstemte: I en verden med to graders gjennomsnittlig oppvarming, beregnes det store regionale forskjeller i temperaturøkning i Norge. Finnmark kan få en temperaturstigning opp mot 4 grader om vinteren, sammenlignet med tidsrommet 1971-2000. Minst oppvarming er ventet på Vestlandet, med vintertemperaturer som kan ligge rundt 1,5 grader høyere enn for 1971-2000.
Om sommeren beregnes en temperaturøkning på mellom 2 og 3 grader de fleste steder, med en tendens til noe sterkere oppvarming i nord.
- Disse fremskrivningene er basert på et pågående arbeid, og resultatene må derfor sees på som foreløpige, men de er i tråd med tidligere resultater for Norge, skriver Bjerknessenteret.
Heller ikke årsakene til det skiftende været er forstått fullt ut, skriver forskerne. Været i Norge varierer mye fra år til år og fra tiår til tiår. Dette skyldes at Norge ligger i et området der kaldluft fra nord og varmluft fra sør møtes. Små variasjoner i «møtested» kan skape store naturlige svingninger i været som på kort sikt kan «overdøve» den menneskeskapte oppvarmingen. I enkelte år dannes det for eksempel høytrykk over Nordvest-Europa, som skaper kalde vintre hos oss, mens vi andre vintre får inn lavtrykk etter lavtrykk.
Les også om FNs femte klimarapport i dag:
- Det siste tiåret er det varmeste noensinne
- Viktig at land som Norge viser vei
Norge med tung labb på FNs nye klimarapport
-Et varsku til regjeringsforhandlerne (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.